UNIKE BILDER: Planeter dannes av gassen og støvet som blir til overs etter at en stjerne blir født. Nå har astronomer trolig observert fenomenet direkte for første gang. Bildet til venstre viser materien rundt stjernen HD100546, mens den lysende flekken i bildet til høyre er den såkalte protoplanetkandidaten. Foto: ESO / NASA / ESA / Ardila et al
UNIKE BILDER: Planeter dannes av gassen og støvet som blir til overs etter at en stjerne blir født. Nå har astronomer trolig observert fenomenet direkte for første gang. Bildet til venstre viser materien rundt stjernen HD100546, mens den lysende flekken i bildet til høyre er den såkalte protoplanetkandidaten. Foto: ESO / NASA / ESA / Ardila et alVis mer

- Her blir en ny kjempeplanet født

Spiser seg stor og feit på støv og gass.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Astronomer har observert noe som sannsynligvis er den dramatiske fødselen til en planet ved en annen stjerne, melder European Southern Observatory (ESO).

Denne såkalte protoplaneten er ikke ferdig utviklet, og befinner seg fortsatt i den tykke skiven av gass og støv som danner det fjerne solsystemet, 335 lysår unna oss. Her legger den på seg og vokser ved å suge til seg mer materiale fra nærområdet.

Om bekreftet, vil det være første gang akkurat dette observeres direkte.

Massen ser ut til å være omtrent den samme som hos gassgiganten Jupiter, den desidert største planeten i vårt solsystem.

Dette kan gi verdifulle observasjoner som kaster lys på hvordan planeter dannes. Astronomer har lenge gått ut fra de dannes av den protoplanetariske gass- og støvskiven rundt en ung stjerne, men mange spørsmål står fortsatt ubesvart.

- Planetdannelse har for det meste vært noe vi har studert i datasimuleringer. Dersom dette virkelig er en planet som er i ferd med å dannes, kan forskere for første gang studere prosessen empirisk, sier Sascha Quanz fra universitetet ETH Zurich.

Bane rundt stjerne Forskningsteamet, som ledes av sveitsiske Sascha Quanz, har lenge studert skiven av gass og støv rundt den unge stjernen HD100546, og ble mildt sagt overrasket da de oppdaget en planetkandidat som fortsatt ikke har «ryddet» nabolaget for materie.

Den svake lysflekken ble funnet ved hjelp av det bokstavelig talt Veldig store teleskopet (VLT) i Chile og en ny dataanalysemetode. En koronagraf dempet det relativt mye kraftigere skinnet fra moderstjernen slik at den kom til syne.

- I vår studie tok vi i bruk dataanalyseteknikker utviklet for kosmologi. Det er et godt eksempel på at utveksling av ideer mellom ulike forskningsgrener kan lede til bemerkelsesverdige framskritt, sier teammedlem Adam Amara.

Mystisk avstand Dersom protoplanetkandidaten lå i vårt eget solsystem, ville den vært nesten dobbelt så langt fra sola som dvergplaneten Pluto. Dette er dypt, dypt inne i det såkalte Kuiper-beltet og et sted hvor dagens modeller og «regler» forbyr dannelse av store gassplaneter.

Avstanden gir astronomer hodebry.

En mulig forklaring er at den ble født mye nærmere stjernen, men påvirket og kastet ut i en fjernere omløpsbane av tyngdekraften fra andre legemer. Dette er også noe som kan ha skjedd med Uranus og Neptun i vårt eget solsystem.

Tidligere observasjoner har dessuten antydet at HD100546 er hjem til en gigantisk planet med masse rundt 20 ganger Jupiters. Noe slikt kan herje kraftig med omløpsbanen til mindre planeter med mer fislete tyngdekraft.

Protoplanetkandidaten er ikke bekreftet og det finnes andre, mindre sannsynlige forklaringer. Disse inkluderer at lysflekken kan være en bakgrunnskilde, eller at objektet er en ferdig utviklet planet.

KRETSER RUNDT STJERNE: Illustrasjonen viser dannelsen av en gasskjempeplanet i støvskiven rundt den unge stjernen HD100546. Systemet antas også å inneholde en annen gigantplanet som kretser nærmere stjernen. Foto: ESO / L. Calçada
KRETSER RUNDT STJERNE: Illustrasjonen viser dannelsen av en gasskjempeplanet i støvskiven rundt den unge stjernen HD100546. Systemet antas også å inneholde en annen gigantplanet som kretser nærmere stjernen. Foto: ESO / L. Calçada Vis mer