Her er aktors prosedyre

HAUGESUND (Dagbladet): Førstestatsadvokat Harald Grønlien forklarte i går hvorfor han mener den tiltalte fetteren (20) er skyldig. Her, og på de neste sidene, følger aktors prosedyre ord for ord innenfor de viktigste temaene han selv vektla i retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KÅRE HUNSTAD jr

TVILEN

- Jeg vil først bare minne om at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden. Det vil si at en rimelig forstandig tvil skal komme tiltalte til gode.

- Legger man tilståelsen til grunn, så er det klart at han må domfelles i samsvar med tiltalebeslutningen.

Innledningsvis vil jeg gjenta at det ikke er noen tekniske bevis mot tiltalte. Det er flere indisier, men indisiene er neppe av en slik vekt at de kan medføre domfellelse uavhengig av hans tilståelse. Tilståelsen blir dermed sentral. Når tilståelsen blir sentral, blir måten den er framkommet på, innholdet og omstendigheter omkring den, av betydning. Jeg vil så si kort om tiltalte. Vi har hørt en rekke vitneprov og de har stort sett gått i én retning. Tiltalte er skoleflink, et idrettstalent, målrettet både i forhold til skole og idrett. Slik jeg ser det er det også grunnlag for å si at han ikke er spesielt autoritetstro. Han stiller ofte spørsmål med andres beslutninger. Det er på det rene at han i perioden før mai 1995 hadde visse seksuelle avvik, ifølge enkelte av de sakkyndige vitnene ikke mer enn hva som er innefor normalen for ungdommer flest. Men jeg merket meg spesielt en uttalelse fra professor Berthold Grünfeldt som sa at dette var noe som ungdom flest kunne gjøre, men at han ville legge seg dette bak øret. Tiltalte har drevet med blotting langt utover det ungdommer flest gjør. Dette må man ta med seg som en bakgrunn i saken. Graden av betydning er det delte meninger om, men allerede her er det et signal om at han i utgangspunktet har brutt visse normer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg vil også understreke hva tiltalte i detalj har beskrevet om sitt indre tankeliv, den indre kampen han har vært igjennom ved blottingene.
Jeg vil også nevne en ting til som jeg ikke skal komme tilbake til: denne episoden med anmeldelsen om beføling. Den er henlagt etter bevisets stilling, en henleggelse som var helt riktig.

VÆREMÅTE

Så til tidligere voldsepisoder: Her legger jeg til grunn at han ikke har vist påfallende voldstendenser tidligere. Andre episoder som er nevnt, vil jeg ikke tillegge spesiell vekt i vår sak.

Han har hatt problemer med å vise følelser, dette ble også tatt opp av de sakkyndige, men de mener at det ikke er av en slik art at det er sterkt avvikende. Han blir beskrevet som en person uten mange venner, men med noen få gode venner.
Han er normal i så måte.

Tiltalte er opptatt av idrett og skolearbeid. Han opplevde å bli uønsket i Karmøyhallen, noe som må ha gått sterkt inn på ham. Likevel klarte han å holde det skjult i lang tid. I lange perioder i ungdomstida har han hatt problemer med å få kontakt med det annet kjønn. Så møtte han sin kjæreste; i dette forholdet ble det et brudd etter nyttår 1995. Dette kan ha hatt betydning for vår sak.

Han var veldig målrettet og opptatt av skole og karakterer. Ved ett tilfelle hadde han en atypisk væremåte på skolen. Han skulle på klassetur og møtte opp med bare soveposen under armen. Han virket uforberedt til turen; dette var et markert brudd med hans væremåte. Det kan være et signal om at han var i en fase som er atypisk i hans liv.
- I tida etter 6. mai 1995 fant flere påfallende ting ved hans væremåte sted. Da en lærer skulle levere blomster til tiltaltes hjem, reagerte hun på tiltaltes oppførsel. Faren gråt åpenlyst, mens sønnen var mer opptatt av en skoleprøve seinere i uka.

I tida rundt begravelsen fikk tiltalte sterke fysiske reaksjoner, og han ble klart behandlingstrengende. Her har fagfolk vært enige om at det var en uvanlig sterk reaksjon. Den kan ha framkommet som følge av sorg, men ingen andre fikk en slik reaksjon. Det kan også være utslag over noe annet.

17. mai 1995 var han på fest. Her kom han med sterke uttalelser om avdøde. Det er på det rene at tiltalte sa at: «Jeg er glad Birgitte er død.» Han ga selv ingen forklaring på hva han mente med dette. Vi må også være klar over at tiltalte på dette tidspunktet var påvirket av tabletter og alkohol. Det kan være han sa noe han ikke mente å si. På denne tida var han i ubalanse. Seinere på kvelden ble han voldelig i Haugesund sentrum. Seinere samme kveld ville han ta sitt eget liv, men motet sviktet.

BILSPORET

Allerede 12. mai ble det foretatt oppmåling av gang-, sykkel- og kjøretider fra Kopervik til åstedet. Dette viser at etterforskningen ikke er ensidig lagt opp mot et bilspor; det er jobbet i full bredde. Det er på det rene at politiet i en lang periode la vekt på bilsporet. Det er på det rene at flere biler som er observert i saken, aldri er identifisert. Dette kan det være mange grunner til.

- Forsvarerne har gått utilbørlig langt i å rette mistanke mot et spesielt miljø på Karmøy. Det er gjort helt grunnløst; de aktuelle bilene er sjekket ut av saken.
- Et vitne har forklart seg om en bil i Øygardsveien. Først mente vitnet at det kunne være en Citrokn stasjonsvogn, deretter ble dette endret til Opel Kadett eller Ford Taunus. Til slutt sa vitnet at det kunne være en BMW. Denne bilobservasjonen er svært usikker, og det kan ikke legges til grunn at en slik bil er observert.

- Vi er kjent med at et vitne har forklart seg om at han har snudd i krysset Sundvegen- gamle Sundveg drapsnatta. Dette kan være forklaringen på bilsporene et vitne hadde sett.

BEVEGELSENE

- Hvem snakket Birgitte med, hva skulle hun i sentrum. Vi vet hun gikk alene ut gågata og et vitne har sett at hun passerte forbi Torfæus mellom klokka 00.05 og 00.10. Dette stemmer overens med en politibil som passerte politibil på dette tidspunktet. Dette er et av de sikreste tidspunktene i hele saken.

Så til tiltaltes bevegelser: - Han sa han gikk alene fra sentrum, hentet sykkelen og dro hjem. Dette forklarte han i avhør 11. mai.

- Når han kom hjem, satte han fra seg bagen, gikk på kjøkkenet og konstaterte at klokka var 00.05. Tilsvarende klokkeslett fortalte han lensmannsbetjenten som foretok rundspørringen noen dager seinere. Hvorfor var han så opptatt av klokkeslettet ?
Tiltaltes tidsangivelse er forsøkt underbygd av faren som fortalte at han la seg ved 23.45-tida og sier at sønnen kom hjem 15- 20 minutter seinere. Denne forklaringen har han holdt fast ved hele tida.

Vi vet via annen bevisførsel at klokkeslettet for hjemkomsten hans er uriktig. Dette bygger på flere ting. Blant annet observasjon av tiltalte i sentrum, og vennene han var sammen med drapsnatta. Jeg vil også legge vekt på forklaringen til foreldrene til en venn av ham, som fortalte at tiltalte var innom deres bolig for å hente sykkelen klokka 00.05 den samme natta. Dette husket faren til kameraten fordi han så på klokka.

Ut ifra disse forklaringen er det på et rene at tiltalte må ha kommet seinere hjem. Da er spørsmålet: Når flere personer tar beviselig feil, hvor mye feil tar de?

SYKKELOBSERVASJONEN

Her kommer vitneprovet fra den unge jenta i sentrum inn:

Første gang tiltalte nevner jenta som han passerte ved «Litlabrunå» , var i avhør fem dager etter drapet. Han kom med en klar stedsbeskrivelse av hvor det skjedde, sa at han ikke kjente navnet på jenta, men trodde hun gikk i niende klasse. Hun skulle hatt langt lyst krøllete hår. Han sier videre at han innbilte seg at hun hadde blå dongerijakke. Benklærne hennes husker han ikke, men han er sikker på at hun hadde bukse. I avhøret 29. januar 1997 beskrev han på nytt passeringen av jenta. Han husket ansiktet godt. Forklarte at hun var mørkt kledd. I det samme avhøret fortalte han at han noen dager etter drapet så henne igjen ved Jans superkiosk i Kopervik sentrum. Han gikk bort til jenta, spurte hva hun het og om han hadde syklet forbi henne drapsnatta. Hun bekreftet dette.

I avhør 9. februar 1997 gjentok han at han hadde syklet forbi jenta i Østrembroveien. Dette har jeg oppfattet som et helt udiskutabelt faktum. Det er ingen grunn til å tvile på denne observasjonen.

I to seinere avhør har jenta forklart seg om passeringen.

Ingen andre har sett ham sykle, men begge er enige om passeringen.

Spørsmålet er, når skjedde dette? Ifølge tiltaltes forklaring 10. mai 1995 skjedde dette like før midnatt. Seinere har han åpnet for at det kunne være noe seinere, uansett før klokka 00.30. For å finne fram til tidspunktet må vi ta utgangspunkt i jenta og observasjoner rundt henne. En rekke vitner har forklart til politiet at de har sett jenta i sentrum fram til klokka 01.00. Selv sier jenta at hun var hjemme mellom klokka 01.30 og 02.00. De kan tidligst ha passert hverandre klokka 01.00, men trolig langt seinere. Selv anslår jenta tidspunktet til cirka 01.45. Vi mener hun er en usedvanlig god iakttaker.

Hvis man legger til grunn at jenta ble forbisyklet av tiltalte etter klokka 01.00, mest sannsynlig mellom klokka 01.30 og 01.45, er det ingen annen forklaring enn at tiltalte er drapsmannen. Jeg vil også påpeke at vi ikke er avhengig av jentas forklaring for å fastslå at tiltalte er skyldig.
Ingen har sett tiltalte og Birgitte sammen. Men veien er svingete og mørk, og personer som går i samme retning behøver ikke å se hverandre.

AVHØRENE

- Det blir galt å framstille ham som en lett manipulerbar person. Han var på mange måter beregnende.

Jeg leser i media om Bjugn-rapporten hvor riksadvokaten har uttalt seg om hypotetiske spørsmål i avhørssituasjon. Riksadvokatens utsagn knytter seg til avhør av barn, men det er ikke noe lite barn som har fått hypotetiske spørsmål i denne saken. Det er en 20-åring med intelligens ut over det normale.
Tiltalte ble bedt om skrive ned flere historier fra drapsnatta. Dette kan være en forsvarlig arbeidsmetode for å bryte ned barrierer hos tiltalte. Han forteller også om blotting; dette var det også lettere å skrive om. Er det noe som er ubehagelig, er det lett å si at man ikke husker.