KALKER GRAVENE: Firmaet Norsk Miljøstabilisering AS borer og kalker 3000 graver i Oslo hvert år. Mellom 1957 og 1980 ble de døde svøpt i plast. Likene råtner ikke. Foto: Runar Frømyhr/Norsk Miljøstabilisering AS
KALKER GRAVENE: Firmaet Norsk Miljøstabilisering AS borer og kalker 3000 graver i Oslo hvert år. Mellom 1957 og 1980 ble de døde svøpt i plast. Likene råtner ikke. Foto: Runar Frømyhr/Norsk Miljøstabilisering ASVis mer

Her borer de hull i kistene

30000 plastsvøpte lik råtner ikke. Gravferdsetaten i Oslo kalker 3000 graver i året. Vil koste 150 millioner kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): - Presten sier at «fra jord er du kommet, og til jord skal du bli», men vi må hjelpe til litt i prosessen, sier direktør Margaret Eckbo i Gravferdsetaten i Oslo kommune til Dagbladet.

Gravferdsetaten plikter til en hver tid å ha tilgjengelige graver til tre prosent av befolkningen, men det er ingen enkel sak for etaten å gjenbruke graver som ble opprettet mellom 1957 og 1980.

- Tidligere kledte begravelsesbyråene kistene i tjærepapp for å hindre avrenning, men folk reagerte på røyken fra Vestre krematorium. Derfor bestemte daværende kirkeverge at likene skulle svøpes i plast. Det viste seg å være en feilvurdering, men beslutningen ble tatt i plastens barndom. Den gammeldagse plasten blir aldri brutt ned, sier Eckbo.

Går ikke i oppløsning Likene går ikke i oppløsning, og gjenåpning av gravene ble ubehagelig både for nese og øyne for de ansatte på gravlundene. Derfor ble 30000 plastgraver bestemt evig fredet.

Slik var det fram til firmaet Norsk Miljøstabilisering AS (Nomias) kom med sin løsning. Med sin patenterte metode borer de åtte hull rett under lokket på kista, og injiserer brent kalk, vann og luft.

- Kombinasjonen av dette fører til varmeutvikling slik at likvoksen smelter. Det setter i gang forråtnelsesprosessen, forklarer daglig leder Runar Frømyhr i Nomias.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra en grav er kalket, tar det bare ett år før den kan åpnes og brukes på nytt.

Etter et pilotprosjekt, gikk firmaet i fjor i gang for fullt med å kalke plastsvøpte Oslograver. 3000 graver ble boret i fjor. Like mange vil bli boret i år.

- Koster 15 mill. i året - Dette koster 15 millioner kroner i året, men det ville bli mye dyrere om vi skulle opprette nye graver. Vi har også begrenset med areal å ta av, sier Margaret Eckbo. Etatsdirektøren håper kommunen tildeler nye 15 millioner kroner neste år.

- Gravplassene begynner å bli fulle rundt omkring, og vår metode er effektiv, framholder Frømyhr.

Til sammen er det behov for å kalke 30000 graver i Oslo. Dette betyr en samlet pris på 150 millioner kroner.

Gravferdsetaten i Oslo er nå i gang med å kalke alle gravene på Nordre gravlund.

- Først har vi tatt for oss ufestede graver som ingen eier lenger. Men alle som er blitt forespurt om kalking av deres grav har svart ja, sier Eckbo.

Problem landet rundt Plastsvøpte lik er ikke bare et Oslo-problem. Nomias  hadde oppdrag i Trondheim i fjor, og i høst skal de kalke graver i Røyken.

- Det finnes  plastgraver over hele Norge, men problemene er størst i bykommuner, naturlig nok, sier Runar Frømyhr i Nomias.

Firmaet har nå også sikret seg patent for Europa.

- De har ikke den samme plastproblematikken i de landene vi har sett oss ut, men det er mye leirholdig grunn mange steder. Det gjør underhudsfettet hardt som stearin, og likene omdannes derfor ikke til jord, forklarer han.

NORSK PATENT: Norsk Miljøstabilisering borer hull i kister og injiserer kalk, vann og luft i 3000 graver årlig. Foto: Runar Frømyhr/Norsk Miljøstabilisering
NORSK PATENT: Norsk Miljøstabilisering borer hull i kister og injiserer kalk, vann og luft i 3000 graver årlig. Foto: Runar Frømyhr/Norsk Miljøstabilisering Vis mer