HOVEDKVARTERET: Herfra opererte spiongruppa E14. Det gule trehuset på Akershus festning i Oslo har en lite prangende fasade. Lite forteller om at det bak disse veggene ble arbeidet iherdig med å rekruttere kilder i konfliktområder verden rundt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet 

Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HOVEDKVARTERET: Herfra opererte spiongruppa E14. Det gule trehuset på Akershus festning i Oslo har en lite prangende fasade. Lite forteller om at det bak disse veggene ble arbeidet iherdig med å rekruttere kilder i konfliktområder verden rundt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Her er den hemmelige spionbasen i Oslo

Fra etasjen under Kompani Linges lokaler på Akershus festning i Oslo, styrte den topphemmelige spiongruppen sitt agentnett i tre forskjellige verdensdeler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fra etasjen under Kompani Linges lokaler på Akershus i Oslo, styrte den topphemmelige spiongruppen sitt agentnettverk i tre forskjelllige verdensdeler.

Det gule trehuset har en lite prangende fasade. Malingen flasser av. Lite forteller om at det bak disse veggene ble arbeidet iherdig med å rekruttere kilder i konfliktområder verden rundt.

Men krigshelt Gunnar «Kjakan» Sønsteby, som nesten daglig oppholdt seg i samme bygning som E14 drev sin virksomhet fra, sier han aldri fikk vite noe som helst.

- Hadde jeg kjent noe til denne virksomheten, så ville jeg fortalt deg det, sier Sønsteby til Dagbladet.

I alle de ti årene som den hemmelige spiongruppen E14 fantes, var det sterk strid internt i Etterretningstjenesten om virksomheten.

Stat i staten E14 fungerte som en stat i staten, lokalisert utenfor Etterretningstjenestens hovedkvarter.

Virksomheten førte også til sterke konflikter, som førte til varig fiendskap mellom sindige etterretningsfolk.

Kolleger karakteriserte E14s leder Ola Kaldager og hans operatører som cowboyer.

Det svekket ikke mistenksomheten at avdelingen oppnådde svært oppsiktsvekkende resultater ved bruk av særdeles uortodokse metoder.

Kildeopplysninger fra en kilde som E14 hadde skaffet i Irak, og som var i en sentral posisjon i Saddam Husseins maktapparat, fortalte at landet neppe hadde noen masseødeleggelsesvåpen.

Dette sto i skarp kontrast til hva USA hevdet i Sikkerhetsrådet i FN, forut for invasjonen i Irak i mars 2003.

Bondevik bekrefter Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik bekreftet overfor VG i går at rapporten fra E14 ble drøftet internt i regjeringen, forut for den norske beslutningen om ikke å delta imkrigen i Irak.

I alle de ti årene som E14 eksisterte, kjørte spiongruppens leder Ola Kaldager en meget egenrådig linje.

Operatører under Kaldagers ledelse fikk anledning til å gå meget langt i sitt arbeid for å rekruttere informanter og kilder.

På teppet Etter hva Dagbladet forstår, ble Kaldager flere ganger kalt inn på teppet til ledelsen i Forsvarets etterretningstjeneste, som E14 var en del av.

Ledelsen skal ha vært lite fornøyd med at svært kontroversielle operasjoner var igangsatt og gjennomført uten nødvendig godkjenning fra toppledelsen.

Kaldagers sjef, tidligere avdelingsdirektør for E-D i daværende Forsvarets etterretningstjeneste, Per Johannes Aunås, vil ikke kommentere saken overfor Dagbladet.

Det vil heller ikke tidligere assisterende direktør Terje Kr. Kristensen.

Fra andre kilder vet imidlertid Dagbladet at både Aunås og Kristensen regerte på virksomheten til E14.

- Hatet av mange Kaldager og Trond Andre Bolle skapte også store bølger i Etterretningstjenesten ved at de i mange situasjoner valgte å gå bak ryggen på sine egen ledelse.

- Ola Kaldager og Trond Bolle var kontroversielle og gikk på tvers av systemer. Det var sikkert derfor Ola ble hatet av mange. Han bare raste fram. Han var ikke noe redd for å gå på en smell. Han var en av de gamle ulvene i tjenesten, og kunne jo alle triksene. Han tråkket mange på tærne og gikk på tvers i mange sammenhenger, kuttet svingene, sier en tidligere E14-operatør.

Reiste tidlig E14 gjorde helt selvstendige vurderinger - uavhengig av gjeldende norsk politikk - av hvilke konfliktområder de ønsket å gå inn i.

DREPT: Bildet fra juni i fjor viser Trond Andre Bolle foran kjøretøyet han senere han senere samme dag kjørte på en veibombe med. Bolle døde i angrepet. Nå kommer det fram at den dekorerte krigshelten var en nøkkelperson i spiongruppa E14. Foto: PRT Meymaneh / SCANPIX
DREPT: Bildet fra juni i fjor viser Trond Andre Bolle foran kjøretøyet han senere han senere samme dag kjørte på en veibombe med. Bolle døde i angrepet. Nå kommer det fram at den dekorerte krigshelten var en nøkkelperson i spiongruppa E14. Foto: PRT Meymaneh / SCANPIX Vis mer

Dersom avdelingen trodde at Norge seinere kunne få interesser knyttet til utviklingen i eksempelvis Kongo eller Sudan, kunne avdelingen typisk velge å sende operatører dit, så lang tid som ett til to år før debatten kom opp i andre fora.

- Avdelingsledelsen var svært fremsynt og forutseende. Vi var ekstremt tidlig i Afghanistan, eksempelvis. Når bestillingen kom på at vi burde fokusere sterkere på ett eller annet område, hadde vi allerede skaffet oss kildene der, sier en tidligere E14-operatør.

Krigsforbrytere E14 opererte sjelden i mer enn tre ulike land samtidig. E14 kunne på ulike tidspunkter ha så mange som  mellom 35 og 60 operatører ute i felten samtidig.

E14 var heller ikke kresne i valget av kilder.

Dersom operatørene kunne hente ut informasjon fra krigsforbrytere var det viktigere for E14 å fokusere på opplysningene snarere enn hvem man snakket med. Det sier flere kilder med innsikt i virksomheten til E14 igjennom de ti virkeårene fra 1996 til 2006.

Krisehåndtering Kaldagers resultatorienterte og lite byråkratiske stil førte også til at UD koplet inn Kaldager i forbindelse med departementets krisehåndtering da Israel invaderte Libanon i 2006.

UD ba om Kaldagers hjelp til å evakuere norske statsborgere.

Ledelsen i etterretningstjenesten sa først nei til at Kaldager skulle bistå, men etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre skar igjennom, ble Kaldager engasjert.

Ola Kaldager vil ikke kommentere Dagbladets opplysninger.

SJEF: Ola Kaldager, her fotografert i operasjonsrommet i UD, ledet den hemmelige spiongruppa. Foto Kristin Svorte
SJEF: Ola Kaldager, her fotografert i operasjonsrommet i UD, ledet den hemmelige spiongruppa. Foto Kristin Svorte Vis mer