KJENTE IGJEN MAKAROV: KGB-sjef og ambassaderåd Leonid A. Makarov (t.v.) og ambassadør Yuri Kirichenko (t.h.) fotografert med en norsk offiser. Foto: PST   
KJENTE IGJEN MAKAROV: KGB-sjef og ambassaderåd Leonid A. Makarov (t.v.) og ambassadør Yuri Kirichenko (t.h.) fotografert med en norsk offiser. Foto: PST   Vis mer

Her blir KGB-sjefen avslørt

Drev «talentspeiding» blant norske studenter på 60-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den norske generalen stusset.

August 1980 hadde generalløytnant og øverstkommanderende i Nord-Norge, Tønne Huitfeldt, invitert den sovjetiske ambassadøren og hans 1.sekretær inn i én av Norges viktigste militærbaser under den kalde krigen, Reitan.

Militærleiren fungerte som norsk-alliert felles hovedkvarter i Nord-Norge under Den kalde krigen.

Ambassadør het Yuri Kirichenko. Ambassaderåden het Leonid A. Makarov.

Snakket under «seks øyne»

Først spiste de en lettere lunsj på kantina, før generalløytnant Tønne Huitfeldt inviterte dem til sitt kontor på Reitan «for å gi en anledning til å samtale under “seks øyne”». Under møtet diskuterte de militær opprusting i Norge og Sovjetunionen på «en balansert, lavmælt og vennlig måte».

HEMMELIg KRIg i oslo:  Spionjeger Ørnulf Tofte (94) forteller om sin kamp mot KGB og KGB-sjefen Leonid A. Makarov (bilde). Video: Gunnar Thorenfeldt, Endre Vellene, Nina Hansen og Morten Rakke. Vis merVis merVis mer Vis mer

Men Huitfeldt stusset. Han hadde nemlig møtt ambassaderåd Leonid A. Makarov før. Men da het han «Leonid Ipatov».

KGB-sjef i Norge

På lørdag fortalte Dagbladet Magasinet historien om Makarov, som fungerte som KGB-sjef i Norge i tidsperioden 1977 til 1984. Gjennom hundrevis av tidligere hemmeligstemplede dokumenter kommer det fram hvordan Makarov drev sin hemmelige krig i Norge. 1984 ble han utvist fra Norge på livstid, etter at Politiets Overvåkningstjeneste arresterte Arne Treholt.

«Det var Makarov som ga ordre om hva KGB skulle gjøre. Det var han som fulgte opp. Hvis det var viktige agenter så førte han dem selv. I åtte år var Makarov sjef for hele KGBs virksomhet i Norge», sa 94 år gamle Ørnulf Tofte til Dagbladet på lørdag.

Tofte var sjef for kontraetterretningen hos Politiets overvåkingstjeneste (POT) fram til 1987, og regnes som Norges fremste spionjeger under Den kalde krigen.

Men det var først augustdagene sommeren 1980 POT forsto at Makarov hadde jobbet mot Norge helt siden begynnelsen av 60-tallet.

I redegjørelsen til POT skriver generalløytnant Huitfeldt om møtet med Makarov:

Passet på generalen

«Det kanskje mest interessante ved besøket var møtet med Makarov. Jeg traff denne første gang i Leningrad (dagens St. Petersburg red.anm.) sommer 1962, da jeg var på en reise til Murmansk og Kirkenes etter oppdrag fra FO/E (den militære etterretningstjenesten red.anm.). Makarov var da den KGB-agenten som var satt på for å passe på meg under reisen».

Generalløytnanten hadde allerede fått tips om at Makarov kunne være Iopatov. Nå ville han konfrontere den norske KGB-sjefen. Han var spent på hvordan Makarov ville reagere på spørsmålet hans.

«Jeg sa til ham at vi hadde truffet hverandre før».

Makarov nektet.

Huitfeldt gjentok spørsmålet enda en gang, og nevnte at de hadde møttes i Leningrad 1962.

Makarov nektet enda en gang.

«Under lunsjen spurte jeg igjen Makarov om han ikke husket at vi hadde truffet hverandre i Leningrad i 1962. Han benektet imidlertid igjen kategorisk at dette var tilfelle», skrev Huitfeldt.

Delte kupé

«Det er hevet over tvil at «Kaptein Leonid» fra Leningrad i 1962 er identisk med ambassaderåd Makarov i Oslo i 1980. Jeg var sammenhengende med «Leonid» i omtrent 48 timer den gang, herunder i samme kupé på toget fra Leningrad til Murmansk. Dette må nødvendigvis Makarov også huske. Spørsmålet er hvorfor han valgte å benekte dette møtet fullstendig, - og om han kommer til å holde fast ved dette standpunktet».

Senere kunne Overvåkningstjenesten slå fast at Makarov under annet navn hadde jobbet mot nordmenn i Sovjetunionen.

Overvåkningssjef Gunnar Haarstad skrev i 1980 til utenriksminister Knut Frydenlund at Makarov hadde drevet med «talentspeiding» blant skandinaviske studenter og stipendiater i Leningrad.