SKUP-SEIER: Champisen sprutet og stemningen sto i taket da Dagbladet i april 2016 vant Skup-prisen for beste gravejournalistikk for tredje året på rad. Foto: Gard L. Michalsen /Medier24
SKUP-SEIER: Champisen sprutet og stemningen sto i taket da Dagbladet i april 2016 vant Skup-prisen for beste gravejournalistikk for tredje året på rad. Foto: Gard L. Michalsen /Medier24Vis mer

Her er Dagbladets redaksjonelle årsregnskap 2016

Dette er vi stolte av i året som gikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver dag besøker en tredel av Norges befolkning en av Dagbladets plattformer for å bli oppdatert, opplyst og underholdt.

I 2016 kom 703 000 av de 1,5 millioner besøkene via mobiltelefon, noe som gjør mobil til vår desidert største plattform. Størst vekst hadde vi imidlertid opplagsmessig. Da Mediebedriftenes Landsforening (MBL) presenterte fjorårets opplagstall 7. mars, var det med Dagbladet på topp som opplagsvinner.

I fjor økte vi opplaget med 3 807 eksemplarer.

Hvordan forklarer vi dette i et fallende papiravismarked? Mens papiropplaget fortsetter å falle, har flere lesere flyttet seg over digitalt til Dagbladet Pluss og E-avisa. På ett år har antallet abonnenter på Pluss doblet seg, slik at ved utgangen av fjoråret var antallet Pluss-abonnenter 29 071.

- Det viktige er at vi skal være der leserne er, og det er først og fremst på digitale flater, sa sjefredaktør John Arne Markussen da opplagsseieren var et faktum.

ØKER MEST:  Sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, kan glede seg over å være norsk presses opplagsvinner 2016 - med en nettoøkning på 5,3 prosent. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ØKER MEST:  Sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, kan glede seg over å være norsk presses opplagsvinner 2016 - med en nettoøkning på 5,3 prosent. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

De siste årene har Dagbladet gått i bresjen for å levere våre lesere kvalitetsjournalistikk med en rekke prosjekter som har satt dagsorden i norsk offentlighet. 2016 er intet unntak.

Vi vant pris for beste gravejournalistikk, Skup-prisen, for tredje året på rad. Vi hentet hjem Den Store Journalistprisen for tredje gang på sju år, og vi gikk ut av året med null fellelser i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Når vi nå har gått inn i et nytt år, er det naturlig å evaluere vår egen journalistikk i et redaksjonelt regnskap. I fjor publiserte vi regnskapet på Redaktørforeningens nettsider. I år velger vi også å gjøre det tilgjengelig for våre lesere på Dagbladet.no.

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss. Det viktigste er at dere som bruker Dagbladet er fornøyde med innholdet vårt, og at dere ønsker å vende tilbake til oss, igjen og igjen.

I dette regnskapet vil vi derfor vise noe av det vi er mest stolte av i året som gikk, men også sette fokus på noe av det vi ikke er stolte av og gi dere mulighet til å komme med innspill på forbedringer.

UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK

I første del av regnskapet vil vi trekke fram sterke reportasjer, samfunnsviktige avsløringer, digitale fortellinger og bilder i verdensklasse - journalistikk som vi er stolte av og mener er godt løst.

Flere av prosjektene som blir omtalt er drevet fram ved hjelp av midler fra Dagbladets stiftelse. Stiftelsen opprettet i 2014 en støtteordning for gravejournalistikk, som innebærer at alle medarbeidere kan søke om stiftelsesstøtte til å realisere større dagsordensettende egensaker og graveprosjekter.

På mange måter er stiftelsen blitt en garantist for at Dagbladet kan øremerke midler til store og krevende journalistiske prosjekter.

Dagbladet har i 2016 gjennom flere prosjekter bekreftet at det er fullt mulig å oppfylle samfunnsoppdraget - å bedrive banebrytende og viktig journalistikk i alle kanaler og på alle plattformer, til tross for de økonomiske utfordringene mediebransjen står i.

Våtdraktmysteriet

Dagbladet har som mål å levere undersøkende og dagsordensettende journalistikk innenfor alle våre kjerneområder. I 2016 vant vi igjen Skup-prisen -denne gangen med «Våtdraktmysteriet». Ingen andre har vunnet den prestisjefylte prisen tre år på rad.

Faksimile/Dagbladet
Faksimile/Dagbladet Vis mer

«Våtdraktmysteriet» er historien om to mystiske lik, som var iført samme type våtdrakt. Det ene ble funnet i Nederland, det andre på Lista i Vest-Agder. Politiet i Nederland klarte å fastslå at våtdraktene hadde blitt solgt i den franske havnebyen Calais, men det var Dagbladets team som til slutt identifiserte de to likene, blant annet ved hjelp av DNA-prøver.

Begge var unge, syriske menn som bodde i flyktningeleiren i Calais. De drømte om et bedre liv, og døde trolig i et desperat forsøk på å svømme over Den engelske kanal. Dokumentaren vant ikke bare Skup-prisen. Journalist Anders Fjellberg og fotograf Tomm W. Christiansen vant også Den Store Journalistprisen for det samme arbeidet.

«Våtdraktmysteriet» ble også oversatt til engelsk og gjorde stor internasjonal suksess. Det ble hedret med International Reporter-prisen, European Press Prize og Amnesty Internationals prestisjepris for fremragende journalistikk i kategorien feature. «Våtdraktmysteriet» ble med dette den mest premierte saken i norsk pressehistorie.

Gutten i plastposten

«Gutten i plastposen» er en reportasjeserie i ni deler, som ble publisert i Dagbladet høsten 2016. En nyfødt gutt ble funnet i en plastpose på Vestre Aker kirkegård i Oslo i 1991. Hvordan kunne vi fortelle denne snart 25 år gamle historien, hvor det knapt fantes tilgjengelig informasjon og hvor flere av nøkkelpersonene enten var døde, sporløst forsvunnet eller bodde på andre siden av jorda?

FORLATT: Hvordan gikk det med den nyfødte gutten som ble funnet i en plastpose på en kirkegård i Oslo i 1991? Faksimile/Dagbladet
FORLATT: Hvordan gikk det med den nyfødte gutten som ble funnet i en plastpose på en kirkegård i Oslo i 1991? Faksimile/Dagbladet Vis mer

Dette var ikke bare jakten på en ekstraordinær sterk historie, men jakten på en mor og et barn et kvart århundre etter.

Journalist Bernt Jakob Oksnes, som brukte to og et halvt år på serien, klarte å oppspore de sentrale personene i den dramatiske hendelsen, og vi fant til slutt gutten på Filippinene.

HJEM: – Mest av alt ønsker jeg at Victor Olav blir prest når han blir stor, sa mora til Dagbladet, da hun hentet Victor Olav på Ullevaal sykehus en oktoberdag i 1991. Arkivfoto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HJEM: – Mest av alt ønsker jeg at Victor Olav blir prest når han blir stor, sa mora til Dagbladet, da hun hentet Victor Olav på Ullevaal sykehus en oktoberdag i 1991. Arkivfoto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Gjennom prosjektet fikk Victor Olav ny viten om sitt liv. Og alle de som hjalp ham de dramatiske dagene i Norge fikk vite, etter 25 år, at dramaet og mysteriet hadde endt godt. Dagbladets arbeid med saken har hjulpet «Gutten i plastposen» med å få seg pass, fødselsattest og dåpsattest.

Også denne serien ble oversatt til engelsk: «The Baby in the Plastic Bag». Den består av 200 000 tegn, 25 000 kodelinjer og har så langt nådd nær 1,1 millioner unike nettbrukere og fått drøyt 22 år sammenlagt lesetid. I løpet av få uker ble saken anbefalt i sosiale medier av lesere og medieinstitusjoner fra mer enn 45 land.

GUTTEN: Victor Olav Escondo var i fjor høst tilbake på Vestre Aker Kirkegård der han ble funnet som nyfødt. Her er han sammen med sin redningsmann, Tor Schou Nilsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
GUTTEN: Victor Olav Escondo var i fjor høst tilbake på Vestre Aker Kirkegård der han ble funnet som nyfødt. Her er han sammen med sin redningsmann, Tor Schou Nilsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

En av de som har hyllet historien er Mark Kramer – nestor innen fortellende journalistikk, grunnlegger av den anerkjente konferansen «The Power of Narrative» og professor i historiefortelling ved Boston University. Han kaller den «ruthless and exquisite storytelling”, og sier han framover vil bruke den i undervisningen av studenter innen historiefortelling.

«This is tremendous, tremendous work» Kari Howard

For tiden skriver også anerkjente Nieman Storyboard, et senter for fortellende journalistikk tilknyttet Harvard University, et eget essay om «Gutten i plastposen».

De siste essayene fra senteret har til sammenligning vært om Washington Posts banebrytende multimediaserie «A new age of walls» og Vanity Fairs klassiske «The Man in the Rockefeller Suit». Nieman-redaktør Kari Howard, tidligere magasinredaktør i Los Angeles Times, skriver selv om «The Baby in the Plastic Bag»: «This is tremendous, tremendous work».

Kongemakta

I artikkelserien «Kongemakta» har vi undersøkt hvordan kongehuset forvalter tilliten og pengene fra fellesskapet. Dagbladet har gjort den første kartleggingen som viser hva kongehuset faktisk koster fellesskapet. Tallene viser en kraftig kostnadsøkning de siste årene.

Faksmile fra Dagbladet 8. juni 2016.
Faksmile fra Dagbladet 8. juni 2016. Vis mer

Dagbladet har gjennom arbeidet dokumentert at store beløp er brukt stikk i strid med Stortingets forutsetninger. I skjul for offentligheten er pengene i stedet brukt på drift og vedlikehold av kongefamiliens sju private bolig- og ferieeiendommer.

Journalistikken skapte en reell konflikt mellom Slottet og Stortinget om hvordan finansieringen av kongehuset skal fungere. Slottet fikk først støtte fra regjeringen til å fortsette den kritiserte praksisen. Likevel vant Stortinget til slutt fram med sine krav om ryddighet i pengestrømmene og mer detaljert rapportering om pengebruken i framtida.

Dagbladets avsløringer førte til at Stortinget ba Kongehuset vise åpenhet i tråd med prinsippene i Offentlighetsloven. Kongefamilien velger likevel å skjule store økonomiske verdier som andre innbyggere må rapportere offentlig om. En sentral del av det journalistiske arbeidet har vært å kartlegge kongefamiliens private verdier i eiendom og aksjer. Undersøkelsene avdekket at eierforholdene ikke er slik Slottet har hevdet overfor omverdenen.

Agenter og angivere

I prosjektet «Agenter og angivere» avdekket Dagbladet historiene om norske politikere og journalisters kontakt med KGB og Politiets overvåkingstjeneste (POT). De sentrale funnene var ukjente for offentligheten før Dagbladet omtalte dem.

Artikkelserien ble publisert på alle våre plattformer. Den første saken – om AUF-leder Ola Teigens politiske fall og tragiske død - ble publisert som hovedsak i Magasinet (krever Pluss-innlogging).

Faksimile / Dagbladet 05.11.16
Faksimile / Dagbladet 05.11.16 Vis mer

I saken avdekket vi gjennom innsyn i POT-dokumenter og intervjuer med involverte for første gang at KGB og Stasi spilte en sentral rolle i spillet som felte Teigen. Vi viste også hvordan to norske AUF-ere, Per Olav Marcussen og Jan Otto Hauge, plantet KGBs informasjon om Ola Teigen, i Dagbladet. Saken vakte stor oppsikt.

Skyggebarna

Prosjektet «Skyggebarna» handler om barn som kommer til Norge på flukt fra fattigdom, nød og krig. Dessverre forsetter marertittet for mange av dem når de kommer til Norge. De blir utnyttet til prostitusjon og narkosalg.

Vi måtte finne barna. Vi ville snakke med barna selv og fortelle deres historier.

Totalt snakket vi med over 100 personer, ba om innsyn i over 500 dokumenter og gikk gjennom mer enn 30 saker. Vi reiste til Mongolia, Tyskland og til Lesvos i Hellas, hvor barna gikk til land på stranda, våte og redde.

FLYKTET: Suad og familien flyktet fra krigen i Syria. Dagbladet fulgte dem på deler av reisen gjennom Europa. Video: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer Vis mer

En av de viktigste seirene i prosjektet var at vi klarte å vise hvordan de mest sårbare av ofrene for menneskehandel blir utnyttet på norsk jord. Vi klarte også å dokumentere hvordan dette oppleves av barna selv.

Prosjektet fikk en rekke konkrete resultater. Politisk ble Dagbladets artikler om «skyggebarna» løftet opp på høyeste politisk nivå, hele fem stortingsrepresentanter grillet statsminister Erna Solberg om Dagbladets funn under Stortingets spørretime.

Det ble også fremmet krav om bedre tiltak for den sårbare gruppen blant annet fra Redd Barna, norsk politi, Barneombudet og en rekke forskere. Dagbladets artikler førte til at offentligheten fikk innsyn i hvor omfattende utnyttelsene av utenlandske barn er i Norge.

Faksimile/Dagbladet 09.06.16
Faksimile/Dagbladet 09.06.16 Vis mer

I flere av historiene dokumenterte Dagbladet manglende etterforskning fra politiet, og at flere av barna ble overlatt til seg selv når man oppdaget at de ble utnyttet. Vi dokumenterte også hvordan fylkesnemnda nektet barnevernet å hjelpe en mindreårige gravid jente. Dette skapte sjokkbølger gjennom norsk politi. Artiklene viste også hvor vilkårlig ofre for menneskehandel blir behandlet i Norge.

Forlis

Den heldigitale, multimediale serien «Forlis» var Dagbladets tredje mest leste sak via sosiale medier i 2016.

Tanken bak «Forlis» var å la leserne bli med på, og være en del av, journalistenes jakt på identiteten til en mystisk seiler som ble funnet død i 1995 og som aldri er blitt identifisert.

Serien består av artikler, videointervjuer, små filmer og videoblogger, publisert kronologisk på en egen landingsside.

FORSVANT: Historien om Anders J. Smedsvik, som forsvant på havet da han seilte alene fra Nederland, ble Dagbladets tredje mest leste sak via sosiale medier i 2016. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
FORSVANT: Historien om Anders J. Smedsvik, som forsvant på havet da han seilte alene fra Nederland, ble Dagbladets tredje mest leste sak via sosiale medier i 2016. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

Reportasjene og videoene i «Forlis» ble laget og publisert fortløpende, basert på tips fra lesere. Slik var det leserne som formet Forlis, ved at dere bidro til å skape fortsettelsen på historien dere leste. En av Forlis-artiklene ble oversatt til Engelsk og publisert enkeltstående. Denne artikkelen, «The Final Journey of Anders J. Smedsvik», ble kåret til en av de beste featuresakene i verden i 2016 av nettstedet Longform.org.

GJEST: Våt og kald troppet Anders J. Smedsvik opp på Hotel Oepkes i Terschelling, Nederland, i juli 1972. Hotellets daværende eiere, Rÿk og Til van Veen, husker ham fortsatt og har mange bilder av Smedsvik i familiealbumet. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
GJEST: Våt og kald troppet Anders J. Smedsvik opp på Hotel Oepkes i Terschelling, Nederland, i juli 1972. Hotellets daværende eiere, Rÿk og Til van Veen, husker ham fortsatt og har mange bilder av Smedsvik i familiealbumet. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

LØPENDE JOURNALISTIKK

I tillegg til de mer tidkrevende graveprosjektene, er det avgjørende for Dagbladet å være god på den løpende time-for time, minutt-for-minutt-journalistikken. Vi må levere på de store fellessakene, men også sette dagsorden med egensaker og være premissleverandører for samfunnsdebatten.

Dagbladet har i 2016 vist at vi leverer på det som er pressens kjerneoppgave: samfunnsoppdraget. Her er noe av den løpende og dagsordensettende journalistikken, som vi er stolte av:

Jernia

«Jernia-saken» fikk enorm leserrespons og seertid. Saken har 476 000 sidevisninger. Butikksjef Ørjan Stendal (45) skrudde på lydopptakeren på mobiltelefonen da han skulle i møte med en av sjefene i Jernia.

SKJULT OPPTAK: Tidligere butikksjef i Jernia gjorde skjult opptak da han måtte godta sin egen oppsigelse. Da kjedesjef i Jernia, Audun Holt, hørte optaket, måtte han gå av på dagen. Video: Tore Bergsaker og Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

I møtet ble Stendal presset til å signere sin egen oppsigelse, men da det ble klart for Jernias eierselskap hva lydopptaket dokumenterte, og at Dagbladet planla å publisere det, fikk Jernia-sjefen sparken.

Dopingskandaler

To uventede dopingsaker ble to av de største hendelsene i 2016 for Dagbladets sportsredaksjon.

20. juli, så langt vekk fra langrennsesongen man kan komme, smalt den første bomben: Det ble kjent at Martin Johnsrud Sundby hadde tatt for mye astmamedisin i forbindelse med to renn i desember 2014.

I minuttene, timene, dagene og ukene etter dette fulgte Dagbladet opp med nyhetsstoff og kommentarstoff både på nett, papir og i avisas Pluss-utgave.

Her er Dagbladets redaksjonelle årsregnskap 2016

Hvorfor hadde Sundby testet positivt? Hadde han dopet seg med vilje? Hvorfor skal en syk løper egentlig konkurrere? Hvorfor ble saken holdt skjult i nesten halvannet år? Sportsredaksjonen lå svært tett på disse spørsmålene, og ikke minst, Sundsbys – og andre følelser – knyttet til saken. Interessen var formidabel.

Som om ikke Sundby-saken var nok - 13. oktober skjedde det som var enda mer utenkelig: Det ble kjent at Therese Johaug hadde testet positivt for det anabole steroidet Clostebol en snau måned tidligere.

Kort oppsummert ble dette årets største sportssak. Dagbladet hadde den første saken ute på nett bare sekunder etter at pressemeldingen fra Norges Skiforbund kom.

Deretter fulgte tett oppfølging av den første pressekonferansen – som DBTV overførte direkte – og mange titalls saker de neste timene og dagene på hvordan en av Norges mest populære idrettsutøvere kunne bli dopingtatt.

Faksimile/Dagbladet
Faksimile/Dagbladet Vis mer

Noen få timer etter at saken ble kjent, var Dagbladet den første avisa som meldte at esken med salven Trofodermin var dopingmerket. I tida etterpå ble saken belyst fra alle tenkelige – og utenkelige – hold, gjennom nyhetssaker, kommentarer og bakgrunnsstoff. Responsen fra leserne var svært god, både gjennom direkte tilbakemeldinger og sidevisningstall på nett.

SJUSJØEN: I desember i fjor møtte journalist Tormod Brenna og fotograf Hans Arne Vedlog Therese Johaug på hytta på Sjusjøen, hvor hun trente sammen med sin bror. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
SJUSJØEN: I desember i fjor møtte journalist Tormod Brenna og fotograf Hans Arne Vedlog Therese Johaug på hytta på Sjusjøen, hvor hun trente sammen med sin bror. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet Vis mer

Terrordekningen

Terrorangrep, som de vi opplevde i Brüssel, Berlin og Nice, setter nyhetsorganisasjoner virkelig på prøve. Det forventes at vi løpende bringer siste nytt, men at vi også setter hendelsene inn i en sammenheng. I tillegg er slike løpende hendelser breddfulle av etiske vurderinger, ikke minst når det gjelder fortløpende ubekreftet informasjon og bildebruk.

Det hjelper ikke å være første ute med ny informasjon, dersom det som meldes er feil, så her må vi evne å være etterrettelige i høyt tempo.

Faksimile av Dagbladet 15.07.16
Faksimile av Dagbladet 15.07.16 Vis mer

Dagbladet dekket terrorangrepene massivt på alle våre flater. Det ble laget flere titalls saker i døgnet, og vi hadde team på plass for å rapportere. Vi brakte levende bilder, både klipp og live.

Vi hadde kommentarer og vi hadde forklarende saker. Samtidig var vi ekstra varsomme med å ikke viderebringe ubekreftede meldinger. I tillegg ble det gjort mange vurderinger rundt bruk av bilder fra åstedene.

Samlet sett handler det om journalistikk i realtid, hvor vanskelige faglige og etiske beslutninger skal tas på ekstremt kort tid. Det meste av den umiddelbare rapporteringen skjer uten slike vurderinger, gjennom sosiale medier. Dermed er det ekstra viktig at mediene klarer å skille hva som er fakta og ikke. Dagbladets vurdering er at vi klarte å balansere de viktige etiske vurderingene opp mot kravet fra publikum om fortløpende informasjon.

Det ble en uvanlig blodig uke i Europa, da det smalt i Nice og dagen etter i Tyrkia. Igjen mobiliserte Dagbladet med massiv dekning på alle plattformer.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan ble forsøkt styrtet i et militærkupp. Absurde bilder ble publisert på Dagbladet:

Faksimile av Dagbladet 16.07.16
Faksimile av Dagbladet 16.07.16 Vis mer

Det var tanks som rullet inn i byen, bombing av parlamentsbygningen og en president som henvendte seg via sosiale medier.

Kuppet, som startet i Ankara og Istanbul, ble i løpet av noen nattetimer slått ned.

Vi hadde en rekke journalister på jobb hele den dramatiske helga, og det ble publisert flere titalls saker, videoer og kommentarer.

Dagbladet har et strategisk samarbeid med CNN. I dekningen av terrorangrepene og kuppet i Tyrkia, kunne Dagbladets lesere se eksklusive bilder fra hendelsene.

Breiviksaken

Rettssaken Anders Behring Breivik hadde anlagt mot Staten ble grundig dekket. Fra 1. mars til 29. april 2016 publiserte vi til sammen 62 saker, herunder nyhetsartikler, dokumentarer, innlegg og kommentarer.

Totalomfanget i alle medier – og vinklingene mediene bestemte seg for – ble gjenstand for debatt i ettertid. Norsk presseforbund oppfordret mediene til å evaluere dekningen sin.

Ble det for mye fokus på Fjordland og Paradise Hotel? Klarte mediene å få fram det viktige, prinsipielle med saken?

SØKSMÅL: Massedrapsdømte Anders Behring Breivik saksøkte staten for det han mener er uverdige soningsforhold og brudd på menneskerettighetene. Saken ble ført i Skien fengsel i mars i fjor. Til høyre: forsvarer Øystein Storrvik.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SØKSMÅL: Massedrapsdømte Anders Behring Breivik saksøkte staten for det han mener er uverdige soningsforhold og brudd på menneskerettighetene. Saken ble ført i Skien fengsel i mars i fjor. Til høyre: forsvarer Øystein Storrvik.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Dagbladet gjorde en grundig evaluering, som også er omtalt i mediene. Vi er ikke kjent med at andre medier har gjort det samme.

Våre hovedfunn:

Totalt kan vi ikke se at vår dekning har vært preget av en underliggende forutinntatthet. Med enkelte unntak har vi både på nyhets-, leder- og kommentarplass fått godt frem det juridisk prinsipielle rundt saken.

Både før, under og etter rettssaken hadde vi altså saker som grundig forklarte og guidet leserne gjennom det juridiske og det prinsipielt viktige.

VITNE: Psykiater Randi Rosenquist var innkalt som vitne i rettsaken. Foto: Nina Hansen / Dagbaldet
VITNE: Psykiater Randi Rosenquist var innkalt som vitne i rettsaken. Foto: Nina Hansen / Dagbaldet Vis mer

Generelt mener vi at vi ikke overdimensjonerte Breiviks forklaring i retten. Dette blir enda tydeligere når man i ettertid ser sakens resultat. Mange av dem som kritiserte medias dekning mente åpenbart at saken ikke bare var overdimensjonert, men ikke hadde noe i retten å gjøre.

Dette viser hvor viktig det er at mediene ikke lar seg villede av stemningsbølger, som ofte ikke er forankret i kunnskap eller forståelse for hvordan rettssamfunnet fungerer. Mediene må gjøre sine egne selvstendige vurderinger, basert på forutsetninger som faktisk gjelder, også i de situasjoner der man har med en terrorist å gjøre.

Vi klarte gjennom totaldekningen å få fram hvordan psykisk syke fanger blir behandlet i norske fengsler.

Voldtektsdebatt

Hemsedal-saken skapte et voldsomt engasjement på seinsommeren i fjor. Tre menn ble i juli frikjent for voldtektsanklagene av mindretallet i Borgarting lagmannsrett. Saken satte sinnene i kok, førte til en høylytt voldtektsdebatt og diskusjon om bruken av meddommere.

STØTTE: Andrea Voll Voldums oppdatering på Facebook etter at tre menn ble frikjent for å ha gjengvoldtatt henne, utløste demonstrasjoner landet rundt. Her er Voldum under en apell utenfor Stortinget sammen med mora Wenche Voll ( delvis skjult) og søsteren Jeanette (t.h.)  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STØTTE: Andrea Voll Voldums oppdatering på Facebook etter at tre menn ble frikjent for å ha gjengvoldtatt henne, utløste demonstrasjoner landet rundt. Her er Voldum under en apell utenfor Stortinget sammen med mora Wenche Voll ( delvis skjult) og søsteren Jeanette (t.h.)  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hallingdal tingrett slo fast at Andrea Voll Voldum ble dopet og voldtatt av de tre mennene, men i Borgarting lagmannsrett ble de tre til slutt frikjent. Fagdommerne overprøvde først juryens frifinnelse. I siste runde mente et flertall på tre fagdommere og en lekdommer at kvinnen ble voldtatt, men siden en fellende dom krever tilslutning fra fem, ble de frikjent.

Dagbladet har dekket flere aspekter ved saken. Vi har fortalt Voldums historie, men vi har også forsøkt å opplyse om fakta i saken, de reelle punktene i den omstridte dommen. Vi har gått tilbake til de opprinnelige politiavhørene, og vi har framlagt indisiene og bevisene for publikum.

Andrea Voll Voldum ble i 2016 kåret til Årets navn i Dagbladet. Hun fikk prisen for å ha satt voldtekt og kvinners rettssikkerhet på dagsorden på en slik måte at det vil få betydning for måten vi framover snakker om voldtekt og kvinners rettssikkerhet på. Hennes navn og hennes sak vil få innflytelse på den rettspolitiske debatten og antakelig påvirke rettspraksis i tiden som kommer.

ÅRETS NAVN: Dagbladets redaktører kåret Andrea Voll Voldum Årets Navn 2016. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
ÅRETS NAVN: Dagbladets redaktører kåret Andrea Voll Voldum Årets Navn 2016. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Dagbladets ansvarlige redaktør, John Arne Markussen, skrev også dette i sin begrunnelse:

«Debatten om Hemsedal-saken har satt både den liberale rettsstaten og vår rettsfølelse på en prøve. Det er mye ved debatten i etterkant av Hemsedal-saken som ligger et langt stykke unna Dagbladets prinsipielle syn på rettsstaten. Vår grunnholdning er for eksempel stadig at vanlige folks medvirkning i domstolen er et demokratisk pre. Vi tror ikke at alt blir så mye bedre hvis retten fylles bare med fagdommere – eller for å si det med tidsånden i ryggen: Representanter for eliten vet ikke alltid best.»

Nobels fredspris

Dagbladet var også i 2016 mediepartner for Nobel-konserten i samarbeid med Nobelinstituttet, og ga 8. desember ut et eget bilag med fredspris-relatert stoff i papiravisen.

Sakene ble også publisert i våre digitale kanaler, Dagbladet Pluss og på dagbladet.no. Vår fotograf og journalist i Colombia fikk som første norske publikasjon et eksklusivt intervju med fredsprisvinner Juan Manuel Santos på hans kontor i presidentpalasset i Bogota.

FREDSPRISVINNER: Dagbladet fikk et eksklusivt intervju med Colombias president og fredsprisvinner, Juan Manuel Santos, på hans kontor i Bogota i november i fjor. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
FREDSPRISVINNER: Dagbladet fikk et eksklusivt intervju med Colombias president og fredsprisvinner, Juan Manuel Santos, på hans kontor i Bogota i november i fjor. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

I jungelen møtte vi Natalia, soldat for den store, mektige FARC-geriljaen, som etter 52 år med borgerkrig sikret fredsavtalen med myndighetene.

Vi intervjuet den norske diplomaten Dag Nylander, som har vært sentral i fredsforhandlingene, og vi besøkte slumområdene utenfor Bogota hvor mange internt fordrevne flyktninger lever i fattigdom.

Under kan du se bilder fra møtet med FARC-soldatene.

Trykk på ett av bildene i karusellen for å starte. Leser du på mobil, sveip for å se flere.

MARERITT: FARC-soldat Natalia (26) har mistet så mange venner i borgerkrigen i Colombia at hun ikke klarer å telle dem. Hennes mareritt startet med at faren ble drept da hun var seks år gammel. Foto: Jørn H. Moen
LEIR: Dagbladets journalist Tore Bergsaker og fotograf Jørn H. Moen besøkte i november 2016 FARC-leiren utenfor byen Robles i Cauca-dalen. Her var rundt 90 FARC-soldater stasjonert fram til nyåret. Etter at fredsavtalen ble signert 26. september mellom FARC-leder Timochenko og president Santos, går geriljasoldatene ei usikker, sivil framtid i møte. Foto: Jørn H. Moen
SKOLEBENKEN: FARC-soldater møttes daglig for å diskutere den ukjente framtida som sivilt politisk parti. FARC-geriljaen har vært i krig med regimet i Colombia siden 1964. Foto: Jørn H. Moen
SJEF: Sjefen i FARC-leiren, kaptein Pacoquinto (39) spiser lunsj med kjæresten Laura (22). – Vi demobiliserer ikke, men mobiliserer i en annen form for kamp. Vi har begge et for lavt akademisk nivå. Nå skal vi endelig få oss utdannelse, sier Pacoquinto. Foto: Jørn H. Moen
TRUET: - Jeg har tre livvakter og kjører en skuddsikker bil. Jeg er nok en av de mest truede personene i Colombia nå, sa Cecar Jerez, lederen i den FARC-tilknyttede organisasjonen, Patriotic March, til Dagbladet da vi møtte han i Bogota i november. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
OPPVASK: FARC-soldatene i leiren Robles i Cauca-dalen hadde rolige dager da Dagbladet besøkte dem etter at fredsavtalen var et faktum i november i fjor. Fra nyttår startet overgangen med å omdanne geriljaen til et politisk parti. Foto: Jørn H. Moen

Les eksklusivt intervju med Santos her og reportasjen med FARC og i fattigstrøket utenfor Bogota her.

FOTOGRAFIETS BETYDNING

Ett bilde kan fortelle mer enn 1000 ord er kanskje et klisjéuttrykk, men likefullt sant for en tabloid publisist som Dagbladet. Det visuelle uttrykket betyr mye. Da VGs daværende sjefredaktør Torry Pedersen sa at det alltid vil være en rørlegger med kamera i nærheten når noe skjer, vakte det oppsikt.

Men selv om de første bildene som kommer inn fra en hendelse i kategorien «breaking news» ofte er tatt av en tilfeldig forbipasserende amatørfotograf, vil det alltid være behov for den proffe fotografs bilde.

Pressefotografiet som formidler av journalistikk, som fortellerstemme og som uttrykk for en uretusjert virkelighet, er viktig i en tid hvor vi «alle» er fotografer. Høy kvalitet på det visuelle uttrykket er et premiumstempel.

Vi har plukket ut tre bildeserier, som viser noe av spennvidden i fotografiets plass i Dagbladet. Den første er fra dekningen av dobbeltdrapet på Jakob Abdullahi Hassan (14) og Tone Ilebekk (48) i Kristiansand 5. desember i fjor:

Live-published photos and videos via Shootitlive

Den andre bildeserien viser et utvalg av portretter og reportasjeportretter. Felles for dem er at de viser mennesket i all sin styrke og sårbarhet. De som er portrettert har alle en sterk historie å fortelle. To av dem er dessverre ikke blant oss mer. Thea Steen og Karla Siverts tapte begge kampen mot kreften i fjor. De ble bare 26 og 29 år gamle.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Den tredje bildeserien ble tatt i mai i fjor, da Dagbladets journalist Line Fransson og fotograf Hans Arne Vedlog var med det norske forsyningsskipet Siem Pilot i deres operasjon i Middelhavet. 1017 flyktninger ble reddet og fraktet trygt i land i Italia i løpet av operasjonen.

Live-published photos and videos via Shootitlive

HISTORISK USA-VALG

Det er ikke hverdagskost at saker går i nesten 500 i minuttet klokka 03.03 om natta, men det gjorde de den natta Trump ble valgt som USAs neste president.

Dagbladet hadde 216 prosent flere lesere enn vanlig på mobil.

På levende bilder gikk vi «all in» på å få det beste ut av vårt samarbeid med CNN. Siden valgkampen hadde sterkt fokus på de to kandidatene, var dette noe som ga oss god uttelling. «Prime Time» var selvsagt mellom klokka 06 og 08, da valgresultatet forelå og Trump holdt sin seierstale.

SOLID POSISJON: Her er Donald Trump på vei mot seier, etter å ha vunnet valgene i New Hampshire, Sør-Carolina og Nevada. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SOLID POSISJON: Her er Donald Trump på vei mot seier, etter å ha vunnet valgene i New Hampshire, Sør-Carolina og Nevada. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Vi hadde egne reportere og kommentator som dekket Clintons og Trumps vaker i New York, i tillegg til full bemanning i redaksjonslokalene på Hasle i Oslo.

I opptakten til valget presenterte Dagbladet for første gang en egenprodusert politisk podcast i ti avsnitt: «Trump eller Clinton?»

Her analyserte og debatterte debattleder og tidligere NRK-programleder, Erik Wold, politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen, professor emeritus i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, og tidligere journalist og utenriksreporter i NRK, Bjørn Hansen, den amerikanske valgkampen inn mot valgdagen 8. november.

KAMPKLAR: Dagbladet overvar i september i fjor Donald Trumps folkemøte i Clinton i Iowa. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KAMPKLAR: Dagbladet overvar i september i fjor Donald Trumps folkemøte i Clinton i Iowa. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Vi laget også en «Explainer» – en kort video, som ved hjelp av bilder og grafiske fremstillinger, forklarte hvordan valgsystemet i USA henger sammen. Videoen har i skrivende stund generert 22 000 visninger.

Syria

Dagbladet hadde i løpet av 2016 flere reportasjer fra krigsherjede områder, og vi fokuserte en rekke ganger på flyktningekrisa. Nettspesialen «Borgerkrigen som endret verden» i mars tok utgangspunkt i at det var fem år siden demonstrantene tok til gatene for å be om frihet i Syria.

Bashar al-Assad svarte med bomber. Syria ligger i ruiner, nærområdene er i krise og Europa hadde panikk. Båtene ville igjen komme for fullt over havet, til et Europa som ikke er til å kjenne igjen.

Vi stilte spørsmålet: Hva har flyktningkrisa gjort med oss?

NYE FEATUREGREP

Både i 2015 og 2016 har Magasinet vært med på de prestisjetunge listene over verdens beste featuresaker hos nettstedene Longform og Longreads – først med «Våtdraktmysteriet» i 2015, og så med «88-åringen som snek seg ut på havet og forsvant» (en del av «Forlis») i 2016. Andre publikasjoner som utmerker seg på disse listene er for eksempel New Yorker, Washington Post, Vanity Fair og New York Times.

Arbeidet med «Gutten i plastposen» er beskrevet ovenfor, men generelt er vi opptatt av at Magasinet skal tørre å fornye seg og ta i bruk nye fortellerteknikker. Vi vil gjøre ting ingen har gjort før.

Da vi skulle skrive om norske julehiter, laget vi derfor ikke bare en vanlig artikkel. Vi laget en julehit, helt fra bunnen av – med Ingrid Bjørnov som mentor. Leserne var med på hele reisen, som endte med at Magasinet-julesangen ble spilt en rekke ganger på NRK Radio, og framført live på God Morgen Norge på TV2.

Vi tok også med leserne på prosessen da Magasinet startet jakten på seileren som ble funnet omkommet på en sandbanke i Nederland i 1995. I stedet for å researche saken over tid og presentere leserne for en ferdig konklusjon, valgte vi å lage et heldigitalt prosjekt der leserne fulgte hele arbeidsprosessen.

Journalist Anders Fjellberg la ut små videoer underveis om spor han fulgte, samtidig som leserne fikk presentert historier om mennesker som kunne være den avdøde seileren. Selv om vi ikke løste gåten, var det et prosjekt som skapte stort engasjement i sosiale medier.

DAGBLADETS SPENNVIDDE

Den digitale veksten flater ut. Nå står kampen om markedsandeler, samtidig som hvert mediehus tydeligere må finne en identitet og «tone of voice». Dagbladet har en nasjonal distribusjon og en nasjonal stemme. Vårt konkurransefortrinn er knyttet til en redigert og reflektert formidling av nyheter, opplevelser og kunnskap.

Dagbladet kan sammenliknes med et teaterhus. Vi har en hovedscene for det brede, et amfi for det smale og revy for det folkelige.

For Dagbladet står leseren i sentrum. Vi skal være uredde og overraske, begeistre og irritere – og vi skal underholde. Men først og fremst skal leseren vite at vi er en uavhengig, liberal stemme med hjerte for de svake og muskler i møte med de sterke.

For Dagbladet er det viktig å være store på nyheter, sport, kultur og underholdning. I tillegg skal vi levere på nisje som forbrukerjournalistikk - og ikke minst: Vi skal ha en tydeligere stemme enn andre mediehus innen meningsjournalistikken.

Sterke meninger

Nettopp meningsjournalistikken er en av satsingene der vi mener vi skiller oss ut fra andre mediehus. For tre år siden bestemte vi oss for å flytte Dagbladets historiske tyngde på meninger og debatt over til digitale plattformer.

Med en gjennomført strategi, både på innhold og distribusjon, har vi blitt det største meningsnettstedet i Norge på sosiale medier. Hver uke har vi også rundt 1,5 millioner sidevisninger på meningsstoff.

Siden september 2016 har vi jobbet med et bloggprosjekt som tar for seg samfunnsdebatten. I motsetning til andre blogger, der ofte «se på meg-bloggerne» står i fokus, satser Dagbladet på å gi leserne kunnskap.

Mer enn 50 utvalgte spaltister innen sentrale områder i samfunnsdebatten får publisert innlegg på Dagbladet.no. Spaltistene skal i størst mulig grad være selvdrevne samtidig som Dagbladet har den overordnede styringen på publisering av dagsaktuelle tema. Testingen av prosjektet, som er blitt kjørt siden september, viser at meningsstoff av denne typen er etterspurt av leserne.

I løpet av høsten 2016 ga spaltistene over tre millioner sidevisninger, og vi registrerer at de også blir lest lenge av leserne våre.

I tillegg til grepet der vi ytterligere digitaliserer meningsjournalistikken, har vi i 2016 også klart å videreutvikle posisjonen innen forbruker- og underholdningsjournalistikken.

Forbrukerstoff

2016 var året der DinSide gikk sammen med Dagbladet, men samtidig har det ikke endret kjerneinnholdet som produseres i DinSide. Vi ser at det enkle forbrukerstoffet som går rett på din økonomi og dine valg når du handler, også treffer godt i en bred nyhetsavis.

TESTER: Din Side leverer forbrukerjournalistikk av høy faglig kvalitet til Dagbladet. I fjor sommer testet vi DAB-radioer. Foto: Tore Neset / Din Side
TESTER: Din Side leverer forbrukerjournalistikk av høy faglig kvalitet til Dagbladet. I fjor sommer testet vi DAB-radioer. Foto: Tore Neset / Din Side Vis mer

Med gjennomarbeidet og kvalitetsmessig forbrukerjournalistikk har DinSide i 2016 doblet trafikken på mobil, og økt trafikken kraftig på desktop og nettbrett. DinSide er utelukkende opptatt av hva leserne trenger, og stiller nysgjerrige spørsmål på vegne av dem.

Hva lurer du på i dag? Hva kan gjøre dagen litt enklere?

DinSide-journalistikken ligger tett på det som skjer i nyhetsbildet. Når vi kombinerer nysgjerrighet med solid journalistikk, er DinSide Norges nyttigste nettavis. Vi skriver tester, guider og forbrukernyheter innen nisjene teknologi, motor, bolig, økonomi, reise og fritid.

Underholdning

Høsten 2016 slo vi også sammen underholdningsseksjonene i Aller, Dagbladets kjendis.no og Seoghør.no. Vi har samlet kreftene for å styrke den digitale satsingen på underholdning og lettere kulturjournalistikk i de ulike merkevarene. Med en bevisst publiseringsstrategi, samt fokus på å heve kvaliteten i underholdningsjournalistikken, har dette ført til trafikkvekst.

Vi mener at vår satsning på meninger, forbrukerstoff og underholdning viser Dagbladets spennvidde og at vi tar alle våre lesere på alvor.

ETIKK OG KILDEKRITIKK

Dagbladet har som mål å sette dagsorden, ha høy integritet, vise folkeskikk og ha orden på presseetikken. Etikken er spesielt viktig i en tid der redaktørstyrte medier blir utfordret av andre publisister. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss, og vi skal være rause hvis vi gjør feil.

For noen år tilbake hadde Dagbladet rykte på seg som etikkversting. Det tilhører nå fortiden. I 2016 ble ikke Dagbladet felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) felt en eneste gang.

Faksimile / Kampanje
Faksimile / Kampanje Vis mer

I løpet av de fire siste årene er vi felt én gang og har fått kritikk én gang i PFU. Årsaken til den pene statistikken er at etikk er blitt integrert som en del av det løpende og faglige arbeidet i redaksjonen før vi publiserer.

Våre ansatte kurses også i etikk, spesielt med tanke på de paragrafene i Vær Varsom-Plakaten medier blir felt mest på: 4.14 - samtidig imøtegåelse og 3.2 - kildekritikk.

For første gang var det i 2016 paragraf 3.2 norske medier ble felt flest ganger på i PFU.

Leserkritikk

Gjennom hele 2016 har Dagbladet jobbet intensivt med kildekritikk, både i den løpende journalistikken og vi har jobbet med å utvikle nye løsninger. Prosjekt «Leserkritikk» gikk fra idé til gjennomføring på rekordtid. Og det skapte imponerende resultater. Hver dag er våre lesere med på å rette feil, avsløre misforståelser og belyse artikler. Hver dag gjør «Leserkritikk» dagbladet.no litt bedre.

Her er Dagbladets redaksjonelle årsregnskap 2016

Målet med Dagbladets «Leserkritikk»-applikasjon var å ta tilbake tilliten og åpenheten i de digitale tradisjonelle mediene. I sitt første leveår fikk tjenesten innrapportert 17 000 feil i artikler.

I motsetning til kommentarfelt var 99,9 prosent av tilbakemeldingene substansielle. Det overordnede målet med dette verktøyet er å bidra til å endre den redaksjonelle kulturen i retning av åpenhet, gjennomsiktighet og presisjon med en ydmyk holdning til lesere og fakta. Systemet lærer de redaksjonelle å skrive med færre feil og mindre forutinntatthet. Det har også hjulpet oss identifisere falske kilder og virale bløffer.

Vi har bygget og lansert en applikasjon for leserne til å hjelpe oss å identifisere og rette feil. Applikasjonen blir åpnet for andre medier for å kunne ta den i bruk på egne sider.

DISTRIBUSJON OG SAMARBEID

Dagbladet har stått i bresjen for å prøve ut nye formater innen digital distribusjon. Vi var de første i Norge som prøvde ut Instant Articles (IA) og Google AMP. Vi har en aktiv sosiale medier-strategi som går ut på at vi skal møte leserne der de til enhver tid er.

Når godt over tre millioner nordmenn er på Facebook, vil det være merkelig om mediebransjen holdt seg unna møteplassen. Som et resultat av dette, har Dagbladet opprettet egen gruppe journalister som jobber med SoMe (sosiale medier).

I 2016 ble det en diskusjon i Norge rundt Facebook og andre sosiale mediers strategi for publisering av redaktørstyrt innhold. Dagbladet ser på Facebook som et digitalt avisbud, en mulighet til å øke utbredelsen vår.

Men det betyr ikke at vi gir fra oss redaktøransvaret. Alt vi publiserer redigerer vi på våre egne flater. Facebook redigerer ikke Dagbladet.

Når man har godt innhold, er noe av det viktigste man kan gjøre å sikre best mulig distribusjon. Vår erfaring er at vi har økt totaltrafikken ved hjelp av sosiale medier. Vi vil fortsette med denne strategien - det avgjørende for oss er at ikke Facebook eller andre styrer våre publisistiske prioriteringer.

Dagbladet jobber også aktivt med andre strategiske partnere. Vi samarbeider med Google og YouTube, med CNN og FourFourTwo.

Faksimile / Dagbladet
Faksimile / Dagbladet Vis mer

Med en bevisst strategi rundt strategiske partnerskap, har Dagbladet klart å utvikle det journalistiske innholdet og vi har klart å utvikle nye forretningsløsninger.

NYE VERKTØY

I 2016 har Dagbladet utviklet og prøvd ut nye presentasjonsformer og publiseringsverktøy. Tidligere nevnte «Leserkritikk», podcast om USA-valget og «Explainer» er noen av nyvinningene.

Vår utviklingsavdeling har også, i samarbeid med redaksjonen, utviklet andre publisistiske verktøy. I tillegg til omfattende nettspesialer, som inkluderer levende bilder og grafiske løsninger, har vi ut utviklet korte formater som «Kort forklart».

Dette er utformet som en «kortstokk» for mobilpublisering. Leserne og seerne kan dermed ved å sveipe på mobilen få komplekse saksområder presentert på en ny og forklarende måte.

I tillegg har vi utviklet det vi kaller «sakskompleks», det vil si at leserne enkelt kan orientere seg i den løpende utviklingen gjennom å få enkeltsaker i et sakskompleks samlet på en oversiktlig måte.

Faksimile /Dagbladet
Faksimile /Dagbladet Vis mer

Under valget i USA forsøkte vi en helt ny løsning innen kommentarjournalistikken. Politisk kommentator og redaktør John Olav Egeland kommenterte presidentvalget direkte på Messenger. Han gjorde det gjennom korte meldinger på omtrent 320 tegn i Facebooks egen Messenger-app, i en såkalt chatbot. Her fikk 1500 lesere med seg Egelands kommentarer underveis valgnatta.

Chatbot ble lansert i 2016 da Facebook slapp sin nye Messenger-app.

DETTE ER VI IKKE STOLTE AV

Språk

Tidvis er det for mange skrivefeil og for dårlig språk i Dagbladet, særlig på våre digitale flater. Noen ganger kan slurvfeil tilskrives tidspress. Nyheten må raskt ut og feilen rettes ikke opp før etter at saken er publisert.

Dessverre skjer det for ofte at skrivefeil overhodet ikke blir rettet opp, fordi sakene heller ikke blir godt nok korrekturlest etter publisering. Dette irriterer leserne våre, så vi jobber med å forbedre oss.

Slurv med alle former for fakta er skadelig for Dagbladets troverdighet, derfor står bedre språk og riktigere språk høyt på den redaksjonelle agendaen for 2017.

Teknisk

Tidvis strever vi i likhet med andre digitale medier med for lang lastetid på mobil, annonser som henger seg og pushvarsler som ikke fungerer som de skal. Dette er det høy bevissthet rundt, og vi jobber kontinuerlig for at våre tekniske løsninger skal bli bedre.

Vi ønsker også å gjøre forsiden vår bedre i den forstand at den blir pakket tettere, at det blir lettere for leserne å navigere innenfor de stoffområdene som interesserer mest, og at vi gir de sakene som er mest verdt å bruke tid på, lengre levetid og bedre synlighet på fronten.

Gullbarbie

I 2016 fikk vi mange gjeve priser, men også en pris som vi helst skulle vært foruten. Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press ga oss Gullbarbien. Vår papiravis-front ble stemt fram av ungdommer, som «best på å få ungdom til å føle seg verst».

Dette er en pris vi selvsagt ikke er stolte av, og selv om vi mener at vi har gjort mye for å ta ned bruken av illustrasjoner og vinklinger som kan bidra til å skape kroppspress blant unge, er prisen et signal om at vi fortsatt må ha høy bevissthet rundt dette.

Det er alltid rom for å bli bedre, og det er viktig å ha i bakhodet at selv om gjennomsnittsleseren for papiravisa er 55 år og fronten som oftest snakker til dem, står avisa synlig i stativene for alle.

Falske nyheter

Med Donald Trump som president i USA, har det nærmest gått inflasjon i bruk av begrepet «Fake news» - falske nyheter. For mediebransjen er det imidlertid ikke et nytt fenomen, og med sosiale medier og en verden som stadig kommer nærmere ved at vi hyppig siterer utenlandske medier, blir det stadig viktigere å ha høy etisk bevissthet og herunder sterk ryggmargsrefleks når det kommer til kildekritikk.

Dagbladet har i likhet med andre medier publisert saker i 2016 hvor kildesjekken i forkant har vært for dårlig. Dette er smertefullt for oss, da vi vet at dette kan bidra til å svekke tilliten dere som lesere har til vår journalistikk og at det vi skriver faktisk er sant.

Tyrkiasaken

Det ene eksempelet var saken fra 14. august om at Tyrkia skulle endre aldersgrensen for å ha sex med barn. Flere utenlandske og norske medier, blant andre VG, NRK og Dagbladet, siterte Hurriyet Daily News på at Grunnlovsdomstolen i Tyrkia hadde gått inn for å gjøre det lovlig å ha sex med barn under 15 år.

Faksimile av Dagbladet 16.08.16. Den falske nyheten er avdekket.
Faksimile av Dagbladet 16.08.16. Den falske nyheten er avdekket. Vis mer

Saken til Hurriyet Daily News, som norske medier så tungt baserte seg på, viste seg å være en énsidig sak i den forstand at avisa ikke hadde tatt seg bryderiet med å få en kommentar fra tyrkiske myndigheter, som selvsagt hadde en helt annen versjon av saken.

Her sviktet vi vårt journalistiske oppdrag ved at vi ensidig siterte ett medium og verken gikk til primærkilden, som var en pressemelding fra den tyrkiske grunnlovsdomstolen, eller hentet inn flere kilder for å balansere saken eller kontrollere at hovedpoenget i den faktisk stemte.

Julenissesaken

12. desember skrev vi historien om en fem år gammel gutt, som skal ha dødd på julenissens fang. Saken var plukket opp av internasjonale medier som BBC, USA Today, CNN og ABC News og fikk enorm spredning viralt via Facebook.

Dagbladet siterte USA Today, som igjen hadde sitert lokalavisa som først hadde saken, Knoxville News Sentinel. Problemet var at ingen medier hadde noen andre kilder i saken enn julenissen selv, Eric Schmitt-Matzen.

Hvem var femåringen? Hvem var femåringens foreldre? Hvilket sykehus var han på? Hvem var sykepleieren Schmitt-Matzen viste til?

Faksmile av Dagbladets nettartikkel 12.12.16. 
Faksmile av Dagbladets nettartikkel 12.12.16.  Vis mer

Julenissen hevdet at han ikke ønsket at mediene skulle vite navnene, fordi han ville beskytte familien. Han ønsket heller ikke å fortelle hvilket sykehus det var snakk om eller hva sykepleieren het. Ifølge Gizmodo, som stilte spørsmål ved hele historien, har CNN i etterkant ringt alle sykehusene i området, uten å finne noen som kan underbygge den.

Drøye to måneder etter vet verden fortsatt ikke om historien er sann. Vi har fortsatt bare Schmitt-Matzens ord å lene oss på. Dermed oppfyller denne historien ikke Dagbladets standarder for verifisering. Den skulle derfor ikke vært publisert.

Dette er to alvorlige eksempler på for dårlig kildekritikk på Dagbladet i fjor, og selv om de er smertefulle vekkere, er de viktige vekkere, som er med på å gjøre oss bedre. Vi jobber kontinuerlig med å øke bevisstheten rundt det kildekritiske arbeidet i alle ledd i redaksjonen.

LESERNE FLYTTER SEG

Til sammen når Dagbladet nå ut til over 1,5 millioner nordmenn hver eneste dag (Forbruker og Media ‘16/2). Tallene på bildene under viser utviklingen på forskjellige plattformer de siste årene. Det er lenge siden vi innført en «mobil først»-strategi, alt vi gjør skal være tilpasset mobilen.

Her er Dagbladets redaksjonelle årsregnskap 2016

Veksten har vært stor i 2016. I uke 46 hadde vi f.eks i snitt 754 000 unike brukere på mobil hver dag. Vi har også vekst i videotrafikken, og er godt rigget for ytterligere vekst i trafikk og i det kommersielle markedet.

Mest leste mobil 2016:

Her er Dagbladets redaksjonelle årsregnskap 2016

Som andre jobber medier Dagbladet kontinuerlig med transformasjonen fra papir til digitalt. Vi er for lengst blitt et heldigitalt mediehus som også gir ut papiravis.

Mest leste desktop og tablet 2016:

Her er Dagbladets redaksjonelle årsregnskap 2016

Dagbladet skal klare to ting: Vi skal være store på det åpne nettet og vi skal bygge en stor abonnementsbase gjennom Dagbladet Pluss. Dagbladet Pluss har nå over 35 000 abonnementer. Vi skal samtidig bremse opplagsfallet i papir så godt vi kan.

AS Dagbladet leverte i 2016 20 millioner i driftsresultat av en omsetning på 416 millioner kroner. I tillegg omsatte det digitale selskapet DB Medialab AS for drøyt 200 millioner kroner, med to millioner kroner i pluss.

I 2016 la Dagbladets ledelse fram en plan som skal sikre en langsiktig publisistisk virksomhet, slik at avisa i framtida vil være en viktig stemme i norsk offentlighet. Denne planen inneholder også modeller for hvilke plattformer Dagbladet publiserer på om noen år.

Dagbladets papiravis lever altså fortsatt i beste velgående, og det er fortsatt en solid omsetning og resultat tilknyttet til den.

Her er førstesidene som solgte best i 2016:

Her er Dagbladets redaksjonelle årsregnskap 2016

Vår utvidede helgeavis, som inneholder prisbelønte Magasinet, har fortsatt et stort opplag. Mye av Dagbladets kvalitetsjournalistikk – deriblant flere av prosjektene som er nevnt i dette regnskapet – er publisert i Magasinet og i helgeavisa. Noe av premiumjournalistikken blir publisert på det åpne nettet, mens noe må du betale for som kunde i Dagbladet Pluss.

Det viktigste vi som mediehus kan levere på er journalistisk kvalitet. Vi skal døgnet rundt, hele året, balansere mellom profilen som nyhetsavis og trafikk. Vi skal balansere mellom å maksimere salget på papir og Pluss med viktighetskriteriet.

Selv om det ikke nødvendigvis er motsetninger mellom disse kriteriene, er vi sikre på at kvalitet – og ikke minst en gjennomtenkt publisistisk strategi - vil være avgjørende for framtidig vekst og for at mediene skal stå støtt gjennom og overleve transformasjonen.

I 2016 har Dagbladet gått i bresjen for kvalitetsjournalistikken, og vi har gjennom en bevisst strategi vist at vi har kommet lengre enn de fleste i transformasjonen. Vi er godt forberedt på å møte framtida, sammen med våre lesere. Takk for at du er en av dem.

Hvis du ønsker å gi oss innspill på forbedringer, bruk «Rapporter om feil i artikkelen»-funksjonen under eller send mail til hks@dagbladet.no.