(Dagbladet): Kula på bildet har en diameter på litt over 1300 kilometer og viser alt vann på jordkloden samlet på ett sted.
Selv om rundt 70 prosent av jordas overflate er dekket med vann, er det snakk om et veldig tynt lag.
Krigen om vannet Uenighet om bruk av vannressurser har tidligere ført til økt spenning mellom Israel og palestinerne, Syria og Irak, og atommaktene India og Pakistan.
På 60-tallet var det store uenigheter i Midtøsten om ferskvannet i Jordanelva, også kalt «Krigen om vannet». Israel stod på den ene siden — og Syria og Libanon på den andre siden.
Fredsforsker Nils Petter Gleditsch mener det er mer enn nok vann i verden, om det brukes fornuftig.
- Det er nok vann til å dekke de grunnleggende behovene som drikkevann og hygiene. Det er innenfor industrien det sløses med vannet, sier Gleditsch.
Selv om det i utgangspunktet er nok vann totalt sett i verden, er fordelingen ujevn. Minkende forekomster av ferskvann kan true verdens matproduksjon og øke faren for væpnede konflikter, ifølge en amerikansk etterretningsrapport.
96,5 prosent Den største delen av vannet på kloden finnes i havet, 96,5 prosent. Men mesteparten av vannet kan ikke brukes av folk flest i hverdagen. Årsaken er at vannet går i en syklus, alltid på vei fra ett sted til et annet. Og mye av vannet er faktisk under bakkenivå.
Bildet er utarbeidet av US Geological Survey (USGS), amerikanernes svar på Geologisk institutt.
- Volumet på kula er 1386 millioner kubikk-kilometer. Videre fordamper rundt 1100 kubikk-kilometer vann over i atmosfæren hver dag, skriver USGS i en pressemelding.
Instituttet har beregnet at dersom alt vannet ble helt over USA ville det lagt seg i et lag på 145 kilometer.
Sløses Når det gjelder ferskvannet er faktisk mesteparten av det lagret i bakken. Mer enn 8,4 millioner kubikk-kilometer ferskvann er lagret litt over en halv kilometer under bakken. De store ferskvannslagrene finnes imidlertid i isbreene i polarområdene og på Grønland. Rundt 29 millioner kubikk-kilometer ferskvann er lagret på denne måten.
Gleditsch som også er sosiolog og statsviter, mener jorbruk og kunstig vanning står for mesteparten av verdens vannbruk. Spesielt hvis det vannes ukontrollert.
- Det bør vurderes om man faktisk skal drive jordbruk som krever mye vanning i tørre områder. Israel bør for eksempel kanskje ikke dyrke appelsiner.
- Andre måter å utnytte vannet på er å benytte seg av dryppvanning og avsalting av havvann. Det er realistisk å bruke solenergi i varmere land til å avsalte havvannet, sier Gleditsch.
