Her blir jeg tilbudt falske norske spioner

BERLIN (Dagbladet): Prisen for innholdet i kofferten som mannen på bildet vifter med, er 1,25 millioner kroner. I kofferten har han angivelig disketter og lister med navnene på åtte norske Stasi-toppagenter. Spionene eksisterer bare i selgerens fantasi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mannen med kofferten er en av mange som etter DDR-regimets sammenbrudd har forsøkt å finansiere sin egen pensjon ved å selge falske som ekte opplysninger om den omfattende virksomheten til det østtyske hemmelige politiet Stasi.

Under arbeidet med å etterprøve spionsiktelsen mot journalist Stein Viksveen har Dagbladet støtt på flere av dem.

Lik bakgrunn

Felles for dem er at de har en bakgrunn som offiserer i Stasi eller som tidligere agenter for vestlig etterretning, som har gitt dem detaljkunnskaper også om norske forhold under den kalde krigen. 67 år gamle Jürgen Genschel (navnet er endret) tar prisen som den dyktigste. Hans tilbud er ikke bare navnene på åtte angivelige norske toppspioner. Dette dreier seg om agenter som, med unntak av «Lanze» og «Hein», ingen andre enn de innvidde i Stasi kjenner til. - En av spionene er en sentral norsk embetsmann, forteller Genschel under den første av våre til sammen fem samtaler på en restaurant sentralt i Berlin.

«Ole» og «Karat» er de angivelige dekknavnene på toppspionene som Genschel ville selge meg. De var i 1974 angivelig hedret med medaljer av Stasi-minister Erich Mielke for sin innsats for den østtyske statssikkerhetstjenesten. Genschel vifter med et brev, med Mielkes underskrift, som forteller at «Ole» og «Karat» skulle overrekkes budskapet om tildelingen pr. kurer. «Ole» skal ha tjent 1,2 millioner mark (nesten fem millioner kroner) på sin virksomhet for Stasi fra 1972 og fram til murens fall.

Verken «Ole» eller «Karat» eksisterer som dekknavn i den delen som omhandler Stasis virksomhet i Norge i de såkalte SIRA-arkivene.

Poststemplet i Norge

Genschels store salgstricks er at den oppdiktede embetsmannen angivelig har kontaktet ham. Han skal ha blitt klar over at han står i fare for å bli avslørt og vil kjøpe opplysningene om seg selv. Han skal ha tilbudt det samme som Genschel krever av meg: 300000 mark. Genschel viser meg brev som «embetsmannen» skal ha sendt fra Norge, der han sier at han er beredt til å reise til Berlin for å ordne handelen. Han gir uttrykk for at hans tilværelse står på spill. Et av brevene er poststemplet på en øy på Nordvestlandet. Brevene er skrevet på tysk, men med skrivefeil som får dem til å virke som de er skrevet av en utlending med god, men ikke fullkomment kjennskap til det tyske språk.

At andre journalister angivelig har tatt kontakt med ham, skal bidra til å understreke at det haster. Genschels navn dukket første gang opp på en hjemmeside på Internett. Det var ikke vanskelig å oppspore ham. Han var dyktig da han kastet ut agnet. Samtidig som jeg lette etter Genschel, dukket et brev opp i min postkasse. «Jeg vet at du skriver om Stasi og Norge. Finn Herr Genschel, han sitter med kompromitterende opplysninger om norske Stasi-spioner, gjemt i et stålskap,» sto det i brevet. Det var underskrevet med to forbokstaver og poststemplet utenfor Berlin.

- Jeg overtok Stasi-listene fra en venn som døde. De ble i sin tid stjålet da Stasi-offiserer ryddet kontorene, forklarer Genschel under vårt første møte.

Nervøs

Jürgen Genschel spiller fornærmet og krenket når han blir spurt om jeg kan få «smaksprøver» fra stålskapet som kan sjekkes. Han gir inntrykk av at gamle Stasi-offiserer truer ham på livet. Han er nervøs, og spør stadig om jeg har en båndopptaker skjult i innerlomma. Nervøsiteten har en tendens til å legge seg etter et par øl. Genschel forteller sin livshistorie, som viser seg å stemme i store trekk. Han er østtysker, og satt like før Berlinmuren ble bygd i 1961 ett år i fengsel for offentlig å ha fornærmet den daværende DDR-diktatoren Walter Ulbricht.

En av de store

Etter å ha stukket til Vest-Berlin ble Genschel såkalt «flukthjelper». Han meldte seg for CIA og fikk dekknavnet «Rossberg». Med diplomatpass smuglet «Rossberg» over 400 DDR-borgere til Vesten. Prisen var ofte over 100000 kroner. - Han var en av de store i geskjeften, sier en kilde til Dagbladet. Virksomheten er også dokumentert gjennom avis- og magasinreportasjer.

Andre kilder mener at han selv samarbeidet med elementer i Stasi. Det var millionbutikk for regimet å la «klasseforrædere» forlate DDR.

SELGER PAPIRER: Dagbladets Håkon Lund er her i samtale med Jürgen Genschel (navnet er endret) utenfor en restaurant sentralt i Berlin. Genschel er en av mange som forsøker å selge falske opplysninger om Stasis virksomhet.
FANTASIBAGASJE: I denne kofferten hevder Jürgen Genschel at han har lister med navnene på åtte norske Stasi-toppagenter.