Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Utfordrer Trine Skei Grande:

Her er den finske superoppskriften

Den finske skolen scorer på topp i internasjonale tester år etter år. Her er rådene fra den finske utdanningsministeren til vår nye kunnskapsminister Trine Skei Grande.

FORKLARER SUKSESSEN: Lærere med mastergrad og mye frihet er noe av årsaken til at finske skolebarn gjør det godt i internasjonale tester, mener utdanningsminister i Finland Li Andersson som i helgen besøkte SV-leder Audun Lysbakken i Norge.
FORKLARER SUKSESSEN: Lærere med mastergrad og mye frihet er noe av årsaken til at finske skolebarn gjør det godt i internasjonale tester, mener utdanningsminister i Finland Li Andersson som i helgen besøkte SV-leder Audun Lysbakken i Norge. Vis mer

Hun er en del av Finlands nye, unge og kvinnetunge regjering. Denne helga var Li Andersson (32) fra SVs søsterparti Venstre-alliansen på besøk hos SV-leder Audun Lysbakken, som samlet partier på venstresiden til konferansen Nordic Green Left Alliance (NGLA).

Andersson er utdanningsminister i Finlands genierklærte skole, som scorer i toppskiktet på de internasjonale PISA-testene år etter år. Hun deler villig fra den finske suksessoppskriften:

- Lærernes rolle er det viktigste, det sier også forskerne. Læreryrket er veldig attraktivt i Finland og ses på som et prestisjeyrke. Alle lærerene har en mastergrad fra universitetet, også om de underviser de yngste elevene i barneskolen, forteller hun.

I 2017 ble lærerutdanningen i Norge også gjort femårig, så hvis dette er suksesskriteriet ser framtida lys ut for den norske skolen. Men det er flere faktorer som er inne i bildet, ifølge Andersson.

Dropp testregimet

- Det at man har hatt en masterutdanning har skapt en modell der læreren får mye frihet og ansvar. De kan selv bestemme undervisningsmetode og materiale. Det har ledet til at vi i Finland ikke har noen standardiserte tester på grunnskolen, eller rankinglister, sier hun på spørsmål om det er noe Norge kan lære.

Andersson mener dette, i tillegg til at de fleste skolene er offentlige, er grunnen til at de finske skolene er de som har minst forskjeller i resultater seg imellom.

- Det gjør at lærerne ikke trenger å vurdere hvilke skoler de skal søke seg til, både lærere og elever og familiene kan stole på at deres nærskole er en av de beste i hele verden, sier hun.

SV-utfordring

Det står i kontrast til de nasjonale prøvene i Norge, der alle elever testes i lesing, regning og engelsk, og resultatene gjøres offentlig.

SV-leder Lysbakken vil det til livs.

- Jeg mener vi trenger en tillitsreform i norsk skole. Det vil si gjøre oss mindre avhengig av testing og rangering, som høyresiden har hatt veldig tro på, sier Lysbakken.

- Det er interessant at Finland som er det landet alle ser til, driver mindre med det enn oss, sier han.

- Jeg mener vi har hatt en uheldig utvikling i Norge de siste årene, der Høyre i regjering har vist mistillit til lærerne og skapt konflikt med lærerne i stedet for å satse på dem. Et eksempel er avskiltingsvedtaket som har skapt stor frustrasjon blant norske lærere, sier Lysbakken, med henvisning til krav om vekttall i norsk, engelsk og matte som har fått tilbakevirkende kraft og gjør at 33 000 lærere må gjennom etterutdanning for fortsatt å kunne undervise.

Utfordrer Trine

Før helga overtok Venstre-leder Trine Skei Grande posten som utdanningsminister etter Høyres Jan Tore Sanner.

Lysbakken har følgende utfordring til den nye kunnskapsministeren:

- Nå har Høyre fått styre skolene i 6,5 år. Det har de gjort med overdreven testing, kontroll og organisering. De har gjort det med en mistillit til lærerne i bunn, Utfordringen til Trine blir snu dette og satse på tillit i stedet, sier Lysbakken.

- Det vi gjør

Den nybakte kunnskapsministeren sier det er akkurat det regjeringen gjør.

- Vi viser lærerne tillit når vi satser på etter- og videreutdanning for lærere. 34 000 lærere har tatt videreutdanning siden 2014, og mange flere har stått i kø for å videreutdanne seg, sier Grande.

Hun sier hun også har sett på den finske skolen, og at hovedskillet er kompetansenivået til lærerne.

- En lærerstab med lengre utdanning kan gis større frihet. Men da må du være med på det løftet som Lysbakken er imot. Vi må sette krav til fagkompetanse. Vi kan kontrollere gjennom å teste, eller gjennom å sikre kompetansen, sier hun.

- Men betyr det at du vil slutte med de nasjonale prøvene?

- De kan man ikke avskaffe før man er sikker på at man har lærere med kompetanse på det de underviser i. Men Lysbakkens argumentasjon bygger på myter om skolen. På tretten år utgjør obligatoriske nasjonale prøver bare 15 timer av elevenes skoletid.

- Gode lærere må kartlegge hvordan man jobber med å nå målsetningene, og da må man vite - og gi tilbakemelding på - hvordan elevene ligger an, mener hun.

- Merkelig kritikk

Også Høyre avviser kritikken.

- Det er en merkelig kritikk all den tid det ikke har blitt mer testjag under denne regjeringen. Det er utrolig viktig at man har kunnskap om skolen for å jobbe med kunnskap i skolen, understreker Kent Gudmundsen i Høyres stortingsgruppe.

- I går kom resultatene fra de siste nasjonale prøvene. De viser at det er mange elever som ligger på de laveste mestringsnivåene i flere kommuner. SV svar på dette er hemmelighold, Høyres svar er å følge det opp, sier han.