Her er de 54 punktene hvor det gikk galt

Politiet har funnet en rekke punkter til forbedringer etter terrorangrepene 22. juli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag la politiet fram sin evaluering av egen innsats under terrorangrepene 22. juli.

På pressekonferansen ble det klart at politiet har funnet 54 punkter til forbedringer. Her er punktene politiet mener de kan forbedre seg på, hentet fra rapporten som ligger på politiets hjemmesider. I tillegg finnes en rekke underrapporter.

1. Varsling og alarmmelding
• Systemet for alarmmelding ved varsling må gjennomgås og forbedres:
- Ansvarsforhold knyttet til system, drift, opplæring og testing må avklares.
- Rutiner og maler for meldinger må gjennomgås, og skriftlighet i alle ledd må vurderes.
- Teknisk må systemet være driftsikkert, pålitelig og ha høy beredskap på feilretting.
- Det må ha en enhetlig løsning i alle politidistrikter og særorganer. Når melding mottas, må den vekke oppmerksomhet hos mottaker og kvitteres for slik at avsender kan registrere om meldingen har kommet frem.
- Riksalarmer bør kunne sendes direkte fra politidistriktet der hendelsen har skjedd.
- Ved implementering av nye løsninger/ordninger bør direktoratet sørge for oppfølging og kvalitetssikring.
• Ved gjeninnføring av kontroll på Schengens indre grenser må tiltakene beskrives i en operasjonsordre til politidistriktene.
• Det bør tidligere i en ekstraordinær hendelse eller krise sendes oppdatert informasjon til alle landets politidistrikter.

2. Situasjonsrapportering
• Politiet må gjennomføre kompetansehevende tiltak innen situasjonsrapportering, med spesielt fokus på at opplysningene er verifisert, at informasjonen er tilpasset mottakeren av rapporten, og at man klart angir hvilken informasjon som er ny siden forrige situasjonsrapport.
• Politidirektoratet må ha rutine for å etterspørre oppdatert situasjonsrapport fra politidistriktet som «eier» hendelsen.

3. Organisering, ledelse og samordning
• Minimumsbemanning og -kompetanse i politiet må utredes.
• Krav til responstid i politiet bør utredes.
• Massevarslingssystem må anskaffes.
• Er politiet for tilbakeholdne med massemobilisering i kritiske situasjoner?
• Politidistriktene må avklare med sine nabodistrikter hvilken bistand man kan forvente å få eller måtte gi i ekstraordinære hendelser og kriser. Det er behov for en løsning som både operativt og administrativt håndterer mannskap og utstyr på tvers av politidistrikter og særorganer.
• Politiet må øke kapasiteten for å motta henvendelser på nødtelefon (112).
• Det bør innføres krav til beredskap for politihelikopter.
• Politiet mangler et kommando-, kontroll- og informasjonssystem (KKI) ved ekstraordinære hendelser og kriser.
• Politiets styringsdialog må vie politiets beredskapsevne større oppmerksomhet, og må tydeliggjøre hvilke konkrete krav som stilles til innhold og beredskapsevne.
• Politiet bør gjennomføre kompetansehevende tiltak for stab i et slikt omfang at de er robuste nok til å håndtere ekstraordinære hendelser og kriser over tid. Øvingsaktiviteten bør intensiveres.
• Utvalget anbefaler at nødetatene i fellesskap søker å utvikle effektive løsninger for samhandling i områder som ikke fullt ut kan erklæres som «klarert område».
• Følgene av at nabodistrikter har forskjellige sambandsløsninger (nødnett og analogt samband) ble merkbare. Utvalget peker på nødvendigheten av å bringe disse erfaringene videre i utbyggingen av det landsdekkende nødnettet.
• Det er viktig å avklare kommunikasjonskanaler mellom taktisk og operasjonelt nivå slik at det sikres notoritet på viktige vurderinger og beslutninger.
• Det er behov for rutiner knyttet til dedikerte telefonlinjer for prioritert trafikk mellompolitidistriktenes operasjonssentraler.
• Lokalt planverk må oppdateres i PBS-web og koordineres med PO-plan.
• Arbeidet med å gi Forsvaret, HRS, andre beredskapsaktører og frivillige organisasjoner
tilgang til nødnettet, bør forseres.
• Politidirektoratet må følge opp og kvalitetssikre implementeringen av nye retningslinjer, rutiner og prosedyrer på beredskapsområdet.

4. Evakuerte og pårørende
• Det er mangelfulle planverk i flere politidistrikter for håndtering av evakuerte og pårørende. Utvalget anbefaler at politiet og kommunene samarbeider om planer for evakuerte- og pårørendesenter som omfatter flere kommuner der det er naturlig.
• Planverk for rask bemanning av evakuerte- og pårørendesenter og nasjonal pårørendetelefon bør inkludere muligheter for bruk av nabohjelp.
• Alle politidistrikter skal bruke det nasjonale pårørendenummeret. Det må være en koordinering av informasjonsutvekslingen på den nasjonale pårørendetelefonen når flere politidistrikter betjener nummeret. Ansvaret må ligge til det politidistriktet som blir utpekt til å «eie» hendelsen.
• Rutinene for vedlikeholdskontroll ved bruk av nasjonal pårørendetelefon må forbedres. Det må avklares rutiner for avlesing av antall innringere på den nasjonale pårørendetelefonen.
• Operatørene bør ha kompetanse på sorg- og stressreaksjoner.
• Alle politidistrikter bør ha tilstrekkelig tilgang til kapasitet og kompetanse på registrering av evakuerte og pårørende (DIR).
• Flere politidistrikter mangler øvelse i bruk av nasjonal pårørendetelefon og registrering i DIR.
• IKT-utstyr knyttet til registrering må forbedres.
• Det er viktig med synlighet (uniformering eller bruk av vester) for lett å kunne identifisere ledelse og andre funksjoner ved evakuerte- og pårørendesenteret.
• Utstyr som skal brukes i evakuerte- og pårørendesenteret, bør være forhåndsplanlagt og lett tilgjengelig.
• Politidistriktene må utpeke en fast pårørendekoordinator og faste pårørendekontakter. Funksjonsbeskrivelser må utarbeides. Pårørendekontaktene bør i utgangspunktet rekrutteres ut fra erfaring med etterforsking og håndtering av pårørende.
• Det må utvikles et fellesfaglig kompetansetilbud for pårørendekoordinatorer og pårørendekontakter, og funksjonen må øves under stabsøvelser. Politihøgskolen har nedfelt dette i utkastet til særskilte oppdrag for 2012.
• Pårørendekoordinatoren og -kontaktenes aktiviteter må loggføres.
• Politi og helsetjenesten må utarbeide prosedyrer for utveksling av pasientinformasjon.

5. Informasjons- og mediehåndtering
• Behovet for personell ble undervurdert. Det finnes i liten grad planer for å forsterke kommunikasjonsfunksjonen ved ekstraordinære hendelser og kriser av lang varighet. Et konsept for nabohjelp bør formaliseres for å kunne styrke D5-/P5-funksjonen. I tillegg bør det vurderes å opprette et ressursteam som kan styrke P5-funksjonen.
• Det trengs en arena og tiltak for langsiktig strategisk planlegging og omdømmehåndtering. Planverket må revideres for å omhandle det kommunikasjonsstrategiske arbeidet.
• Ut fra beredskapshensyn bør alle distrikter ha kommunikasjonsfaglige medarbeidere. P5- funksjonen må fylles av kommunikasjonsfaglig personell, stedfortredere og øvrige medarbeidere må utpekes. Funksjonen må være integrert i staben.
• Planverk for krisekommunikasjon og personell i D5-/P5-funksjonen må øves.
• Funksjonsleder D5/P5 må unngå å bli opptatt med arbeidsoppgaver som for eksempel medieovervåking, svare på mediehenvendelser mv.
• Det er akutt behov for en ny publiseringsløsning for politi.no. Inntil en ny løsning er på plass, bør Politidirektoratet få nasjonal publiseringsrolle for å bistå distriktene ved ekstraordinære hendelser og kriser.
• Politiet må ha uniformerte talspersoner i innsatsområdet.
• Politiet må kommunisere i flere kanaler (bl.a. sosiale medier) for å nå flest mulig.
• Tilbakemeldinger viser at politiet og media mangler forståelse for hverandre oppgaver, ansvar og utfordringer.
• Det bør etableres kompetansehevende tiltak for P5-funksjonen.
• Planverket må revideres for å uttrykke forventninger til bemanning, kompetanse og beredskap samt klargjøre Politidirektoratets koordinerings- og kommunikasjonsstrategiske rolle.
• Involverte D5/P5-funksjoner må etablere effektive kommunikasjonskanaler seg imellom.
• Politidirektoratet, alle distrikter og eventuelt særorganer må ha et funksjonelt system for pressetelefonmottak.

6. Helse, miljø og sikkerhet
• I aksjonsfasen hadde ikke operasjonslederne kapasitet til å følge opp HMS-arbeidet.
• HMS-planverket er i varierende grad oppdatert ved det enkelte distrikt, særorgan og Politidirektoratet.
• Man må se nærmere på om HMS-rutiner i god nok grad ivaretar toppledere, stabsmedlemmer og andre personellkategorier.
• Innsatslederne og -styrkene måtte på egenhånd vurdere sikkerhetstiltak i aksjonsfasen.
• Det er behov for å tilpasse roller, ansvar og oppgaver nærmere i HMS-arbeidet i Politidirektoratet.

DA TERROREN RAMMET. 
Politiet saumfarer strendene på Utøya etter massakren 22. juli. 
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
DA TERROREN RAMMET. Politiet saumfarer strendene på Utøya etter massakren 22. juli. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix Vis mer