ELSKER TRANØY: Nesten alle folka som Linn Renee Olsen (20) gikk i klasse med, er nå flyttet fra Tranøy kommune for å studere eller jobbe. - Men jeg blir her. Alltid. Her er folk veldig vennlige med hverandre. Et godt sted å bo, sier hun, som har ekstrajobb på nærbutikken i tillegg til å drive gård.Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ELSKER TRANØY: Nesten alle folka som Linn Renee Olsen (20) gikk i klasse med, er nå flyttet fra Tranøy kommune for å studere eller jobbe. - Men jeg blir her. Alltid. Her er folk veldig vennlige med hverandre. Et godt sted å bo, sier hun, som har ekstrajobb på nærbutikken i tillegg til å drive gård.Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Her bor det flest uføre

I Tranøy er én av fem over 18 år uføre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRANØY (Dagbladet): Skylaget ligger lavt over det lille tettstedet Vangsvika i Solbergfjorden. To hvitkledde menn maler veggene til sosialboligene i bygda røde. Ellers er det stort sett tomt i gata nede ved fjorden.

Men inne på bygdas eneste butikk, på Joker, er det stadig folk. Linn Renee Olsen (22) har ekstrajobb her, og tar dem vennlig imot.

- Nesten alle fra klassen min har flytta herfra for å ta utdanning eller jobbe. Men jeg blir her. Alltid, sier hun.

Mange eldre Ved utgangen av juni var 183 personer i Tranøy på uføretrygd. Det utgjør 20,9 prosent av kommunens befolkning mellom 18 og 67.

Det plasserer kommunen helt i toppen av uførestatistikken. Det viser tall fra Nav og Dagbladets kommunestatistikk Forskjells-Norge.

Totalt bor det 1549 innbyggere i den lille kommunen i Troms fylke på øya Senja. 66 av disse er flyktninger.

På de neste plassene kommer Nordlandskommunene Bindal (20,7), Ballangen (20,5), Våler i Østfold (20,3) og Åmli i Aust-Agder (19,3).

Linn Renee Olsen, som driver en gård sammen med mannen sin, visste ikke at Tranøy topper Norges uførestatistikk. De fleste hun kjenner jobber.

- Det er jo mange eldre her. Samtidig som jeg håper vi får mer næring så folk flytter tilbake. Det er en veldig fin kommune å bo i, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øker med alderen Siden antallet uføre øker med alderen, vil en kommune med høy gjennomsnittsalder normalt ha en høyere uføreandel, påpeker kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

- Det er en veldig sterk sammenheng mellom alder og uførhet. Andelen uføre øker dramatisk med alderen, sier han.
Ikke friskere Rundt 38 prosent av de uføre er over 60 år. Over tid er de uføre samtidig blitt yngre. Andelen nye mottakere av uføretrygd over 55 år har falt vesentlig de siste 10 åra.

-Det er ikke nødvendigvis fordi folk er så mye friskere enn før. Innføringen av det nye pensjonssystemet har gjort det mulig å ta ut pensjon ved 62 år, og en del går derfor over på alderspensjon i stedet for uføretrygd, sier Åsholt.

Næringssammensetningen i kommunen kan også ha stor innvirkning.

-De som er i jobber som innebærer tungt fysisk arbeid og krever lav kompetanse og utdanning, er mer utsatt for å bli uføre enn andre. Noen kommuner har mer av denne typer jobber enn andre, sier Åsholt.

Ensidig arbeidsliv - I Troms fylke er det store forskjeller mellom kommunene. Andelen uføre ligger på 11,2 i hele fylket, sier fylkesdirektør Stein Rudaa i Nav Troms.

Mens Tranøy representerer et ytterpunkt, har Tromsø bare 7,7 prosent uføre — under landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes i stor grad arbeidsmarkedet, mener Rudaa.

-I Tromsø er det arbeidsplasser overalt, i Tranøy, derimot, er arbeidslivet ensidig. Over halvparten av de sysselsatte jobber i primær- og sekundærnæringer. Fiske og jordbruk står sterkt der, sier han.

Mange pendler til nabokommunen Lenvik og byen Finnsnes, som ligger «rett over brua».

-Mange ungdommer reiser bort for å studere og får seg jobb der de er. De velger ikke å komme tilbake, sier han.

Samtidig er det en tendens til at tranøyværinger jobber andre steder, men reiser tilbake til hjemkommunen når de slutter i jobb.

-Det er billigere å leve som ufør eller alderspensjonist på landsbygda enn for eksempel i Tromsø, der blant annet boligprisene er mye høyere, sier Rudaa.

På landsbasis var 9,4 prosent av befolkningen i 18-67 år ufør ved utgangen av juni, viser tall fra Nav. Det utgjør 311 752 personer, nær uendret siden samme periode i fjor.

Skjult arbeidsledighet Sysselsettingsmuligheter og fraflytting er de viktigste grunnene til forskjeller mellom kommunene, mener Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret, Universitetet i Oslo.

-En del kommuner opplever at hjørnesteinsbedriften, lokalt næringsliv og unge på jakt etter jobb forsvinner. Mange av menneskene som er igjen har ingen jobb å gå til, sier han. I tallene finnes trolig også en del skjult arbeidsledighet, påpeker Markussen.

-Vi vet fra forskningsstudier at arbeidsledige ofte ender opp med uføretrygd. Ikke nødvendigvis fordi noen jukser, men fordi man også skjeler til jobbmuligheter når man vurderer uførhet, sier han.

Forskjellene forsterkes ved at folk flytter på seg, mener forskeren.

-Jeg har tidligere sett på gjennomsnittlig inntekt og uførhet i de ulike fylkene. Ved å ta for seg hvor folk er født, ikke hvor de bor, er forskjellen mellom fylkene langt mindre. Det skyldes at de store universitetsbyene trekker til seg flinke folk som har jobb. Kanskje er det også slik at de som ikke gjør det så bra i arbeidslivet, flytter fordi det er dyrt å bo der, sier Markussen.
Arver uførhet Sosial arv er en viktig forklaringsfaktor, mener professor Arnstein Mykletun, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Tromsø.

-Hva rollemodellene lever av, påvirker hva du selv vil synes er normalt. Det finnes eksempler utenlands hvor hele generasjoner som vokser opp med rollemodeller uten arbeid og på trygd, sier Mykletun, som uttaler seg på egne vegne.

Vanligvis er fastleger involvert i søknad om uføretrygd. Deres holdninger varierer noe, og spiller en rolle, mener Mykletun.

-I små kommuner med svært få fastleger kan dette derfor ha innvirkning på uførestatistikken, sier han.

Kommunen selv kan nok bare i liten grad påvirke uføretallene, mener han.

-Det er ikke dokumentert at andelen uføre i en kommune kan forklares med politikken som føres. Men i den grad politikere klarer å stimulere til arbeidsplasser forebygger dette selvsagt at folk blir uføretrygdet. Men at Stavanger-regionen har fått drahjelp av oljenæringen til mange og gode arbeidsplasser i lang tid er vel neppe noe nåværende kommunepolitikere skal ha æren for. Hvis politikerne hadde byttet plass mellom tilflyttings- og fraflyttingsregioner ville de trolig ikke klart å påvirke uførestatistikken noe særlig, sier Mykletun.  
-Best på næring Ap-ordfører Odd Arne Andreassen synes «ikke det er noe behagelig» å toppe landets uførestatistikk. Det skyldes et «ensidig næringsliv» i kommunen, tror han.

-Vi har ikke videregående skole, og de som vil ha utdanning drar. Hvis du er fisker og får en fysisk svekkelse, er det vanskelig å finne noe annet. Hvis du blir trygdet, får du også et bedre liv i Tranøy enn i Tromsø eller Oslo, som jo er dyrere steder å bo.

Han er likevel optimist på bygdas vegne:
-Tranøy var best på næring i Troms kommune i 2014, og nummer 23 på landsbasis. Vi har både ølbryggeri og andre næringer som vokser, så i framtida håper jeg at flere kan finne jobber her og flytte hjem.

OPTIMIST: Ordfører Odd Arne Andreassen håper og tror at Tranøy kommune skal bli kvitt førsteplassen, som innebærer å ha flest uføre i Norge per innbygger. - Mye ny næring er på gang, og vi kom høyt opp på NM i Næring i fjor, sier han. Her ved vakre Solbergfjorden.  Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
OPTIMIST: Ordfører Odd Arne Andreassen håper og tror at Tranøy kommune skal bli kvitt førsteplassen, som innebærer å ha flest uføre i Norge per innbygger. - Mye ny næring er på gang, og vi kom høyt opp på NM i Næring i fjor, sier han. Her ved vakre Solbergfjorden. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer