Kilde: Federation of American Scientists 2017. Grafikk: Kjell Erik Berg / Graphic News / Dagbladet
Kilde: Federation of American Scientists 2017. Grafikk: Kjell Erik Berg / Graphic News / DagbladetVis mer

Nobels fredspris 2017:

Her er den enorme utfordringen fredsprisvinneren har i vente

Ni land i verden har til sammen rundt 15 000 atomvåpen. Det er mer enn nok til å drepe flere millioner mennesker, og mange av stridshodene står klare til å bli avfyrt på få minutter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 6. oktober ble det klart at Nobels Fredspris for 2017 går til Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN).

De blir i dag tildelt prisen i Oslo rådhus for sitt arbeid med å rette oppmerksomheten mot de katastrofale konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for arbeidet med å få på plass et internasjonalt forbud mot kjernefysiske våpen.

Men jobben som fortsatt står foran dem er enorm.

For ni land i verden har nemlig til sammen rundt 15 000 atomvåpen. Det er mer enn nok til å drepe flere millioner mennesker, og mange av stridshodene står klare til å bli avfyrt på få minutter. Aller flest atomstridshoder finnes i de to største atommaktene USA og Russland.

Flere av våpnene er kraftigere enn atombombene som ble sluppet over japanske Hiroshima og Nagasaki i 1945. Bombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flygende gjenstander. Enda flere døde i ettertid av andre senskader.

USA var det første landet som utviklet atomvåpen. Det er også det eneste landet som har brukt dem i krig. Landet bruker mer på atomprogrammet sitt enn alle de andre atommaktene til sammen og har i dag 6800 stridshoder.

Det andre landet ut med å utvikle atomvåpen var Russland, som nå har det største atomprogrammet i verden, med 7000 stridshoder.

Stopper spredning

I 1968 ble den såkalte Ikkesspredningsavtalen framforhandlet av atommaktene USA, Sovjetunionen og Storbritannia. Avtalen, som er en internasjonal traktat, tar sikte på å forhindre en fortsatt spredning av atomvåpen og har til dags dato blitt ratifisert av 191 land.

Likevel mangler det ikke på kritikere av avtalen. India, Pakistan og Israel er alle land som er i besittelse av atomvåpen, men som nekter å underskrive avtalen. Nord-Korea, som også har skaffet seg atomvåpen - og gjentatte ganger har truet med å bruke dem, trakk seg fra avtalen i 2003.

Svakhetene i Ikkespredningsavtalen dannet mye av grunnlaget for arbeidet med FN-konvensjonen mot atomvåpen. Det var også en viktig del av bakgrunnen for opprettelsen av Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), som i dag mottar Nobels fredspris i Oslo rådhus.

ICAN har lenge vært en pådriver for FN-konvensjonen mot atomvåpen, som ble vedtatt i sommer, til høylydt protest fra atomvåpenmaktene og Nato-land som Norge.

Forbud mot atomvåpen
Norge er et av flere Nato-land som ikke vil slutte opp om FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, slik drøyt 50 land har gjort siden juli.

I kampen mot atomvåpen er årets Nobels fredsprisvinner ICAN sentral.

- Nobelkomiteen viser at den er dundrende uenig med Norge og andre land som ikke har undertegnet, sa PRIO-direktør Henrik Urdal til NTB i oktober.

Erna Solberg har vært tydelig på at så lenge det finnes atomvåpen kommer Nato til å ha atomvåpen. Hun mener vi må komme til en atomfri verden gjennom forhandlinger.

Det samme mener Nato-sjef Jens Stoltenberg:

- Så lenge atomvåpen finnes, vil Nato forbli en atomvåpenallianse, sa forsvarsalliansens generalsekretær i en kommentar til fredsprisen.

Torsdag ble det imidlertid kjent at et flertall på Stortinget med SV, Ap, Sp, KrF og Venstre er enig om å be regjeringen utrede konsekvensene av et atomvåpenforbud for Norge.

Kina med nøkkelrolle

Storbritannia har til stor kontrast fra de ovennevnte 215 stridshoder. De har fire ubåter med atomvåpen i Skottland, hver av dem har 16 såkalte trident-missiler (til bruk på ubåter).

Kina blir av flere omtalt som et land med en nøkkelrolle i Korea-konflikten, som Nord-Koreas viktigste handelspartner.

- De som kan løse krisen er Kinas øverste leder Xi Jinping, Nord-Koreas Kim Jong-un og USAs Donald Trump – eller hans etterfølger – hvis de kommer på talefot, sier Prior-forsker Stein Tønnesson.

En talsmann for Russlands president Vladimir Putin viste til at presidenten mener atombalanse er det viktigste verktøyet for å sikre fred og stabilitet i verden.

Kina har 270 stridshoder, som kan levere i luft, på land og til sjøs. Landet ser ut til å utvikle atomvåpenprogrammet sitt sakte.

- Skuffet over Norge

Kvinnen som mottar prisen på vegne av ICAN, Setsuko Thurlow, er på ingen måte nådig mot verken Donald Trump eller Erna Solberg.

HJALP SKADDE: Setsuko Thurlow var 13 år gammel da hun overlevde Hiroshima-bomben. I timene etter eksplosjonen, hjalp hun hardt andre hardt skadde mennesker. Foto: Johannes Worsøe Berg / Dagbladet
HJALP SKADDE: Setsuko Thurlow var 13 år gammel da hun overlevde Hiroshima-bomben. I timene etter eksplosjonen, hjalp hun hardt andre hardt skadde mennesker. Foto: Johannes Worsøe Berg / Dagbladet Vis mer

Hun er 85 gammel i dag. Da USA slapp den første atombomba over den japanske byen Hiroshima, 6. august 1945, var hun bare 13 år - og til stede.

- Jeg så det blå-hvite lysglimtet utenfor vinduet. Så fikk jeg en følelse av at jeg fløt gjennom lufta. Det er det siste jeg husker før jeg mistet bevisstheten, fortalte hun nylig Dagbladet.

Hun var sikker på at hun kom til å dø, men klarte å kravle seg ut av et sammenrast bygg som sto i brann. På utsiden så hun døde og hardt skadde mennesker.

Siden har hun brukt de grufulle opplevelsene som inspirasjon i kampen mot atomvåpen. De siste åra har hun vært en del av ICAN, og i dag mottar hun Nobels fredspris på deres vegne.

Hun sparer imidlertid ikke på kritikken mot norske myndigheter.

Norge var i utgangspunktet blant landene som stemte for å etablere en arbeidsgruppe for traktaten i FNs generalforsamling, under Stoltenberg-regjeringen i 2012. Men med Erna Solberg som statsminister, har Norge og andre Nato-land, samt alle verdens atommakter, sagt nei til å signere selve traktaten.

- Jeg tenkte at Norge var et fremadskuende og progressivt land. Men så snudde den nye regjeringen. Jeg er så skuffet, ja helt sønderknust, sa Thurlow nylig i et intervju med Dagbladet.

Kilde: ICAN/ Federation of American Scientists 2017

GRAFIKK: Guro L. Flåten / Dagbladet
GRAFIKK: Guro L. Flåten / Dagbladet Vis mer