Her blir en stjerne revet i fillebiter

Svart hull tatt for «drap». For første gang greide astronomer å identifisere offeret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De ligger stille og i det skjulte helt til en ulykksalig stjerne kommer for nær. Da våkner monsteret til liv, og lar de voldsomme tidevannskreftene slite det uvitende offeret fullstendig i stykker. Noe svelges, noe spyttes ut nært lysets hastighet.

Disse «drapene» blir vanligvis aldri oppdaget eller oppklart. Men nå sier astronomer at de har fått de hittil beste observasjonene av universets mest infernalske koldtbord, og identifisert gjerningsmann og offer ved å benytte «krimtekniske» teknikker på åstedet.

Kollapset Supermassive svarte hull finnes trolig i sentrum av de fleste galakser, inkludert Melkeveien, og er en konsentrasjon av masse som er flere millioner eller milliarder ganger vår egen sols.

Objektet har kollapset til et lite punkt under sin egen tyngdekraft, og ikke engang lys kan unnslippe det gravitasjonelle grepet.

Det er sjeldent at en forbipasserende stjerne slukes av et svart hull. For å være sikker på å bevitne en slik hendelse, fulgte forskerne bak studien hundretusenvis av galakser i synlig og infrarødt lys.

I juni 2010 fant de et måltid som var i gang i en galakse 2,7 milliarder lysår unna.

- Når stjernen rives i stykker av tyngdekreftene, faller noen av restene inn i det svarte hullet. Resten blir slynget ut i høye hastigheter. Det vi ser er gløden fra gassene til stjernen som faller inn i det svarte hullet over tid, sier Suvi Gezari ved Johns Hopkins University i en uttalelse.

Identifiserte offeret Mens svarte hull som kannibaliserer stjerner er observert før, ga lyset fra denne akkurat «gløden» verdifull informasjon om hva slags gasser og stoffer som var involvert. Og for første gang har det vært mulig å identifisere hva slags stjerne som var offeret, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Nature.

- Vi bevitner fingeravtrykkene til denne gassen, og ser at det stort sett er helium. Det er som om vi samler bevis fra et åsted. Siden vi har påvist svært lite hydrogen i massakren, og stort sett helium, vet vi at offeret må være den heliumrike kjernen til en «strippet» stjerne, sier Gezari.

Det antyder at stjernen har hatt et ublidt møte med det svarte hullet ved en tidligere anledning. Ved slutten av livsløpet blåser enkelte typer stjerner seg voldsomt opp i størrelse og blir til en rød kjempe.

Spindeltrapp mot døden Dersom den da på et punkt i omløpsbanen har kommet for nær det svarte hullet, kan den oppblåste, enorme stjernen ha blitt strippet for det hydrogenrike, ytre skallet. Bare den mye mindre kjernen, som består av tyngre stoffer, står igjen.

Denne kjernen har fortsatt i omløpsbane rundt det svarte hullet, men avstanden har over tid blitt mindre. Til slutt skjer det uunngåelige: Den kommer for nær, blir grepet av det svarte hullet og massakren er i gang.

Ved å måle økningen i lysstyrke, har astronomene anslått at massen til det svarte hullet er rundt tre millioner ganger solas. Det er omtrent den samme størrelsesordenen som det svarte hullet i sentrum av Melkeveien.

- Dette er første gang vi sitter på så mange bevis. Nå kan vi sette de sammen for å veie «gjerningsmannen» - det svarte hullet - og avgjøre identiteten til den uheldige offerstjernen. Disse observasjonene gir oss også pekepinner for hva vi skal lete etter i framtida for å se liknende, sier Gazari.