LIKESTILLINGSOMBUD: Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, mener likegyldigheten overfor likestilling samt forestillingen om at vi allerede har kommet i mål på dette feltet her til lands er de største utfordringene knyttet til det norske likestillingsarbeidet. FOTO: Nina Hansen / Dagbladet
LIKESTILLINGSOMBUD: Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, mener likegyldigheten overfor likestilling samt forestillingen om at vi allerede har kommet i mål på dette feltet her til lands er de største utfordringene knyttet til det norske likestillingsarbeidet. FOTO: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Her er de største likestillingsutfordringene

På kvinnedagen forteller eksperter hva Norge må jobbe med for å bli enda bedre på likestilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, mener Norge står overfor to store trusler i det videre likestillingsarbeidet:

- Dette gjelder forestillingen om at vi allerede har kommet i mål, og likegyldigheten overfor likestillingsarbeidet, sier Ørstavik.

Her er de største likestillingsutfordringene i Norge i dag, ifølge Ørstavik:

* vold mot kvinner

* et skjevt abeidsmarked hvor kvinnens arbeid lønnes dårlige enn menn

* at kvinner jobber ufrivilling deltid

* at kvinner fortsatt er underrepresent i ledende maktposisjoner i Norge, særlig gjelder dette minoritetskvinner

For å få bukt med disse utfordringene, mener Ørstavik det er nødvendig å bevilge nok midler til likestillingsarbeidet, samt å etablere et skikkelig apparat for å følge opp norsk likestillingspolitikk.

FN kritiserer Norge Nylig fikk Norge kritikk fra FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) i Genève angående Norges oppfølging av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. På bakgrunn av redegjørelsen som Audun Lysbakken på vegne av Norge gav i Genève i midten av februar, har nå CEDAW utarbeidet en rapport om likestillingen i Norge.

TRADISJONELLE VALG: Gro Lindstad, leder av FOKUS, et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål, mener norske kvinner fremdeles tar tradisjonelle valg i arbeidslivet til tross for at det er flere kvinner enn menn som tar universitetsutdannelse i Norge. FOTO: FOKUS
TRADISJONELLE VALG: Gro Lindstad, leder av FOKUS, et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål, mener norske kvinner fremdeles tar tradisjonelle valg i arbeidslivet til tross for at det er flere kvinner enn menn som tar universitetsutdannelse i Norge. FOTO: FOKUS Vis mer

- Norge blir blant annet kritisert for at vi ikke tar på alvor de utfordringene vi har knyttet til likestilling, sier Ørstavik.

- I rapporten knuser FN myten om likestillingslandet Norge. De kritiserer særlig rettsapparatets håndtering av voldtektssaker, sier Likestillings- og diskrimineringsombudet.

- Tas ikke seriøst nok Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder av regjeringens likestillingsutvalg, sier den største utfordringen på årets 8. mars må gå til offentlige myndigheter, til storting og regjering:

- De har laget et lovverk på likestillingsområdet som gir offentlige myndigheter plikt til å drive målrettet likestillingsarbeid. Men ingen sørger for at så skjer. Offentlig likestillingsarbeid har svært få ressurser, og ingen tydelig myndighetsstruktur. Det snakkes opp, men prioriteres ned. Å ta tak i og se likestillingsarbeid som et seriøst forvaltningsområde - på linje med skole og helse og klima og samfunnssikkerhet - er det som trengs nå, sier Skjeie.

Her henviser Skjeie til kommetaren som politisk redaktør Marie Simonsen skriver i dagens Dagbladet.

- Kvinner velger tradisjonelt fremdeles Gro Lindstad, leder av FOKUS som er et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål, har engasjert seg for likestillingsspørsmål i en årrekke.

- Gro, hvorfor har kvinner fremdeles de dårligst betalte jobbene og forblir fattigst her til lands?

- Kvinner velger tradisjonelt fremdeles. Selv om det nå er flere kvinner enn menn som tar universitetsutdannelse, ender kvinner opp i lavtlønnsyrker i langt større grad enn menn. Kvinner søke seg gjerne til jobber i stat og kommune fordi de der får en mer fleksibel arbeidstid, hvilket de ikke nødvendigvis tilbys i det private næringslivet, sier Lindstad.

- Noen viktige koder mannlige toppledere ikke har knekt Menn som sitter i sjefsstolene i det private næringslivet forstår ikke at kvinner trenger fleksibilitet for å trives, mener Lindstad.

- De fleste arbeidstakere yter mer om de får gode rammer å jobbe innenfor. Samtidig vet vi at et lands BNP vil øke betraktelig dersom vi klarer å få kvinner mer involvert i arbeidslivet. Her er det noen viktige koder mannlige toppledere ikke har knekt, sier Lindstad.

Hun tror mye av årsaken ligger i at mannlige ledere enten er gift med kvinner som kan gjøre mesteparten av husarbeidet, eller at de har råd til å kjøpe seg fri fra tidsklemma.  

JOBBER FOR LIKESTILLING: Loveleen Rihel Brenna har sittet i Kvinnepanelet i 2010 og jobber for å fremme minoritetskvinners posisjon i arbeidsmarkedet fordi dette vil bidra til bedre likestilling. FOTO: Geir Bølstad / Dagbladet.
JOBBER FOR LIKESTILLING: Loveleen Rihel Brenna har sittet i Kvinnepanelet i 2010 og jobber for å fremme minoritetskvinners posisjon i arbeidsmarkedet fordi dette vil bidra til bedre likestilling. FOTO: Geir Bølstad / Dagbladet. Vis mer

Ettersom flere av likestillingsutfordringene i Norge i dag er knyttet til innvandring, synes Lindstad det er på tide å gå innvandringspolitikken nærmere i sømmene for å se hva som har gått galt.

- Et av hovedproblemene har vært at vi i årevis ikke har stilt krav til innvandrere som har kommet hit i frykt for å bli kalt rasister. Men det er utrolig viktig at vi stiller krav til at man lærer seg språket, slik at innvandrere kan bli integrerte og få muligheten til å forstå det norske samfunnet, mener Lindstad.

- Språkkunnskap handler også om likestilling. Dersom kvinner ikke vet hvor de kan henvende seg for å få hjelp og kunnskap, kan de bli låst i relasjoner de ikke ønsker å være i, sier Lindstad.

Sammensatt likestillingskamp Stemmerett var en viktig del av kvinnefrigjøringen i Norge og i andre land for hundre år siden. I dag er kvinnefrigjøringen og kampen for likestilling langt mer kompleks enn den var da, mener Loveleen Rihel Brenna som ledet Audun Lysbakkens Kvinnepanel i 2010.

Årsaken til den mer komplekse kvinnefrigjøringen henger ifølge Brenna sammen med innvandringen til Norge, i tillegg til at det fortsatt er kvinner som blir diskriminert og utsatt for vold i hjemmet.

- Nå kjemper vi mot alt fra tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til bedre lønn og et mer inkluderende arbeidsliv. I Norge har vi kommet langt når det gjelder likestilling, spesielt i lovverket. Utfording ligger i holdninger og uformelle strukterer. Det er holdningene og strukturene som fortsatt får jenter til å bli hjemme, jobbe deltid, velge lavtlønnsyrker og vegre seg mot jobber hvor de må vise til resultater. De samme holdningene fører til vold og drap av kvinner, sier Brenna.

- Flere minoritetskvinner til arbeidslivet Hun innvandret selv til Norge fra India som fireåring og ser altfor mange minoritetskvinner som faller utenfor i arbeidslivet, ofte fordi de mangler nettverk eller er gift med en mann som ikke snakker språket og som mangler arbeidserfaring og nettverk.

- Mange blir fanget inn i et fattigdomsmønster, gjerne uten tilgang på egen konto, forteller Brenna.

Denne trenden ønsker hun å snu. Hun vil at arbeidsgivere skal innse hvilken styrke det er å ha to kulturer med seg i bagasjen.  

- Verden blir stadig mer globalisert. Vi trenger flere mennesker med multikulturell bakgrunn i det norske næringslivet, sier hun.

KRITISERER MAKTA: Professor Hege Skjeie mener storting og regjering må bli bedre på å følge opp sitt eget regelverk knyttet til likestilling. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
KRITISERER MAKTA: Professor Hege Skjeie mener storting og regjering må bli bedre på å følge opp sitt eget regelverk knyttet til likestilling. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Vis mer

Nå har Brenna etablert selskapet Seema as som tilbyr kompetanseprogram for minoritetskvinner og gir veiledning med det mål for øye å gjøre det norske næringslivet mer tilgjengelige for dem, samtidig som de blir mer tilgjengelige for næringslivet. Tanken bak er enkel, men genial: Når kvinner er økonomisk uanvengige, kan de ta frie valg.  

- Dette handler om likestilling, om kvinners rett til å bestemme over eget liv og ta beslutninger basert på hva de selv ønsker. Kvinner skal ikke måtte bli i et ekteskap av økonomiske årsaker i Norge i dag, sier hun.