STJERNESMELL: Observatoriet Palomar Transient Factory oppdaget denne supernovaen - et av universets kraftigste eksplosjoner - bare timer etter at det smal. Supernovaen, som rundt 25 millioner lyssår fra jorda i spiralgalaksen Messier 101, gikk av nærmere jorda enn noen andre på flere tiår. Foto: BJ Fulton, LCOGT
STJERNESMELL: Observatoriet Palomar Transient Factory oppdaget denne supernovaen - et av universets kraftigste eksplosjoner - bare timer etter at det smal. Supernovaen, som rundt 25 millioner lyssår fra jorda i spiralgalaksen Messier 101, gikk av nærmere jorda enn noen andre på flere tiår. Foto: BJ Fulton, LCOGTVis mer

Her eksploderer en stjerne

En av universets mest brutale begivenheter fant sted nærmere jorda enn på mange tiår.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Astronomer observerte en sjelden og dramatisk godbit denne uka: En stjerne som eksploderte i galaksen Messier 101 i stjernebildet Store bjørn. Mens det ikke uvanlig å bevitne slike supernovaer - et av universets mest brutale begivenheter - i andre galakser, er denne svært spesiell av flere årsaker.

Eksplosjonen ble oppdaget «innen timer» etter at den blusset opp, noe som er ekstremt uvanlig, og den ligger mye nærmere jorda enn det noen annen supernova har gjort på flere tiår. Dette gir astronomer en unik mulighet til å studere hele prosessen, fra start til slutt, i enestående detalj.

Galaksen ligger rundt 25 millioner lysår unna jorda, noe som betyr at selve eksplosjonen, som er døpt PTF 11kly,  i realiteten fant sted for 25 millioner år siden. Det er tida lyset fra den bruker på reise fra Messier 101 og til oss.

- Vi oppdaget denne supernovaen ganske kort tid etter eksplosjonen. PTF 11kly blir mer og mer lyssterk for hvert minutt, og er allerede 20 ganger mer lyssterk enn i går. Å observere PTF 11kly blir en vill opplevelse, sier astronom Peter Nugent ved University of California i Berkeley i en uttalelse.

TRE NETTER: Bildet helt til venstre, tatt 22. august, viser hvordan det så ut før rett før eksplosjonen: en knapt merkbar lysflekk som er én million ganger svakere enn det som er mulig å se med det blotte øyet. I midten, 23. august, har lysstyrken økt med en faktor på cirka 1000. bildet til høyre, tatt 24. august, er det blitt ytterligere seks ganger sterkere. Om rundt to uker skal eksplosjonen være synlig fra jorda med «en god kikkert», ifølge astronomer. Foto/montasje: Peter Nugent/Palomar Transient Factory
TRE NETTER: Bildet helt til venstre, tatt 22. august, viser hvordan det så ut før rett før eksplosjonen: en knapt merkbar lysflekk som er én million ganger svakere enn det som er mulig å se med det blotte øyet. I midten, 23. august, har lysstyrken økt med en faktor på cirka 1000. bildet til høyre, tatt 24. august, er det blitt ytterligere seks ganger sterkere. Om rundt to uker skal eksplosjonen være synlig fra jorda med «en god kikkert», ifølge astronomer. Foto/montasje: Peter Nugent/Palomar Transient Factory Vis mer

Supernovaer kommer i flere varianter. Denne klassifiseres som en Type Ia, som i grove trekk skyldes at en stjerne på størrelse med jorda - en hvit dverg - sluker masse fra en annen kjempestjerne i umiddelbar nærhet (se grafikk til høyre).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når den hvite dvergen samler nok materie og bikker over en viss grense på rundt 1,38 ganger solas masse, kollapser den og eksploderer. Mengden energi som frigjøres er enorm, og eksplosjonen kan skinne kraftigere enn alle stjernene i galaksen tilsammen.

- Vi finner nye spor som kan løse det 70 år gamle mysteriet om hvordan slike supernovaer dannes. Til tross for at jeg har sett tusenvis av supernovaer, har jeg aldri sett en som denne før, sier Andrew Howell ved University of California i Santa Barbara og Las Cumbres Global Telescope Network, som var med på å oppdage begivenheten.

Romteleskopet Hubble, som nå har avbrutt sin oppsatte timeplan for å rette øynene mot supernovaen og dokumentere begivenhetenes gang, tok et bilde av den samme galaksen i 2002. Astronomer har gransket arkivmaterialet, og funnet to stjerner i nærheten av stedet hvor det nå smalt.

DVERG NÅR KRITISK MASSE: Slik dannes en supernova Type Ia. Grafikk: NASA
DVERG NÅR KRITISK MASSE: Slik dannes en supernova Type Ia. Grafikk: NASA Vis mer

Begge er røde kjemper -- stjerner som en gang kan ha vært nokså lik vår egen sol, men som nærmer seg slutten av livsløpet og har est ut til gigantiske proporsjoner. En av disse to kan ha bidratt med «drivstoffet» som forårsaket det dramatiske endeliktet til den hvite dvergen.

- Dette kan passe med en supernova Type Ia. Røde kjemper er så svære at dersom det er en hvit dverg i nærheten, kan den suge til seg masse og starte kjedereaksjonen. Det er svært kult dersom en av disse fôret supernovaen. Det er bare en håndfull slike opphavsstjerner som noensinne er observert, skriver astronom Phil Plait på bloggen Bad Astronomy.

I vår egen galakse er det ikke blitt observert en supernova siden 1604. Dette er en liten gåte, da studier antyder at det i snitt bør skje én gang hvert 50. år. Blant kandidatene som kan smelle i morgen - eller om tusenvis av år - finner vi velkjente Betelgeuse. Når den eksploderer kan den bli synlig i dagslys og skinne sterkere enn månen på nattehimmelen.

SYNDEREN? Romteleskopet Hubble tok i 2002 dette bildet av området hvor supernovaen eksploderte. Det viser to røde kjempestjerner i nærheten av åstedet, og en av disse kan ha vært direkte årsak til hendelsen. Foto: Hubble
SYNDEREN? Romteleskopet Hubble tok i 2002 dette bildet av området hvor supernovaen eksploderte. Det viser to røde kjempestjerner i nærheten av åstedet, og en av disse kan ha vært direkte årsak til hendelsen. Foto: Hubble Vis mer