Her ble Muhammed-tegningene storpolitikk

Under dette møtet i Mekka ble de danske karikaturtegningene satt på den politiske dagsorden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no) Etter møtet blant 57 muslimske land i den hellige byen Mekka i desember, ble den offentlige fordømmelsen av Jyllands-Postens Muhammed-tegninger bragt opp på regjeringsnivå i mange arabiske land, skriver New York Times Beirut-korrespondent Hassan M. Fattah.

Som Dagbladet.no tidligere har skrevet, startet protestene blant danske muslimer som følte at tegningene krenket profeten Muhammed allerede i oktober. De danske muslimene forsøkte gjennom arabiske ambassadører i Danmark å få regjeringen på banen. Men statsminister Anders Fogh Rasmussen nektet å møte ambassadørene.

- Vi ble ikke hørt i Danmark. Verken politikere eller Jyllands-Posten ville høre på oss. Derfor måtte vi ta vår sak til Midtøsten, sa imamen Ahmed Akkari til Dagbladet.no tidligere denne uken.

Den 28 år gamle dansk-libaneseren er talsmann for Den europeiske komitéen til forsvar av profetens ære, som representerer 27 danske organsiasjoner.

Dansk delegasjon

Tidlig i desember sendte gruppen en delegasjon til Kairo for å møte stormufti Muhammad Sayid Tantawy, lederen for Den arabiske liga Amr Moussa og utenriksminister Ahmed Aboul Gheit.

Med seg i bagasjen hadde delegasjonen en 43 siders rapport, som i danske medier er blitt anklaget for å fremstille saken i feil lys.

Blant annet inneholdt rapporten inneholdt flere bilder som ikke var publisert i Jyllands-Posten. Akkari har sagt at dette var tegninger som ble sendt danske muslimer epost som en del av den hetsen som oppstod etter publiseringen i Jyllands-Posten.

MUSLIMSK TOPPMØTE: 8. desember i fjor møttes islamske statsledere i Mekka for en to dagers konferanse i "Organisation of the Islamic Conference" (IOC). Her ser vi Saudi-Arabias Kong Abdullah bin Abdul Aziz (nr. to fra venstre), Malaysias statsminister Abdullah Badawi (nr. to fra høyre) og Irans president Mahmoud Ahmadinejad (bak) ved den hellige Kaaba. Foto: AFP/Hassan Ammar/Scanpix
MUSLIMSK TOPPMØTE: 8. desember i fjor møttes islamske statsledere i Mekka for en to dagers konferanse i "Organisation of the Islamic Conference" (IOC). Her ser vi Saudi-Arabias Kong Abdullah bin Abdul Aziz (nr. to fra venstre), Malaysias statsminister Abdullah Badawi (nr. to fra høyre) og Irans president Mahmoud Ahmadinejad (bak) ved den hellige Kaaba. Foto: AFP/Hassan Ammar/Scanpix Vis mer

Men den virkelige stormen mot karikaturene i Jyllands-Posten, startet etter at utenriksminister Gheit tok med rapporten til Mekka-møtet, der han viste den frem til de andre delegatene til Organization of the Islamic Conference (OIC).

I sluttkommunikeet fra konferansen het det at delegatene var «bekymret for økt hat mot Islam og muslimer, og fordømmer at den hellige profeten Muhammed var krenket i visse land» og advarte mot å «bruke ytringsfrihet for å krenke religioner».

- Det var ingen stor sak før OIC tok standpunkt mot det, sier visedirektør Muhammad el-Sayed Said ved Abraham-senteret for politiske og strategiske studier i Kairo til avisen.

Professor Sari Hanafi ved American University i Beirut sier til New York Times at for arabiske regjeringer som frykter vestlige krav om demokrati i Midtøsten, var protestene en mulighet til å slå ned på vestlig innflytelse blant egne innbyggere.

- Demonstrasjonene startet som en folkelig reaksjon, de var selvsagt opprørt, men regimene utnyttet dette og sa nærmest \'se, dette er demokratiet de snakker om\'. Friheten Vesten presser på for, så de ut til å si, bringer med seg manglende respekt for Islam.

Fordømt

Etter møtet i Mekka fordømte det jordanske parlamentet tegningene, i likhet med flere arabiske regjeringer.

I slutten av desember gikk mektige Islamske utdannings, forsknings og kulturelle organisasjon (IESCO) ut med en fordømmelse av tegningene og «den agressive kampanjen som er innledet mot Islam og profeten» av Jyllands-Posten.

IESCO ba sine 50 medlemsland om å innlede en boikott av Danmark inntil landet hadde beklaget tegningene.

Når så norske Magazinet publiserte tegningene over to helsider 10. januar, begynnte mange muslimer å tro det myndighetene fortalte dem - at det var en kampanje mot Islam på gang, skriver New York Times.

26. januar trakk Saudi-Arabia sin ambassadør til Danmark i protest. Libya fulgte etter.

- Saudierne gjorde dette fordi de må vise styrke i forhold til landets islamske fundamentalister, sier visedirektør Said i Kairo.

Innenrikspolitikk

Også i andre islamske land kan innenrikspolitiske hensyn ligge bak stormen, skriver professor Juan Cole ved Michigan-universitetet i en kommentar på Salon.

I Syria har regjeringen forsøkt å bruke raseriet mot tegningene for å bygge opp støtte for regjeringens egen konfrontasjon med Vesten. Ifølge TIME må brenningen av Danmarks ambassade i Damaskus, sees som en hevn fra politistaten etter at vestlige land har isolert Syria for landets delaktighet i drapet på Libanons statsminister Rafik Hariri.

I Egypt trengte den sekulære regjeringen å styrke sin stilling etter islamistenes valgfremgang. Tross at regjeringen har fengslet og drept mange medlemmer i Det muslimske broderskap, klarte den islamistiske organisasjonen likevel å ta 88 plasser i parlamentet i valget som ble holdt nylig. Valgresultatet kom delvis som et resultat av at Bush-administrasjonen hadde krevd frie valg i landet. For president Hosni Mubarak og utenriksminister Gheit var tegningene derfor en kjærkommen mulighet til å øke sin popularitet og stå frem som Islams forkjempere mot et respektløst Vesten.

For muslimene i Kashmir føler mange seg latt i stikken av Vesten i de omstridte områdene mellom India og Pakistan.

- India har skrevet under avtale og vet at de bryter FNs resolusjoner og menneskerettigheter, likevel har de bred støtte i Vesten. Derfor blir det en frustrasjon. Så når folk har anledning, så går de ut og protesterer mot det de oppfatter som urettferdig, sier Ali S. Khan i Kashmirsk råd til Dagbladet.no.

I Iran er maktkampen mellom det konservative presteskapet og liberale politikere vunnet av islamistene, som ønsker å hindre vestlig innflytelse i landet. Demonstrantene som angrep den danske og den norske ambassaden i Iran, var derfor i tråd med regjeringens linje om konfrontasjon mot Vesten. Landets øverste religiøse leder, ayatollah Ali Khamenei, kalte publiseringen av Muhammed-tegningene for en israelsk konspirasjon etter Hamas overraskende valgseier, tross at de ble publisert før valgresultatet.

I Pakistan stemte parlamentsmedlemmene denne tirsdagen over to saker. Det ene var en opphevelse av strenge religiøse lover som ble innført av diktatoren general Zia ul-Haq på 1980-tallet- som gjorde det mulig å straffe voldtektsofre for å stå frem. Det andre var en fordømmelse av karikaturene.

- Om du skal fjerne islamsk lov i Pakistan, er det bekvemmelig å ha en dansk avis å stemme mot for å bekrefte den islamske legitimitet, mener Cole.

- Feilkalklulerte

Men visedirektør Said mener flere arabiske land, blant dem Syria, feilkalkulerte styrken i protestene. Han viser til at det i flere muslimske land er mye oppdemmet raseri over okkupasjonen av Irak og en følelse av at Vesten er i krig med muslimer. Både Det muslimske broderskap i Egypt og Hamas i de palestinske områdene har den siste tiden gjort gode valg på denne stemningsbølgen.

- Tegningene ble en lunte som startet en større ild. Det er denne økende følelsen av sårbarhet kombinert med at islamistene allerede gikk frem, som gjorde den mulig, sier redaktøren Rami Khouri ved Daily Star i Beirut til New York Times.

Også Ahmed Akkari frykter at situasjonen nå kan være ute av kontroll for politikere og religiøse ledere.

- Jeg frykter at dette nå er ute av kontroll. Det er mange grupperinger som ønsker å utnytte situasjonen som er skapt, for å tjene politisk på det, sa han til Dagbladet.no tidligere denne uken.

STARTET BRÅKET: - Vi ble ikke hørt i Danmark. Verken politikere eller Jyllands-Posten ville høre på oss. Derfor måtte vi ta vår sak til Midtøsten, sier den danske imamen Ahmed Akkari til Dagbladet.no.