Her blir du smittet

På Ullevål sykehus smittes seks prosent av pasientene av en infeksjon mens de er inne til behandling. Det er landsgjennomsnittet. I Akershus og Troms risikoen størst for å bli syk av oppholdet. Men på Norges største sykehus finner vi både det skitne og det reine, det overfylte og det strøkne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

  • Hvert år smittes 45000 pasienter av sykehusinfeksjon.
  • Det forlenger oppholdet med i gjennomsnitt fire dager per pasient.
  • Dette koster pasienter og sykeuhs like mye som hele Rikshospitalet produserer i helsetjenester årlig.


Smittevernoverlegen som i går slo alarm om skitne, sjabre og livsfarlige sykehus, tok i går Dagbladet med på en runde på sin arbeidsplass. Bjørg Marit Andersens budskap er at korridorpasienter, dårlig vedlikehold, trange rom og elendige toalettforhold skaper unødige lidelser og livsfare for pasientene. Det dårlige smittevernet rammer langt flere enn de som er smittet av Dent-o-septs pseudonomasbakterie.

Korridorlivet

Den første avdelingen hun viser oss, er generell indremedisinsk: Fire pasienter ligger på gangen. To av dem er så dårlige at surstoffslangene henger over skjermbrettet og intravenøsen står klar.

25 pasienter deler fire toalett og to dusjer. Ingen håndvask i gangen. Bagasje, esker og annet det ikke er lagerplass for, står på gulvet. Reinholdet er vanskelig.

Staben får skryt

Erik Grønvold (67) sitter på senga i korridoren med det ene nakne røykebeinet på et flekkete gulv: - Det er enestående å ligge her. I tredje etasje er det mye verre. Pleierne gjør ikke annet enn å stelle godt for meg hele dagen, og de er så blide. Redd for smitte? Nei, jeg stoler på at alt går greit, sier Grønvold.

En eldre dame, som ikke vil bli navngitt, er ikke like begeistret over å ligge på gangen: - Det er forferdelig, hele tida raser det folk forbi, og det er en konstant trekk her.

En annen er på vei til å rapportere at den kostbare kåpa er blitt borte.

- Det er dette jeg mener med skittent og sjabert, det er under slike forhold bakterier spres og trives, sier smittevernansvarlig Andersen om sengeposten avdelingsoverlege Bernt Heger i fjor kalte et russisk feltlasarett.

Strøken avdeling

Fra det nitriste er det en kort spasertur bort til det privatamerikanske.

- Her er det strøkent, innleder Bjørg Marit Andersen om gastrokirurgisk avdeling I: nyoppusset, ingen korridorpasienter, to rom deler toalett og dusj, forskriftsmessige isolat for smittede pasienter, et lite selvbetjeningskjøkken, og surlukta fra den forrige avdelingen er nøytralisert.

- Nå har dere fått se det verste og det beste, men husk at det er bare et par avdelinger som er blitt rehabilitert til akseptabel standard, sier Andersen.

Rett over gangen, på gastrokirurgisk II, er det like trangt og gammelt som på generell indremedisinsk. 21 pasienter deler to dusjer.

- Noe må gjøres

Sjeflege Rolf Kåresen innrømmer at det ser sjabert ut, og han nærmest skammer seg over korridorpasientene.

- Vi tar smittevern på alvor og har redusert infeksjonene med en tredel på de siste fem- seks åra. Nå er vi på gjennomsnittet. Men med konstante innsparinger er det reinhold og vedlikehold det skjæres ned på. Da blir det sjuskete.

- Løsningen på alle problemene ligger på et mye høyere nivå: Det må gjøres noe med strukturen og ressursbruken i hele systemet, sier Kåresen.