Bompenger:

Her er bussveien til 10,8 milliarder: - En skandale

En mindre kaotisk hverdag og et bedre liv til 30 milliarder kroner, lover Bymiljøpakken i Stavanger. Fullkommen galskap, sier mannen som har satt det politiske Norge på hodet.

BUSSVEIEN: Fv 44 gjennom Stavanger er et kostnadskrevende veiprosjekt delvis finansiert av bompenger. Vi tar en kjøretur med Frode Myrhol, stifteren av «Folkeaksjonen nei til mer bompenger». Video: Jørgen Gilbrant og Lars Eivind Bones Vis mer

STAVANGER (Dagbladet): - Skandale. Det er skandaløst, enkelt og greit, det finnes ikke noe bedre ord å bruke.

Dagbladet har - naturlig nok - leid elbil på besøk i Stavanger og Frode Myrhol sitter i passasjersetet og forklarer.

Myrhol er mannen bak Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), partiet som først satte Bergen på hodet med flere sjokkmålinger og så fått knærne i både storting og regjering til å skjelve.

- Trafikkfarlig

Det er lørdag formiddag og lite trafikk, men vi skal få se et av Europas nye vidunder. Europas lengste bussvei. Til 10,8 milliarder kroner - etter at en kostnadssprekk på over fire milliarder er blitt kuttet ned igjen.

I 50 kilometer skal bussen ha en egen liten boble inne i trafikken, uten forstyrrelser fra bilister, syklister eller gående. En egen trasé midt i veibanen. I rundkjøringene - og det er mange av dem - får alle biler rødt lys, mens bussen bare kan måke på. Konseptet gir kapasitet på flere titusen passasjerer i timen.

Det heter BRT og står for Bus Rapid Transit. På norsk omtaler Statens vegvesen det som «Superbuss», «høystandard bussløsninger». Eller bare bussvei.

Frode Myrhol vil bli kvitt bompengene i Stavanger, og det første han vil gjøre er å gå løs på bussveien, som nå bygges på Nord-Jæren.

- Det første vi vil gjøre er å kutte ut bussveien. Den er trafikkfarlig, gir mer kø og tregere framkomst på veien for alle. Jeg kan ikke se noen positive effekter av den, sier Myrhol, som til høsten har sittet fire år i bystyret i Stavanger.

FNB: Dette er galt med bussveien

Hele bymiljøpakken på Nord-Jæren er på 32 milliarder kroner. Det vil si om lag 100.000 kroner per innbygger, fra nyfødt til beboere på sykehjem, i regionen der det bor 300.000 mennesker.

10,6 milliarder av dem går til Europas lengste bussvei. Myrhol mener det er så mye galt med den at vi tar det punktvis:

  • Når bussfeltene er i midten av veien, må alle passasjerer krysse bilveien for å komme til stasjonene. Det er trafikkfarlig.
  • Siden det er så mange fotgjengeroverganger er fartsgrensen 40 km/t langs hele strekningen. Bilene - og ikke minst bussene - kommer tregere fram. Veien kunne hatt 50 og 60 km/t hvis bussfeltene var «vanlige», i ytterste høyre felt i hver retning.
  • I rushtida skapes det kork når bussene får prioritet i alle kryss og rundkjøringer, som de bare skal kunne kjøre rett gjennom. Selv biler som skal rett fram eller til høyre får rødt lys, selv om de ikke skal krysse bussfilene.
  • Veien må være seks meter bredere med bussfilene i midten enn hvis man plasserer dem ute til høyre på grunn av sikkerhet for passasjerer. Det fører til at man må kjøpe opp eller ekspropriere unødvendig mye eiendom.
  • Det er dyrt. Fryktelig dyrt.
SNØBALLEN RULLER: Frode Myrhol startet partiet «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» i Stavanger. De ligger an til å bli det kommende kommunevalgets store vinner. Hva er partiets politikk, og er de egentlig populister? Reporter: Jørgen Gilbrant / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Veivesenet: «Alt» er feil

Vi ringer Bjørn Kristian Røyland som er prosjektleder for bussveien i Statens vegvesen. Kan det virkelig stemme at veien må være seks meter bredere? Og at det er så trafikkfarlig? Og er hele prosjektet høl i huet?

Svaret på alle spørsmål er et rungende «nei» fra fagmannen. La oss starte med at veien må være seks meter bredere, en påstand som også ble gjentatt av flere fra Folkeaksjonen nei til mer bompenger.

- Det stemmer ikke. Det er under en meter forskjell mellom sidestilt og midtstilt løsning. Vi har ikke mulighet å kutte seks meter og samtidig tilrettelegge for sykkel, gange og buss. Bussveien er det viktigste virkemidlet for å tilrettelegge for grønne reiser og for å nå målet om nullvekst i biltrafikken, sier Røyland.

Bussveien som blir på 50 km når den er ferdig i 2023 vil heller ikke bare bestå av midtstilt bussvei, slik du kan se på videoen øverst i saken.

Ulykkene er borte

Statens vegvesen sier altså at det - kanskje - er én meter det er snakk om. Men er det ikke trafikkfarlig når fotgjengerne må krysse bilveien for å komme seg til bussfilen?

- Myrhol sier at bussveien er dårlig for trafikksikkerheten. Faktum er at det er helt motsatt. Vi har fantastiske tall på ulykker. Den strekningen Dagbladet kjørte var tidligere en ulykkesstrekning (minst 10 ulykker/km over fem år, journ.anm.), mens det etter omleggingen nesten ikke er registrert ulykker, sier Røyland.

Når det gjelder problemet med at biler som skal til høyre eller rett fram får rødt lys for bussen som skal kjøre uhindret rett gjennom en rundkjøring, innrømmer Røyland at dette er et problem. Men det er foreløpig ingen mulighet til å bare gi rødt lys til dem som skal krysse bussfilene.

Skal dette problemet bli løst, må man anlegge et ekstra felt, noe som gjør kryssene større og vil være en dyrere løsning.

- Kan motstanden ha noe med at bussveien ikke er ferdig?

- Ja, absolutt. Selv den strekningen Dagbladet kjørte skal få bedre standard og selve bussveien åpner ikke før i 2023. Da blir det egne busser med bedre standard og egne holdeplasser. De kritiserer et produkt som ikke er ferdig, sier Røyland.

Høyre: - Ser på kostnadene

John Petter Hernes er gruppeleder for Høyre i Stavanger bystyre. Han understreker at prisen på bussveien er et tak - og at det nå jobbes med å se på kostnadene.

- Det er et arbeid på gang for å gå gjennom hele prosjektet med tanke på å se på økonomien. Det at denne regionen trenger en kraftig forbedring av kollektivsystemet er ikke noe å lure på, sier Hernes.

- Det er faglige grunner til at man har gått for en superbussvei, det er for å ha den kapasiteten som er nødvendig. Uansett om du reduserer kostnadene noe vil det være et finansieringsbehov.

- Det snakkes mye om bompenger i Stavanger?

- Ja, selvfølgelig. Det har vært diskutert veldig lenge. For oss som lokalpolitikere må vi i praksis akseptere bompenger, det er sånn spillereglene er fra Stortinget. Det er lagt opp som et spleiselag, sier Hernes.