Her er det europeiske skrekkbildet

Foran det viktigste EU-toppmøtet i euroens historie i dag, regner flere på det utenkelige: Et sammenbrudd i euro-samarbeidet med en fryktelig prislapp for alle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen kommer alles øyne til å være rettet mot Tyskland og forbundskansler Angela Merkel. Det samme gjelder det politiske presset. Presset kommer fra Frankrike og president François Hollande, som har støtte fra de blakke regjeringene i Italia og Spania. De vil ha euro-landene til å ta gjensidig ansvar for hverandres gjeld, fordi de ellers får ubetalelig høye renter. Men Merkel og Tyskland vil ikke ta ansvar for andres gjeld, ikke før de gjeldstyngede landene avstår suverenitet til EU ved å la EU få styring med deres statsbudsjetter og økonomiske politikk.

På dette viset har det pågått fra euro-krisa begynte i 2008, men krisa har bare gått fra vondt til verre. Nå er den akutt. Italias statsminister, Mario Monti, er rede til å forlenge toppmøtet til søndag kveld. Det skulle etter planen skal vare fra i ettermiddag til fredag ettermiddag.

Farlig medisin
Krisehjelpen nylig til de spanske bankene viser hvor galt det har gått for EU. Etter lang nøling ba Spanias statsminister, Mariano Rajoy, om opptil 100 milliarder euro i lån fra de to krisefondene i EU, noe han fikk innvilget.

Han ville at lånet skulle gå til det spanske banksikringsfondet, som så kunne låne ut til bankene. Men krisefondene i EU kan bare låne ut til stater, som så kan låne ut pengene videre. Dermed øker Spanias statsgjeld fra 70 til 80 prosent av årlig brutto nasjonalprodukt (BNP). Følgelig økte rentene på spansk statsgjeld i stedet for å falle. Medisinen gjorde vondt verre.

Plan fra Van Rompuy
Statsminister Monti vil ha krisefondene i EU til å låne både Italia og Spania penger for å få ned rentene. Men da må Italia og Spania underlegge seg det samme formynderiet fra EU, som Hellas, Portugal og Irland er underlagt, med strenge krav om innsparinger og reformer. Det vil de ikke. Hollande, Monti og Rajoy vil helst ha euro-obligasjoner, felles gjeldsbrev som gir euro-landene et gjensidig ansvar for hverandres gjeld. Men det er ikke på tale for Merkel før EU får styring med landenes statsbudsjetter, herunder gjeldsopptak og skattepolitikk.

EU-president Herman Van Rompuy har lagt fram et notat for toppmøtet med forslag om å gå stegvis «mot en virkelig økonomisk og monetær union». Han foreslår et felles banktilsyn, et felles banksikringsfond med bidrag fra bankene og en felles innskuddsgaranti, som skal hindre panisk innskuddsflukt. Felles gjeldsansvar kan vurderes, heter det. Et slags felles finansdepartement skal ha oppsyn med landenes statsbudsjetter og hindre for store underskudd og for stor gjeld. Men felles ansvar for alles gjeld blir det ikke, sier Merkel, «så lenge jeg lever».

Sammenbrudd?
Men, hvis nå Spania og Italia må be om krisehjelp så er ikke de 600 milliarder euro som står igjen i det midlertidige og det varige krisefondet i EU nok. Hva da?
 
Krisa er nå så akutt at flere og flere regner på hva som vil skje dersom Hellas, Italia, Spania, Kypros og Irland går ut av euro-samarbeidet eller hvis hele euro-samarbeidet bryter sammen. Det er snakk om en katastrofe der verdier for billioner av euro vil gå tapt, og antall arbeidsledige vil nå uante høyder, også i rike Tyskland. I all hemmelighet har finansdepartementet i Tyskland regnet på dette, skriver Der Spiegel, og kostnaden for Tyskland kan bli godt over 500 milliarder euro. Det er en firedel av landets brutto nasjonalprodukt (BNP).

Tyske kjempe-tap
To år etter et sammenbrudd vil Tysklands BNP ha falt 9,2 prosent. Antall arbeidsledige vil samtidig ha steget til 9,3 prosent eller 3,9 millioner mennesker. Samtidig vil prisene i gjennomsnitt ha falt 0,9 prosent. Tyskland er det landet som klarer seg best og det eneste hvor prisene vil falle i euro-samarbeidet, i oversikten fra Der Spiegel. Økonomene i den nederlandske banken ING regner med et fall på 12 prosent i BNP for euro-landene samlet. Dette er et tap på mer en én billion euro.

I euro-landenes indre overføringer mellom nasjonalbankene har nå tyske Bundesbank utestående krav på 700 milliarder euro til land som Hellas, Italia og Spania. Dette er fem ganger bankens egenkapital. Ved et sammenbrudd er ikke kravene verd mye.

Fellesmarked slutt?
Nå må tyske firmaer og banker regner på hva som vil skje hvis deres forbindelser i Milano og Barcelona begynner å betale i lire og pesetas. Økonomiske rådgivere jobber overtid. Det europeiske fellesmarkedet, med fri flyt av kapital, arbeidskraft og varer og tjenester, kan gå i oppløsning.

Dette er det skrekkbildet stats- og regjeringssjefene har hengende over seg under toppmøtet.