HER ER DET BEST Å DØ: EIU laget en rapport som handler om «dødskvalitet». I rapporten har de blant annet rangert 40 land etter hvor det er best å dø. På topp 40-listen kommer Storbritannia, mens Norge må se seg fornøyd med en 13. plass. Her fra Highgate Cemetery i London. Foto: KEITH HAMMETT/DAGBLADET
HER ER DET BEST Å DØ: EIU laget en rapport som handler om «dødskvalitet». I rapporten har de blant annet rangert 40 land etter hvor det er best å dø. På topp 40-listen kommer Storbritannia, mens Norge må se seg fornøyd med en 13. plass. Her fra Highgate Cemetery i London. Foto: KEITH HAMMETT/DAGBLADETVis mer

Her er det best å dø

For første gang i menneskehetens historie vil andelen mennesker over 65 år bli flere enn barn under fem år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| For første gang i menneskehetens historie vil andelen mennesker over 65 år bli flere enn barn under fem år. Dette vil skje i løpet av de neste par årene, skriver The Economist Intellegience Unit (EIU). Innen 2030 forventes andelen mennesker over 65 år å overstige en milliard.

I den anledning har EIU laget en rapport som handler om «dødskvalitet». I rapporten har de blant annet rangert 40 land etter hvor det er best å dø. På topp 40-listen kommer Storbritannia, mens Norge må se seg fornøyd med en 13. plass.

Les hele rapporten her!

Manglende lindring Rapporten peker på mangler i palliativ medisin i Norge. Palliativ medisin er den medisinske fagbetegnelsen på den lindrende behandling som gis til pasienter der man ikke kan fjerne eller stoppe sykdommen. Palliativ medisin er også betegnelsen på det fagfeltet som tar seg av behandling, forskning og fagutvikling hos pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, ofte definert som mindre enn 9-12 måneder.

Kreftforeningen mener det er viktig at noe gjøres for å styrke den lindrende behandlingen.

TABU: - Døden er fortsatt tabu i Norge og vi er nok fremdeles en kultur hvor vi har ett mål for øye: Å helbrede. Dette er jo på mange måter betryggende, men det har en bakside: Vi har ikke fokus på lindrende behandling, sier professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim, Steinar Westin til Dagbladet. Foto: NED ALLEY/DAGBLADET
TABU: - Døden er fortsatt tabu i Norge og vi er nok fremdeles en kultur hvor vi har ett mål for øye: Å helbrede. Dette er jo på mange måter betryggende, men det har en bakside: Vi har ikke fokus på lindrende behandling, sier professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim, Steinar Westin til Dagbladet. Foto: NED ALLEY/DAGBLADET Vis mer

- Det offentlige bruker verken nok penger på forskning eller på lindrende behandling. Det er behov for økt innsats på dette området, sier Terje Mosnesset, pressesjef i Kreftforeningen til Dagbladet.

- Vi vet at antall krefttilfeller vil øke, og at stadig flere vil få behandling i hjemkommunene, noe som krever økt kompetanse om lindrende behandling, sier Mosnesset.  Han peker på at antallet krefttilfeller vil øke i årene som kommer og at kreftpasienter ligger kortere tid på sykehus.

- Behovet for lindrende behandling vil bare bli større ettersom pasientene blir eldre og antall krefttilfeller fortsetter å øke. Det er derfor viktig at også tiden etterpå blir mest mulig smertefri, sier Mosnesset.

Død er tabu Et av hovedfunnen til EIU er at døden fortsatt er tabu i de fleste land:

«I vestlige samfunn har døden blitt medisinifisert og helbredende prosedyrer blir ofte valgt framfor lindrende», skriver de i rapporten.

BEST Å DØ I STORBRITANNIA: Her fra Cemetery Road, Stratford, London, Storbritannia.
BEST Å DØ I STORBRITANNIA: Her fra Cemetery Road, Stratford, London, Storbritannia. Vis mer

- Døden er fortsatt tabu i Norge og vi er nok fremdeles en kultur hvor vi har ett mål for øye: Å helbrede. Dette er jo på mange måter betryggende, men det har en bakside: Vi har ikke fokus på lindrende behandling, sier professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim, Steinar Westin til Dagbladet.

Frykter sparing Samtidig er han redd for at dette spørsmålet kan bli blandet med økonomiske hensyn:

- God lindrende behandling og valg om å ikke forlenge livet kan fort bli blandet med sparing, men jeg håper vi har en profesjonskultur som klarer å stå i mot slike ønsker, sier Westin.

Et annet funn i rapporten er at tilgang til smertestillende medisiner (opioider) er det viktigste praktiske tiltaket for dødende.

For lite smertestillende Professor Westin mener at vi kanskje har blitt for restriktive i vår bruk av smertestilllende i Norge.

- I dag er vi mer restriktive i vår bruk av opioider enn det vi var da jeg startet som lege. Dette tror jeg ikke bare er bra. Men samtidig må vi huske at opioider forkorter livet til døende pasienter, sier Westin.

The Economist Intelligence Units rangering.
The Economist Intelligence Units rangering. Vis mer

- Det er bra hvis døden får en større plass i samfunnet, sier Westin.

- Er det bra å dø i Norge?

- Ja. Det vil jeg si. I alle fall over gjennomsnittet.

- BRUKER IKKE NOK PENGER: - Det offentlige bruker verken nok penger på forskning eller på lindrende behandling. Det er behov for økt innsats på dette området, sier Terje Mosnesset, pressesjef i Kreftforeningen til Dagbladet. Foto: KREFTFORENINGEN
- BRUKER IKKE NOK PENGER: - Det offentlige bruker verken nok penger på forskning eller på lindrende behandling. Det er behov for økt innsats på dette området, sier Terje Mosnesset, pressesjef i Kreftforeningen til Dagbladet. Foto: KREFTFORENINGEN Vis mer
STØRRE PLASS?: - Det er bra hvis døden får en større plass i samfunnet, sier professor Steinar Westin til Dagbladet. Foto: SCANPIX
STØRRE PLASS?: - Det er bra hvis døden får en større plass i samfunnet, sier professor Steinar Westin til Dagbladet. Foto: SCANPIX Vis mer