Foto: NTB Scanpix
Foto: NTB ScanpixVis mer

Her er den hemmeligholdte kongeutgiften

De topptrente politifolkene vokter de kongeliges liv og helse året gjennom. Regninga er høy og holdes skjult. Professorer kritiserer hemmeligholdet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag omtaler Dagbladet den raske økningen i utgiftene til monarkiet. Basert på offentlige budsjetter og en rekke dokumenter om sikkerheten rundt de kongelige, anslår Dagbladet at monarkiet koster skattebetalerne minst 460 millioner kroner - langt høyere enn det som tidligere er kjent.

Hemmelig om sikkerhet

Ifølge Dagbladets tall koster kongens livvakter i Den kongelige politieskorten (DKP) 110 millioner kroner i 2016, og utgjør alene over 20 prosent av totalkostnadene for det norske kongehuset.

Den kongelige politieskorten er dermed den nest største enkeltutgiften skattebetalerne har for monarkiet.

Utgiftene er ikke spesifisert i statsbudsjettet og holdes hemmelig for offentligheten av politiet selv.

I det daglige har politieskorten ansvaret for hele kongefamiliens sikkerhet. I dag er det kongeparet, kronprinsparet med barna og prinsesse Märtha og Ari Behn med barna og prinsesse Astrid fru Ferner. Eskorten er organisert som en avdeling i Oslo-politiet, som ikke vil opplyse utgifter eller antall ansatte.

HOLDES HEMMLIG: Den kongelige politieskorten er monarkiets hemmeligstemplede utgiftsbombe. Her organiserer tre ansatte vaktholdet rundt kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon da de besøkte ungdomorganisasjonen Vibro på Sentralen i Oslo forrige uke. Til venstre står kommunikasjonsmedarbeider Lars Heltne ved Det kongelige hoff. Foto: Sveinung U. Ystad/Dagbladet
ALLTID NÆRME: Den kongelige politieskorten er alltid i nærheten nå de kongelige er på farta, privat eller i offisielt ærend. I midten er kronprinsens militære adjutant i uniform. Foto: Sveinung U. Ystad/Dagbladet
HJELPENDE HÅND: Politieskorten er tett på de kongelige både på offisielle oppdrag og i privatlivet. Her ankommer dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit åpningen av Lillehammer Olympiske Museum, på litt utfordrende føre. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
PÅ SKOLEN:Livvaktene i Den kongelige politieskorte har også fast arbeidssted ved prinsesse Ingrid Alexandras privatskole i Oslo. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Politieskorten er ikke en hemmelig tjeneste, i motsetning til Politiets sikkerhetstjeneste og deres livvakttjeneste, som i hovedsak jobber med politikere og andre myndighetspersoner. De aller fleste forhold rundt Den kongelige politieskorte holdes likevel hemmelig av politiet selv og staten.

Kostnaden er ikke spesifisert i statsbudsjettet, slik at stortingspolitikere ikke har tallene på bordet under debatten om statens utgifter. Og politieskortens rapporter er unntatt offentlighet.

Taus leder

På Dagbladets spørsmål om utgiftene, svarer leder Roy Hagen-Larsen i politieskorten:

- Det ønsker jeg ikke å kommentere.

Heller ikke Politidirektoratet vil vise kortene: «Kostnader til den kongelige politieskorte vil kunne røpe hvilken kapasitet man for tiden har og derigjennom hvilke vurderinger som gjøres mht. behovet for å beskytte kongefamilien», skriver leder for juridisk stab i Politidirektoratet, Kari-Grethe Stave, i et avslag på Dagbladets innsynsbegjæring.

Også Oslo-politiet avslo en innsynsbegjæring om utgiftene til politieskorten. Tross hemmeligholdet, har Dagbladet funnet mye informasjon som gjør det mulig å gi et anslag over hva skattebetalerne bruker på de kongeliges daglige sikkerhet.

OPPGIS IKKE: I forslag til statsbudsjett oppgis ikke utgifter til Den kongelige politieskorte.
OPPGIS IKKE: I forslag til statsbudsjett oppgis ikke utgifter til Den kongelige politieskorte. Vis mer

I Statens sentrale tjenestemannsregister føres det oversikt over alle statlige arbeidstakere og deres arbeidssted. På hjemmesida deres finner Dagbladet antallet ansatte i Den kongelige politieskorten lett tilgjengelig, til tross for at både Politidirektoratet og eskorten selv ikke vil opplyse om det på spørsmål fra Dagbladet.

Politieskorten står oppført med 69 ansatte, fordelt på 66 årsverk i 2015. 10 ansatte var kvinner og 59 menn.

- Det er virksomhetene selv som rapporterer inn sine ansatte til registeret, sier spesialrådgiver Vidar Wangen Rolland ved Norsk senter for forskningsdata (NSF) til Dagbladet.

Underfinansiert Også de hemmeligholdte utgiftene til politieskorten har Dagbladet funnet spor av.

På side 318 i Gjørv-kommisjonens rapport om beredskapen under terrorangrepet 22. juli 2011, fastslås det at den kongelige politieskorten hadde et budsjett på 75,3 millioner kroner i 2010. De ansatte hadde over 2000 reisedøgn. De kongelige livvaktene var den gang underfinansiert, ifølge opplysninger gitt til kommisjonen.

I rapporten står det at politieskorten «har hatt en betydelig økning i reisevirksomhet de senere år og ditto økte reisekostnader. (...) den moderate økningen som har skjedd de senere år har gått på bekostning av andre aktiviteter» i Oslo politidistrikt.

Oppbemanning

Dagbladet har også fått innsyn i et brev som Vidar Refvik, da assisterende direktør i politidirektoratet, skrev i oktober 2014. Der framgår det at Oslo politidistrikt samme år fikk utvidet rammene til politieskorten med 12 millioner kroner. I brevet ba Refvik Oslo-politiet selv stille med ytterligere fire millioner kroner, som gir 16 millioner mer å rutte med for politieskorten.

Samme år ble den styrket med 10 nye årsverk. Refvik begrunnet satsingen med økt reisevirksomhet i kongefamilien.

Etter det Dagbladet forstår dekker politieskorten selv flybilletter, hotell og andre utgifter på reiser når de følger med de kongelige.

Flere reiser gir større utgifter.

Flere millioner

Også i Politidirektoratets disponeringsbrev for 2016 er det nye påplussinger og penger til ytterligere åtte nye årsverk i politieskorten. Ifølge et annet brev fra Politidirektoratet datert 2. november 2015, avslo direktoratet en søknad fra Oslo-politiet om å få 23 millioner kroner for å «finansiere merkostnadene til DKP» samme år.

Alle tilgjengelige opplysninger underbygger at det har vært en kraftig økning i utgifter for eskorten siden 2010. Legger man sammen budsjettallene for politieskorten i Gjørv-kommisjonens rapport og politi-brevene får man til sammen over 110 millioner kroner i utgifter til lønn, utstyr, reiser og annet.

Og da er ikke ordinær lønnsøkning i Norge fra 2010 til 2016 på 24 prosent lagt til. Trolig er utgiftene til politieskorten, og dermed utgiftene til monarkiet, langt høyere. Men Dagbladet har valgt å gjøre et moderat anslag.Dagbladet anslag om at politieskorten koster minst 110 millioner kroner i år viser at den reelle utgiften for monarkiet er langt høyere enn det politikerne og statsbudsjettet har fortalt skattebetalerne til nå.

Her er den hemmeligholdte kongeutgiften

Slottet opplyser at de ikke har kunnskap om utgiftene til politieskorten.

Reagerer på hemmelighold - Politiet driver med unødvendig hemmelighetskremmeri. Politieskorten er ikke en hemmelig tjeneste, sier en av Norges fremste politiforskere og professor i organisasjon og ledelse, Stig O. Johannessen til Dagbladet.

Han er uenig med Politidirektoratets argumenter for hemmelighold.

- Utdanning, trening, utstyr og intern kultur sier vel så mye om kapasitet. De trenger ikke å holde budsjett og ansatte hemmelig. Det handler mer om å beskytte seg selv og makta de får av at ting holdes hemmelig. Det er egentlig dårlig ledelse, sier Johannessen.

Verken Politidirektoratet eller leder Roy Hagen-Larsen ønsker å kommentere om Dagbladets anslag over utgifter er presist, eller hvorvidt tallene for ansatte i politieskorten i tjenestemannsregisteret stemmer. De henviser til Oslo politidistrikt for et svar, men Oslo politidistrikt har ikke besvart Dagbladets henvendelse om saken.

- Latterlig

Økonomiprofessor Jarle Møen ved Handelshøyskolen i Bergen er også kritisk.

- Når man finner antallet ansatte, er det jo nærmest latterlig å hemmeligholde budsjettet med begrunnelser om at kapasiteten er hemmelig, sier Møen.

- LATTERLIG HEMMELIGHOLD: Økonomiprofessor Jarle Møen har lang fartstid som forsker i SSB og ved NHH på norsk økonomi. Han er kritisk til hemmelighold av politieskorteutgiftene på statsbudsjettet. Foto: NHH
- LATTERLIG HEMMELIGHOLD: Økonomiprofessor Jarle Møen har lang fartstid som forsker i SSB og ved NHH på norsk økonomi. Han er kritisk til hemmelighold av politieskorteutgiftene på statsbudsjettet. Foto: NHH Vis mer

Kongelige eiendommer Statens ansvar for til de kongeliges sikkerhet fører også til andre utgifter. 19,9 millioner av økningen på årets statsbudsjett går til omfattende sikkerhetstiltak på private og statlige eiendommer med kongelige formål over hele Sør-Norge. Pengene bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) budsjetter.

- UNØDVENDIG HEMMLIGHETSKREMMERI: Politiforsker og professor  Stig O. Johannessen er sterkt uenig i Politidirektoratets argumenter for å hemmeligholde informasjon om Den kongelige politieskorte. Foto: Magnus N. Johannessen
- UNØDVENDIG HEMMLIGHETSKREMMERI: Politiforsker og professor Stig O. Johannessen er sterkt uenig i Politidirektoratets argumenter for å hemmeligholde informasjon om Den kongelige politieskorte. Foto: Magnus N. Johannessen Vis mer

Andre arbeider på de statlige eiendommene koster i tillegg staten 57,3 millioner.

- Her gir staten penger til sine egne eiendommer. Kongefamilien bruker dem til tider, men dette er statens måte å ivareta kulturhistorie på, sier avdelingsdirektør i KMD, Oskar Petter Jensrud, til Dagbladet.

TILTAK FOR SIKKERHET: Avdelingsdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oskar Petter Jensrud forteller at staten har satt i verk flere tiltak for de kongeliges sikkerhet på eiendommene. Foto: Scanpix
TILTAK FOR SIKKERHET: Avdelingsdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oskar Petter Jensrud forteller at staten har satt i verk flere tiltak for de kongeliges sikkerhet på eiendommene. Foto: Scanpix Vis mer

- Ville staten brukt så mye på sikkerhetstiltak, dersom ikke eiendommene stod til de kongeliges disposisjon?

- På oppdrag fra Justisdepartementet er det utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de kongelige eiendommene. Tiltakene i rapporten gjør at det nå brukes mer penger på sikkerhetstiltak, sier Jensrud.

Dagbladet har flere ganger bedt om innsyn i det omfattende sikkerhetsarbeidet, men fått avslag.