PÅ TOPP: I en ny rapport har Economist Intelligence Unit (EIU) rangert 128 land ut fra hvilken grad kvinner har de samme økonomiske mulighetene som menn. Ikke overraskende er det Sverige, Norge og Finland, som henholdsvis har første-, andre- og tredjeplassen på lista. Foto: BERIT ROALD/SCANPIX
PÅ TOPP: I en ny rapport har Economist Intelligence Unit (EIU) rangert 128 land ut fra hvilken grad kvinner har de samme økonomiske mulighetene som menn. Ikke overraskende er det Sverige, Norge og Finland, som henholdsvis har første-, andre- og tredjeplassen på lista. Foto: BERIT ROALD/SCANPIXVis mer

Her er det best og verst å være kvinne

Halvparten av verdens kvinner jobber fortsatt ikke for lønn. Se lista over de 128 landene her.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I hvilke land har kvinner de største økonomiske mulighetene?

I en ny rapport har Economist Intelligence Unit (EIU) rangert 128 land ut fra hvilken grad kvinner har de samme økonomiske mulighetene som menn.

EIU har sett på lover, kultur, tradisjon, holdninger og reguleringer som har innvirkning på kvinners liv både som lønnsmottakere og bedriftseiere.

IKKE FORMELL ØKONOMI: I rapporten peker EIU på at kvinner i dag utgjør verdens største arbeidsreserve; nær halvparten av verdens kvinner i yrkesaktiv alder er i dag ikke en del av den formelle økonomien. Foto: BERIT ROALD / SCANPIX
IKKE FORMELL ØKONOMI: I rapporten peker EIU på at kvinner i dag utgjør verdens største arbeidsreserve; nær halvparten av verdens kvinner i yrkesaktiv alder er i dag ikke en del av den formelle økonomien. Foto: BERIT ROALD / SCANPIX Vis mer

Les hele rapporten her!

Mindre produktive I rapporten peker de på at kvinner i dag utgjør verdens største arbeidsreserve; nær halvparten av verdens kvinner i yrkesaktiv alder er i dag ikke en del av den formelle økonomien.

Siden de fleste av disse kvinnene utfører ulønnet arbeid, har de i mindre grad enn mennene tilgang på lønn og ressurser. Dermed er de også mindre produktive enn menn, skriver EIU, som peker på at dette hemmer økonomisk vekst.
 
Ikke overraskende er det Sverige, Norge og Finland, som henholdsvis har første-, andre- og tredjeplassen på lista. I bunnen er Sudan på 128. plass, Tsjad på 127 plass og Jemen på 126. plass.

Norge scorer høyt I rapporten beskrives Norge som et land som har hatt en langvarig utjevning «på alle områder»: Blant annet har Norge de best utdannede kvinnene i verden, og vi scorer høyt på å ha godt utviklede lover mot kjønnsdiskriminering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kapittelet som handler om Midtøsten og Nord-Afrika, skriver EIU at kvinner sliter på nesten samtlige områder.

UNDERSØKT KVINNERS MULIGHETER: EIU har sett på lover, kultur, tradisjon, holdninger og reguleringer som har innvirkning på kvinners liv både som lønnsmottakere og bedriftseiere. Foto: BERIT ROALD / SCANPIX
UNDERSØKT KVINNERS MULIGHETER: EIU har sett på lover, kultur, tradisjon, holdninger og reguleringer som har innvirkning på kvinners liv både som lønnsmottakere og bedriftseiere. Foto: BERIT ROALD / SCANPIX Vis mer

Kvinner har få muligheter til å studere, og EIU skriver at regionen har en av verdens høyeste andeler kvinner som verken kan lese eller skrive. I Marokko er analfabetismen blant kvinner 43,9 prosent, mens i Jemen er den på 44,7 prosent.

Få som jobber «Høye fødselstall, dårlig utdanning og lover som er laget for å 'beskytte' kvinner, er alle hindringer for økonomiske muligheter,» skriver EIU. Krav om at en far eller ektemann må gi sin godkjenning før kvinner får lov til å jobbe, reise, eller opprette en bankkonto, bidrar til å hemme kvinners økonomiske muligheter. 

«Disse begrensningene bidrar til å gi regionen verdens laveste andel yrkesaktive kvinner,» skriver EIU.

I Jordan jobber for eksempel bare 20 prosent av kvinnene mellom 20 og 45 år. Ingen land i regionen, fra Marokko til Iran, har en yrkesdeltakelse på over 50 prosent, står det i rapporten.

Ble gruppevoldtatt Human Rights Watch peker også på at sosiale og kulturelle normer hindrer de fleste overgrepene mot kvinner i å bli rapport. De peker blant annet på at en saudiarabisk kvinne som ble gruppevoldtatt 14 ganger av sju menn, ble dømt til seks måneders fengsel og 200 piskeslag for utroskap da hun anmeldte overgrepet. Mennene fikk fengselsstraffer fra ett til fem år.

I SAUDI-ARABIA: Human Rights Watch peker også på at sosiale og kulturelle normer hindrer de fleste overgrepene mot kvinner i Midtøsten og Nord-Afrika fra å bli rapportert. De peker blant annet på at en saudiarabisk kvinne som ble gruppevoldtatt 14 ganger av sju menn, ble dømt til seks måneders fengsel og 200 piskeslag for utroskap da hun anmeldte overgrepet. Mennene fikk fengselsstraffer fra ett til fem år. Foto: FAYEZ NURELDINE / AFP / SCANPIX
I SAUDI-ARABIA: Human Rights Watch peker også på at sosiale og kulturelle normer hindrer de fleste overgrepene mot kvinner i Midtøsten og Nord-Afrika fra å bli rapportert. De peker blant annet på at en saudiarabisk kvinne som ble gruppevoldtatt 14 ganger av sju menn, ble dømt til seks måneders fengsel og 200 piskeslag for utroskap da hun anmeldte overgrepet. Mennene fikk fengselsstraffer fra ett til fem år. Foto: FAYEZ NURELDINE / AFP / SCANPIX Vis mer

Forstemmende er det også at Egypt er det landet som hatt størst nedgang i løpet av 2011 blant de 128 landene.

Fortsatt norske forskjeller Men på tross av at Norge er på verdenstoppen når det gjelder likestilling, er det fortsatt store økonomiske forskjeller mellom menn og kvinner her til lands.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) tjener kvinner 85 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Når det gjelder formue, er det enda mer forstemmende; i 2010 hadde menn i gjennomsnittet en formue på 1 026 000 kroner, kvinner hadde bare halvparten - 574 100 kroner.

- Er det ikke et paradoks at til og med med verdens beste økonomiske muligheter, så fortsetter kvinner å tjene mindre enn menn? 

ULØNNET ARBEID: Siden så mange kvinner utfører ulønnet arbeid, har de i mindre grad enn mennene tilgang til lønn og ressurser. Dermed er de også mindre produktive enn menn, skriver EIU, som peker på at dette hemmer økonomisk vekst. Foto: PIYAL ADHIKARY / EPA / SCANPIX
ULØNNET ARBEID: Siden så mange kvinner utfører ulønnet arbeid, har de i mindre grad enn mennene tilgang til lønn og ressurser. Dermed er de også mindre produktive enn menn, skriver EIU, som peker på at dette hemmer økonomisk vekst. Foto: PIYAL ADHIKARY / EPA / SCANPIX Vis mer

- Ja, det er et paradoks. Norge scorer høyt på likestilling, og kvinners yrkesdeltakelse, men det yrkeslivet de deltar i, er fortsatt kjønnsdelt, sier professor i maskulinitets- og likestillingsforskning ved Universitetet i Oslo, Øystein Gullvåg Holter, til Dagbladet.

Han mener det er mulig å fjerne det kjønnsmessige lønnsgapet.

- Business as usual - Arbeidslivet har vært mer opptatt av «business as usual» enn av likestilling. Den norske likestillingsprofilen har noen betydelige problemer og huller, som vold og voldtekt - og et seindrektig arbeidsliv, som i liten grad har sett verdien av kjønnsbalanse i jobbene, selv om de fleste arbeidstakere trives best med kolleger av begge kjønn, sier Holter.

Han mener denne tregheten vedlikeholder tradisjonelle familiemønstre der hovedjobben med omsorg og husarbeid fortsatt er kvinnens.

ANALFABETISME: Kvinner har få muligheter til å studere i Midtøsten og Nord-Afrika, og EIU skriver at regionen har en av verdens høyeste andeler kvinner som verken kan lese eller skrive. I Marokko er analfabetismen blant kvinner 43,9 prosent, mens i Jemen er den på 44,7 prosent. Foto: KHALED ABDULLAH / REUTERS / SCANPIX
ANALFABETISME: Kvinner har få muligheter til å studere i Midtøsten og Nord-Afrika, og EIU skriver at regionen har en av verdens høyeste andeler kvinner som verken kan lese eller skrive. I Marokko er analfabetismen blant kvinner 43,9 prosent, mens i Jemen er den på 44,7 prosent. Foto: KHALED ABDULLAH / REUTERS / SCANPIX Vis mer

- Norge kan velge å gjøre noe med dette, eller regne med kontinuerlige problemer. Misforholdet mellom det som investeres i kvinners utdanning, og underbetaling og manglende utnyttelse av den, vil fortsette å vokse, sier Holter.

Flere i offentlig sektor Den norske sosiologen Cathrine Holst peker på at det er mange kjente forklaringer på inntektsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge: høyere deltidsandel blant kvinner, flere kvinner jobber i offentlig sektor, det er flest menn i lederposisjoner, og typiske kvinneyrker betales lavere enn typiske mannsyrker.

- Resultatet er slik sett ikke overraskende. Det er nok et uttrykt politisk ønske fra mange hold om mindre kjønnsforskjeller i inntektsnivå, men i praksis prioriteter staten og partene i arbeidslivet - både arbeidsgiversiden og fagbevegelsen - andre mål høyere. Da har jeg også sagt hvem som kan gjøre noe med situasjonen, sier Holst.

- Flere barn - Norge fører en likestillingspolitikk som sikter mot å gjøre det mulig å kombinere jobb og familie, sier Kjell Erik Lommerud, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen.

- En ting dette har ført til er at norske kvinner får flere barn enn kvinner i de fleste andre europeiske land. Det er mye mer vanlig med trebarnsfamilier her enn i Europa for øvrig. Dette fører i sin tur til at det blir ganske mye omsorgsarbeid i norske familier - trebarnsmødre jobber i stor grad deltid, sier Lommerud.

ØKONOMISKE FORSKJELLER: Men på tross av at Norge er på verdenstoppen når det gjelder likestilling, er det fortsatt store økonomiske forskjeller mellom menn og kvinner i Norge. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET
ØKONOMISKE FORSKJELLER: Men på tross av at Norge er på verdenstoppen når det gjelder likestilling, er det fortsatt store økonomiske forskjeller mellom menn og kvinner i Norge. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET Vis mer

Professoren peker på at yngre kvinner kan bli sett på som ustabil arbeidskraft, hvis de må vente seg for eksempel tre års fødselspermisjon spredt ut over de samme åra som en karriere skal bygges.

Fedrepermisjon - Etter min mening må veien mot likestilling begynne med en jevnere fordeling av omsorgsarbeidet, og det beste politikkforslaget tror jeg er å forbeholde noen måneder av fødselspermisjonen for fedrene, sier Lommerud.

Han peker på at det norske systemet for lønnsfastsettelse har løftet opp dem med svakest kvalifikasjoner - og historisk har dette hjulpet kvinnene.

- Den solidariske lønnspolitikken er en viktig forklaring på at kvinners lønn som prosent av menns er såpass høy som den er i Norge. Men lønnsutjevning betyr også at insentivene for kvinner til å satse på karriere blir svakere, og at de økonomiske mulighetene til å kjøpe seg fri fra omsorgsarbeidet blir mindre, sier Lommerud.

FORSKJELLER: Den norske sosiologen Cathrine Holst peker på at det er mange kjente forklaringer på inntektsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge: høyere deltidsandel blant kvinner, flere kvinner jobber i offentlig sektor, det er flest menn i lederposisjoner, og typiske kvinneyrker betales lavere enn typiske mannsyrker. 
Foto: ODDMUND LUNDE / DAGBLADET
FORSKJELLER: Den norske sosiologen Cathrine Holst peker på at det er mange kjente forklaringer på inntektsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge: høyere deltidsandel blant kvinner, flere kvinner jobber i offentlig sektor, det er flest menn i lederposisjoner, og typiske kvinneyrker betales lavere enn typiske mannsyrker. Foto: ODDMUND LUNDE / DAGBLADET Vis mer

- Dette er kanskje forklaringen på at vi i land som Norge kan komme opp i en kvinnelønn på 80-90 % av mannslønningene, men så stopper det opp der. Større lønnsforskjeller vil kanskje et større kvinneinnslag i den økonomiske eliten, men kvinnelønnene generelt vil nok i første omgang falle tilbake.

BARN TIL BESVÆR: Erik Lommerud, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, peker på at yngre kvinner kan bli sett på som ustabil arbeidskraft, hvis de må vente seg for eksempel tre års fødselspermisjon spredt ut over de samme åra som en karriere skal bygges. Foto: BERIT ROALD / SCANPIX
BARN TIL BESVÆR: Erik Lommerud, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, peker på at yngre kvinner kan bli sett på som ustabil arbeidskraft, hvis de må vente seg for eksempel tre års fødselspermisjon spredt ut over de samme åra som en karriere skal bygges. Foto: BERIT ROALD / SCANPIX Vis mer
128 LAND: I en ny rapport har Economist Intelligence Unit (EIU) rangert 128 land ut fra hvilken grad kvinner har de samme økonomiske mulighetene som menn. Faksimile: EIU
128 LAND: I en ny rapport har Economist Intelligence Unit (EIU) rangert 128 land ut fra hvilken grad kvinner har de samme økonomiske mulighetene som menn. Faksimile: EIU Vis mer