Her er de norske elevene i minoritet

Til høsten er bare tre av 64 første-klassinger på Mortensrud skole i Oslo etnisk norske. Dette skoleåret var det fire av dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1997 var andelen med minoritetsspråklig bakgrunn 34 prosent ved Mortensrud skole. Nå er den 88 prosent.

Fire stykker. Det var de etnisk norske i førsteklassen dette året. I de tre andre førsteklassene på 16- 17 elever hver, hadde alle minoritetsspråklig bakgrunn.

-  Vi foreldre presset på for å få de norske samlet i en klasse, sier moren til en av de fire, Oddbjørg Strøm.

-  Vi samler språkgruppene hvis de ikke blir for store, sier lærer Karelius Haugen, som har ansvaret for foreldrekontakt.

Han understreker at det selvsagt er store forskjeller mellom elever som er første-, andre- og tredjegenerasjons innvandrere.

Innflytterbydelen Søndre Nordstrand har 14 barne- og ungdomsskoler. Ti av disse har 40 prosent minoritetselever eller mer.

Flytter barna

Til høsten er bare tre av 64 førsteklassinger etnisk norske. De var fire, men torsdag ringte foreldrene til den ene og sa at de hadde valgt en annen skole.

Problemet er at mange foreldre, både norske og med innvandrerbakgrunn, søker barna sine til Stenbråten rett i nærheten, eller til Klementsrud.

Med fritt skolevalg kan alle velge så lenge skolen har plass.

-  Hvorfor gjør ikke politikerne noe for å hindre dette? spør Oddbjørg Strøm.

På Holmlia tok skolesjefen og bydelsutvalget grep på begynnelsen av 90-tallet.

-  Rosenholm barneskole var blitt en ren innvandrerskole. Ved å endre skolegrensene for Rosenholm, Lusetjern og Hallagerbakken skole fikk vi bedre fordeling, forteller tidligere BU-leder Torbjørn Hansen.

Håpløs integrering

Hva synes foreldrene til minoriteten - de norske? Tre mødre svarer:

Lisbeth Brustad: -  Vi har bodd her i 16 år og har tre barn. En på ungdomsskolen, en som har fullført barneskolen og en som begynner i andre klasse. Skolen har utviklet seg med utviklingen fordi lærerne har jobbet så bra. Og de utenlandske foreldrene er kommet mer på banen.

Utfordringer: -  Slengbemerkninger mellom ulike nasjonaliteter. Og foreldre som ikke tør snakke til barn av andre nasjonaliteter.

Oddbjørg Strøm: -  Så lenge mine barn har det bra, går det bra. Med så få norske blir full integrering umulig. Det er ikke rettferdig verken for de norske eller de med utenlandsk bakgrunn.

Utfordringer: -  Jenter får slengt stygge ord etter seg helt fra de er veldig små. Den mentaliteten som enkelte fremmedspråklige gutter har overfor jenter, opprører meg.

Ingrid Madslien: -  Ungene mine trives og lærer det de skal. Men jeg er redd det framover blir mer og mer «vi og dem». Det handler om kulturkrasj. Ikke først og fremst mellom norske og utenlandske, oftere mellom ulike nasjonaliteter.

Utfordringer: -  Foreldre må være villige til å snakke mer norsk slik at barna slipper å være tolk. Guttemiljøene blir veldig tøffe, blant annet på grunn av disse æresgreiene med trusler om brødre og fettere som skal komme. Det skjer i ulike settinger der voksne ikke er til stede, og er et tema vi bør drøfte i foreldreutvalget (FAU). Dessuten mener jeg at politikerne er for feige, de må skjønne at integrering koster.

Kontantstøtte-bydel

70 prosent av elevene på Mortensrud trenger særskilt norskundervisning.

-  Vi mangler språklige forbilder. Vi jobber veldig konkret med norske begreper, sier lærer Karelius Haugen.

De største språkgruppene er urdu, somalisk, tyrkisk, arabisk, tamil og vietnamesisk som har egne morsmålslærere.

I aldersgruppa 1- 3 år mottar 63 prosent av barna i bydelen kontaktstøtte, i stedet for å gå i barnehage. Flere rektorer uttrykker bekymring for at stadig flere barn ikke kan snakke norsk når de begynner på skolen.

SLÅBALL: - Vi vant, roper elevene i klasse 3A, som nettopp har vunnet over 3B i slåball. De norske elevene er en minoritetsgruppe på barneskolen i Søndre Nordstrand.