Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her bistår de i Norge for første gang

For første gang i organisasjonens historie bistår Leger Uten Grenser på norsk jord.

BISTÅR: For første gang bistår Leger Uten Grenser på norsk jord. Ved Bærum sykehus er de nå en del av beredskapsledelsen i forbindelse med coronapandemien. F.v: Klinikksjef Jardar Hals, anestesilege Monica Thallinger og Leger Uten Grensers logistiker Alexander Buchamnn fotografert på utsiden av Bærum sykehus. 



Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BISTÅR: For første gang bistår Leger Uten Grenser på norsk jord. Ved Bærum sykehus er de nå en del av beredskapsledelsen i forbindelse med coronapandemien. F.v: Klinikksjef Jardar Hals, anestesilege Monica Thallinger og Leger Uten Grensers logistiker Alexander Buchamnn fotografert på utsiden av Bærum sykehus. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Unnskyld? Hallo? Hallo? Dere må komme hit.

Selv ikke forhåndsklarerte, med Dagbladet-skiltet i hånda og med beredskapsledelsen som sidemann unnslipper vi sikkerhetsvaktenes kontroll ved inngangen til Bærum sykehus.

Alle skal kartlegges for potensiell coronasmitte.

- Det tar litt tid for alle å venne seg til. Men man ser i alle fall at det er strengt, og det er veldig bra, sier Alexander Buchmann.

Trønderen er til daglig HR-sjef for Leger uten grenser i USA, og har mangeårig erfaring som nødhjelpskoordinator på blant annet Filippinene, i Sør-Sudan og i Syria.

De siste ukene har arbeidsstedet vært Bærum sykehus.

Bistår i planleggingen

De fleste av oss assosierer den uavhengige humanitære organisasjonen Leger uten grenser (MSF) med nødhjelpsarbeid i kriserammede områder. Det norske kontoret ble opprettet i 1996, men har aldri før bistått ved krise i Norge.

BISTÅR I KRISER: Alexander Buchmann er vant med å håndtere krisearbeid. Her er han avbildet i Idlib, Syria i 2013. Foto: Leger Uten Grenser
BISTÅR I KRISER: Alexander Buchmann er vant med å håndtere krisearbeid. Her er han avbildet i Idlib, Syria i 2013. Foto: Leger Uten Grenser Vis mer

Det var før coronapandemien.

De siste to ukene har Buchmann en del av beredskapstemaet ved Bærum sykehus i forbindelse med Covid-19 utbruddet.

Klinikkdirektør ved Bærum sykehus, Jardar Hals, forklarer til Dagbladet at sykehuset har meget kompetente ansatte og ledere, og som så mange andre hadde de i utgangspunktet tiltro til at egne beredskapsplaner var gode nok til å håndtere situasjoner som det Norge nå står overfor.

FØR OG ETTER: Slik ser kinesiske byer vanligvis ut på denne tiden av året, men nå har noe skjedd. Video: CNN. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Likevel valgte ledelsen å si ja til samarbeidet med Leger uten grenser.

Det er barne- og anestesilege Monica Thallinger som er sykehusets link til den humanitære organisasjonen. I dag er hun ansatt ved Bærum sykehus, men har mange feltoppdrag for Leger uten grenser bak seg. Blant annet med Ebola-respons i Sierra Leone.

- Vi skjønte at hun hadde en erfaring og en kompetanse som var verdt å ta med seg inn i denne ekstraordinære situasjonen, sier klinikkdirektøren til Dagbladet.

- Monica Thallinger hadde sine kontakter inn i Leger uten grenser og foreslo at sykehuset skulle ta et møte med Buchmann. Vi skjønte ganske raskt at de hadde mye fornuftig å komme med, etter å ha jobbet med epidemi-situasjoner mange ganger før, og som vi burde ta med oss her.

ØNSKET BIDRAG: Til tross for egne, gode beredskapsplaner, er klinikksjef jardar Hals klar på at det ville vært uklokt ikke å benytte seg av råd fra de som har førstehånds erfaring med epidemier. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet
ØNSKET BIDRAG: Til tross for egne, gode beredskapsplaner, er klinikksjef jardar Hals klar på at det ville vært uklokt ikke å benytte seg av råd fra de som har førstehånds erfaring med epidemier. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet Vis mer

Nettopp erfaring fra krisearbeid gjør at Thallinger var bevisst enkelte utfordringer som kan oppstå i kriser vi nå står i.

- Jeg ser mange likheter mellom situasjonen som utspiller seg her hjemme og det jeg har opplevd ute med feltarbeid, sier Thallinger til Dagbladet og fortsetter:

- Det å skulle omstille seg raskt til en ny og usikker situasjon, krever et åpent sinn, fleksibilitet, innovasjon og handlekraft. Det krever mot til å stå i situasjonen som kommer nå. Det håper jeg å kunne hjelpe mine kolleger med, for å yte best mulig for alle pasientene vi skal behandle.

ØNSKET RÅD: Erfaring fra krisearbeid, gjorde at Monica Thallinger så behovet for eksternt bidrag når sykehuset skulle planlegge for coronapandemien. Her er hun avbildet i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Leger Uten Grenser.
ØNSKET RÅD: Erfaring fra krisearbeid, gjorde at Monica Thallinger så behovet for eksternt bidrag når sykehuset skulle planlegge for coronapandemien. Her er hun avbildet i Den sentralafrikanske republikk. Foto: Leger Uten Grenser. Vis mer

I flere europeiske land

Foruten arbeidet ved Bærum sykehus bidrar nå også Leger uten grenser for første gang i Belgia, Sveits, Italia og Spania. Det er første gang at organisasjonen bidrar i samarbeid med helsevesen og sykehus i så mange europeiske land på én gang.

Alexander Buchmann var i Norge av private årsaker da coronakrisen rammet, og hadde derfor anledning til å være en del av beredskapsteamet ved Bærum sykehus.

- Kriser som dette kan ikke løses med de verktøyene man bruker i «fredstid», og har man aldri tatt i bruk andre verktøy, kjenner man heller ikke til dem. Da må man tenke utenfor boksen, og det er det Bærum sykehus har vært modige og innovative nok til å gjøre sammen med oss. Vi kom ikke til dem med noen fasit, men med et forslag til en modell. En måte å jobbe og tenke på, forklarer Buchmann.

VIL GRÅTE: Luca Lorini leder intensivavdelingen ved et av de største sykehusene i den italienske byen Bergamo, her deler han bilder fra innsiden av sykehuset. Bilder fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Foruten Buchmann består beredskapsgruppen av sykehusets egne ansatte som er frigjort for å jobbe med beredskapsplanleggingen:

En intensivsykepleier, en akuttmedisinsk sykepleier, en lege i spesialisering i akutt- og mottaksmedisin, en ortoped med forsvarsbakgrunn, samt anestesilege Monica Thallinger. Fagsjef medisin, Anders Debes, og klinikksjef Jardar Hals leder arbeidet fra staben, i tillegg til at ledergruppen ved Bærum sykehus er en del av beredskapsledelsen.

- Vi liker også å tro at vi er gode på å tenke utafor boksen. Det er sånn vi har bygget dette sykehuset og sånn vi har fått de resultatene vi har. Men når vi da får mulighet til å få hjelp av noen som har et slikt arbeid som en hovedbeskjeftigelse, så er det en svært verdifull tilførsel, sier Hals.

BRED ERFARING: Monica Thallinger er barnelege, og er nå i spesialisering som anestesilege. Her arbeider hun i Afghanistan. Foto: Leger Uten Grenser
BRED ERFARING: Monica Thallinger er barnelege, og er nå i spesialisering som anestesilege. Her arbeider hun i Afghanistan. Foto: Leger Uten Grenser Vis mer

- Like meningsfylt

Sammen med Akershus universitetssykehus er Bærum sykehus blant sykehusene i landet som har hatt størst pågang av Covid-19-pasienter.

Flere telt er satt opp på utsida av sykehuset, og flere avdelinger er opprettet for å ivareta Covid-19-pasientene.

Beredskapsgruppa forbereder i samarbeid med sykehusledelsen de ulike beredskapsnivåene i detalj, noe som gir sykehuset bedre forutsetninger for å takle uforutsigbare situasjoner.

«Worst case»-scenarioene tar utgangspunkt i FHIs scenarioer, men går også enda lenger.

Scenarioene krever store omkalfatringer ved sykehuset. For å unngå smittespredning, for å beskytte spesielt sårbare pasientgrupper ved sykehuset fra coronasmitte, men også for å bevare normal sykehusdrift.

For å få til dette har blant annet Bærum sykehus ved Vestre Viken inngått et samarbeid med det private sykehuset Martina Hansens hospital hva gjelder både pasientgrupper og utveksling av personell.

På spørsmål om hvordan det er å jobbe i Norge sammenliknet med land organisasjonen vanligvis opererer i, forklarer Buchmann at overraskende mye kan sammenliknes. Strukturene i helsemyndighetene er eksempel på det.

Men lokale myndigheter og Verdens helseorganisasjon er nå byttet ut med norske helsemyndigheter og FHI.

MYE TIL FELLES: Selv om Buchmann er vant ti lå jobbe i land med svært mangelfulle helsevesener, opplever han ellers at arbeidet går mye i det samme. Her er han i Filippinene i 2014. Foto: Leger Uten Grenser
MYE TIL FELLES: Selv om Buchmann er vant ti lå jobbe i land med svært mangelfulle helsevesener, opplever han ellers at arbeidet går mye i det samme. Her er han i Filippinene i 2014. Foto: Leger Uten Grenser Vis mer

- Heldigvis har jo Norge et svært velfungerende helsevesen, så denne delen trenger vi ikke gå inn med. Men ellers jobber vi mye på samme måte, forklarer Buchmann.

- På et personlig nivå er dette ganske surrealistisk. Vanligvis har jeg 35 timers reisevei. Nå kan jeg sette meg i en bil fra bilkollektivet og kjøre til jobb på under 30 minutter. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gjøre dette, men det føles like meningsfylt.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!