STORSTILT UTBYGGING: Dette bildet, tatt fra et filippinsk militærfly, viser den kinesiske utbyggingen på Spratly-øyene. Kina er nær ved å ferdigstille en flyplass som kan håndtere kamp- og overvåkingsfly; kineserne selv sier de nye kunstige øyene skal brukes til sivile formål. Foto: Ritchie B. Tongo / Reuters / NTB Scanpix
STORSTILT UTBYGGING: Dette bildet, tatt fra et filippinsk militærfly, viser den kinesiske utbyggingen på Spratly-øyene. Kina er nær ved å ferdigstille en flyplass som kan håndtere kamp- og overvåkingsfly; kineserne selv sier de nye kunstige øyene skal brukes til sivile formål. Foto: Ritchie B. Tongo / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Her bygger Kina flystripe på omstridt kunstig øy. USA vurderer å sende krigsskip

Farlig opptrapping av konflikt som involverer en mengde asiatiske land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): USA vurderer å sende militære skip og fly til Spratly-øygruppa i Sør-Kina-havet, som et direkte svar på Folkerepublikken Kinas utbygging i området, melder Wall Street Journal. Kina på sin side advarer sterkt amerikanerne mot å gjennomføre noe slikt, melder AFP.

- Vi er svært bekymret over uttalelsene fra amerikansk side, sier Hua Chunying, talskvinne for Beijing.

Det er USAs forsvarsminister Ash Carter selv som har bedt staben om å utrede mulighetene for å sende marineskip og overvåkingsfly til Spratly-øygruppa. Faren ved dette er at områdets skjøre maktbalanse - som involverer en rekke asiatiske stater - blir forrykket, med åpen konflikt som ytterste konsekvens.

USAs vilje til å styrke sitt militære nærvær ved Spratly tolkes som som en klar beskjed fra Washington til Beijing om at landet ser på området som internasjonalt, og at de ikke vil gi etter for Kinas stadig mer aggressive krav. Til nå har amerikanerne ikke beveget seg nærmere enn 12 nautiske mil (22,22 km) fra øyene.

Ressursrikt Spørsmålet om Spratly-øyene dreier seg i all hovedsak om hvem som har råderetten over naturressursene i Sør-Kina-havet. Folkerepublikken Kina gjør krav på mesteparten av havområdet, helt inntil kysten av nabolandene. Men også Vietnam, Filippinene, Republikken Kina (Taiwan), Malaysia og Brunei gjør krav på hele eller deler av øygruppa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spratly-øygruppa består av ca. 750 småøyer, korallrev og skjær, spredt ut over et stort område mellom sørlige Vietnam og Filippinene. Øyene er ubebodd, men havområdet rundt inneholder store oljeressurser og er rikt på fisk. I tillegg går mye av skipstrafikken i Sør-Kina-havet gjennom farvannet.

HASTVERK: De to satellittbildene av revet Det brennende kors er tatt hhv. 14. august i fjor og 18. mars i år. Bildene viser tydelig at kineserne bygger ei flystripe på den nye kunstige øya. Foto: CSIS Asia Maritime Transparency Initiative / DigitalGlobe / Reuters / NTB Scanpix
HASTVERK: De to satellittbildene av revet Det brennende kors er tatt hhv. 14. august i fjor og 18. mars i år. Bildene viser tydelig at kineserne bygger ei flystripe på den nye kunstige øya. Foto: CSIS Asia Maritime Transparency Initiative / DigitalGlobe / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Den staten som klarer å få kontroll over Spratly-øyene, sikrer seg med andre ord store naturressurser, samt utvidet kontinentalsokkel og styrket strategisk posisjon.

De ulike statene har i årtier knivet om øygruppa, og så vel Filippinene som Malaysia og Vietnam har bygd, eller planlegger å bygge, små flystriper der. Men i forrige måned ble det oppdaget at Folkerepublikken Kina er i ferd med å gjennomføre en storstilt utbygging av rev til kunstige øyer.

Overvåkingsbilder viser tydelige tegn på at kineserne er i ferd med å bygge ei flystripe på revet Det brennende kors. Stripa er dimensjonert for å håndtere kamp- og overvåkingsfly, og er nesten ferdigstilt, ifølge The New York Times.

Filippinsk militærbase Utbyggingen har, ikke uventet, ført til sterke reaksjoner fra de andre involverte landene. Filippinene har tilsynelatende satt fart i planene om å bygge en militærbase vest på øya Palawan, bare 160 km fra Spratly-øyene, ifølge The Philippine Star.

Filippinene har en tosidig forsvarsavtale (Mutual Defense Treaty, MDT) med USA, og planen er å stasjonere to amerikanske krigsskip på den nye basen, når den står ferdig. Alexander Lopez, filippinsk admiral med ansvar for det aktuelle farvannet, sier han ikke tror Folkerepublikken Kina vil la seg provosere til væpnet aksjon.

- Det ville være en krenkelse mot Republikken Filippinene, og vi kan påberope oss MDT, sier han.

PÅ NÆRT HOLD: Dette overvåkingsbildet fra Filippinenes luftforsvar viser den kinesiske utbyggingen på Spratly-øyene på nært hold. Foto: Det filippinske forsvaret / Reuters / NTB Scanpix
PÅ NÆRT HOLD: Dette overvåkingsbildet fra Filippinenes luftforsvar viser den kinesiske utbyggingen på Spratly-øyene på nært hold. Foto: Det filippinske forsvaret / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Admiralen føler seg trygg på at USA vil stille opp i tilfelle et kinesisk militært angrep.

- Det går veldig klart fram av MDT av 1951, fastslår han.

- Kan eskalere Wall Street Journal spekulerer på ulike utfall av USAs vilje til opptrapping ved Spratly. På den ene side kan Kina bli avskrekket til å sette utbyggingen i bero; på den annen side kan de bli provosert til å sette fart i byggevirksomheten og ekspandere ytterligere.

Det siste utfallet kan ende med at USA sender inn sine militære fartøy. Dersom Kina da fremdeles står på sitt, kan situasjonen eskalere slik at presset for å vise militær styrke øker for begge parter.

Avisas kilder i regjeringsapparatet sier Det hvite hus og Pentagon i lengre tid har vært stadig mer frustrert over det de mener er Kinas forsøk på å ta seg til rette i Sør-Kina-havet. Dermed er det stadig mer vilje til å sette en stopper for ekspansjonen.

- Har all rett Beijings svar er at Kina har all rett til å bygge på sitt eget territorium, og sier øyene vil bli brukt til sivile formål.

- Kina har udiskutabel suverenitet over Nansha-øyene (Kinas navn på Spratly) og deres tilliggende farvann. Den relevante utbyggingen, som er fornuftig, rettferdiggjort og lovlig, er godt innenfor Kinas råderett. Den angriper ikke noe mål eller land, og er derfor utenfor enhver kritikk, sier Zhu Haiquan, en talsmann for ambassaden i Washington.

FILIPPINSK NÆRVÆR: Filippinske styrker stadfester Filippinenes krav på øya Pagasa (Thitu) ved å heise flagg på den lille øya - som også gjøres krav på av Folkerepublikken Kina, Republikken Kina (Taiwan) og Vietnam. Foto: Ritchie A. Tongo / Reuters / NTB Scanpix
FILIPPINSK NÆRVÆR: Filippinske styrker stadfester Filippinenes krav på øya Pagasa (Thitu) ved å heise flagg på den lille øya - som også gjøres krav på av Folkerepublikken Kina, Republikken Kina (Taiwan) og Vietnam. Foto: Ritchie A. Tongo / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Zhu legger til at Beijing håper «de relevante partene» - med klar henvisning til USA og deres allierte i området - «vil avstå fra å forsterke spenningen eller gjøre noe som kan skade nasjonal sikkerhet og gjensidig tillit».

USA har vist styrke for å motvirke kinesisk ekspansjon tidligere. I november fløy to B-52 bombefly over Kinas nyerklærte luftforsvarssone i Øst-Kina-havet.

STYRKER KINAS POSISJON: Dersom Kina får ferdigstilt flyplassen på revet Det brennende kors i Spratly-øygruppa, vil det styrke landets posisjon i området. Det ønsker USA å forhindre. Foto: CSIS Asia Maritime Transparency Initiative / DigitalGlobe / Reuters / NTB Scanpix
STYRKER KINAS POSISJON: Dersom Kina får ferdigstilt flyplassen på revet Det brennende kors i Spratly-øygruppa, vil det styrke landets posisjon i området. Det ønsker USA å forhindre. Foto: CSIS Asia Maritime Transparency Initiative / DigitalGlobe / Reuters / NTB Scanpix Vis mer