I AGENTUNIFORM: Man kan lure på om disse bildene er ekte, men det er de altså, de kommer fra Stasi-utstillingen som åpnet i Berlin i august, og er hentet fra det tidligere superhemmelige Stasiarkivet. Bildene viser hvordan Stasi forkledte agentene sine, de brukte både parykker og løsbarter eller forkledte seg som turist. Foto: REUTERS/STASI/SIMON MENNER
I AGENTUNIFORM: Man kan lure på om disse bildene er ekte, men det er de altså, de kommer fra Stasi-utstillingen som åpnet i Berlin i august, og er hentet fra det tidligere superhemmelige Stasiarkivet. Bildene viser hvordan Stasi forkledte agentene sine, de brukte både parykker og løsbarter eller forkledte seg som turist. Foto: REUTERS/STASI/SIMON MENNERVis mer

Her er det hemmelige agent-håndtrykket

I våre naboland graver forskerne stadig fram flere hemmeligheter fra Stasi-arkivet. I Norge er ingen interessert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dataene mine tyder på at Norge var det nest viktigste NATO-landet i nord for Stasi. Og noe av den mest verdifulle informasjonen kom fra Norge, sier den tyske Stasi-forskeren Helmut Müller-Enbergs til Dagbladet.

I Stasiarkivet har han fra 1969 - 1989 funnet 1886 rapporter om Norge, og svært mange av dem ble gitt høyeste karakter 1 for kvalitet av Stasi - om Sverige ble det laget nær 3000 rapporter. Videre fant Stasi den norske informasjonen så viktig at de sendte 157 rapporter til SED, partiet som regjerte i ettpartistaten DDR.

Norge er undervurdert i Stasi-sammenheng, mener Müller-Engbergs, som denne uken deltok på et symposium for Stasi-forskere på Gotland.

Undersøkte 33 nordmenn På 1990-tallet ble det kjent at POT hadde vært i kontakt med tyske myndigheter for å innhente opplysninger om etterretningsvirksomheten DDR drev i Norge. POT hadde spurt tyskerne om 33 navngitte personer i Norge. Flere var registrert som agenter.

Men etterforskningen ble stanset etter den politiske stormen som fulgte avsløringen om at en av dem POT sjekket i Stasi-arkivet, var Berge Furre. Det politiske sprengstoffet lå i at den tidligere SV-lederen var medlem i den stortingsoppnevnte Lund-kommisjonen som gransket de hemmelige tjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1997 redegjorde overvåkningssjefen for forholdene i en fortsatt hemmeligstemplet gransking Riksadvokaten satte i gang. Her kom det fram at sju norske borgere var aktive som Stasi-agenter i 1989. Konklusjonen til Riksadvokaten - som begrenset seg til å se på ni av de 33 sakene, var at det var «rimelig grunn» til å rette henvendelser til Tyskland for «noen av sakene».

Etterforskningen ble gjenopptatt i en god del saker uten at antallet er blitt kjent. Arbeidet materialiserte seg med spionsiktelsen mot journalist Stein Viksveen som POT mente var Stasi-informanten «Lanze». Høsten 2001 ble saken henlagt etter bevisets stilling.

Få domfellelser
Ingen av de norske Stasi-kontaktene ble dømt. Det henger blant annet sammen med de strenge kravene i norsk lovning for å sikte femtekolonister, det måtte fremlegges bevis for pengemottak eller levering av gradert materiale. Grensene mellom det tillatte og det ulovlige var dessuten flytende, det var selvsagt ikke ulovlig å sympatisere og snakke med DDR. Eks-Stasi-ansatte har opplyst at det ikke alltid var nødvendig å verve agenter, venstreradikale som sympatiserte med DDR snakket ofte villig vekk. At POT var mest opptatt av å skaffe seg informasjon om østlig etterretning gjennom overvåkningen av venstresiden, spilte også en rolle. Dette kunne være viktigere enn å få noen dømt. 

HEMMELIG STASI-HÅNDSIGNAL: Dette bildet viser en Stasi-agent som demonstrerer bruk av håndsignal i felt. Bildet er samlet inn av tyske Simon Menner i forbindelse med hans utstilling av tidligere hemmeligstemplede bilder fra Stasiarkivet. Foto: AFP PHOTO / JOHN MACDOUGALL
HEMMELIG STASI-HÅNDSIGNAL: Dette bildet viser en Stasi-agent som demonstrerer bruk av håndsignal i felt. Bildet er samlet inn av tyske Simon Menner i forbindelse med hans utstilling av tidligere hemmeligstemplede bilder fra Stasiarkivet. Foto: AFP PHOTO / JOHN MACDOUGALL Vis mer

- I hele Europa, Østerrike, Norge, Sveits også videre, har vi opplevd at Rosenholzfilene fra CIA har ført til nye undersøkelser. Rundt 2000 - 2001 var dette i gang over alt. Men det finnes nesten ingen domfellelser. Det har vært én stor rettergang i alle land, men ingen dom. I Finland fikk vi tilfellet «Pekka» og i Norge «Lanze». Saker var foreldet eller henlagt fordi det manglet bevis. Kanskje var det meningen at man skulle få informasjonen da det ikke lenger var mulig å bringe dette inn for domsstolen? I Tyskland tok man tak i 1500 saker, 1200 ble direkte henlagt, 61 ble dømt, men de fikk milde straffer. Når man tenker tilbake på 70- og 80-tallet var det annerledes, da fikk informantene alltid strenge straffer. På 90-tallet var den kalde krigen over, selv de hardeste kaldkrigerne var blitt mykere. Det er tydelig at det gjelder alle de europeiske landene, sier Müller-Enbergs.

Norge ikke interessert

I 2002 avblåste PST-sjefen i et intervju med Aftenposten jakten på norske agenter innen for Muren. Oppgaven var nå internasjonal terrorisme, og ikke venstresosialister. Selv om den nå avdøde AKP-lederen Tron Øgrim den gang betvilte PSTs opplysninger, er det lite som har kommet fram siden fra både PST og forskerhold.

Etaten har i ettertid ikke ønsket seg mer oppmerksomhet omkring sakene. Den svært omfattende overvåkningen ble kjent ulovlig av Lundkommisjonen i 1997 og fokus på dette anses i dag bare egnet til å sverte tjenesten.

Siden slutten av 90-tallet har heller ingen norske forskere engasjert seg i tematikken. Det henger blant annet sammen med Lundrapporten, som altså satte en stopper for politisk overvåkning. Heller ikke mange politikere eller journalister har vært opptatt av sakene, som ble ansett som avsluttet.

9/11 ble en redning for norske venstresosialister som fryktet avsløringer. PST konsentrerte seg fra da av om islamistiske grupperinger.

LYTTEPOST: 
Stasi hadde 91 000 fast ansatte og hundretusenvis såkalte IM - uoffisielle medarbeidere. I Vest-Tyskland fantes det 3000 slike. I Øst-Tyskland hadde DDR 13 000 ansatte til å administrere de 3000. 
Foto: WIKIMEDIA/Fra Stasi-museet
LYTTEPOST: Stasi hadde 91 000 fast ansatte og hundretusenvis såkalte IM - uoffisielle medarbeidere. I Vest-Tyskland fantes det 3000 slike. I Øst-Tyskland hadde DDR 13 000 ansatte til å administrere de 3000. Foto: WIKIMEDIA/Fra Stasi-museet Vis mer

Den norske forskeren Sven G. Holtsmark som tidligere jobbet med DDR og Norge, mener det norske debattklimaet ble roligere og mindre politisert enn i nabolandene, på grunn av Lundrapporten og tobindsverket om POTs historie som kom i 1998. Han peker på at det norske miljøet heller ikke er stort, og at flere tema blir liggende urørt.

- I motsetning til i Danmark, har denne forskningen heller ikke blitt anklaget for å representere den ene eller andre politiske fløy. Norske myndigheter har for øvrig siden 1990-tallet vært svært imøtekommende når det gjelder arkivtilgang i forbindelser med prosjekter om Den kalde krigens historie, sier Holtsmark.

Politisert forskning
I Danmark har kaldkrigsforskningen blomstret de siste årene, den er omstridt, med krangling om pengebevilgninger og beskyldninger mot den ene og andre for å være for høyre- eller venstreorientert. Å beskylde noen for å ha hatt for sterke bånd til østblokken, brukes fremdeles i dag for å sverte politiske motstandere. Samtidig har mer materiale blitt tilgjengelig for forskerne. I det nå nedlagte Center for koldkrigsforskning har historiker Bent Jensen med Politiets efterretningstjenestes (PET) arkivåpning funnet en rekke navn på dansker som han mener var spioner. Han tror ikke PET lar ham bruke opplysningene herfra i sin kommende bok om Danmark og Den kalde krigen.

I Sverige har det også ført til debatter når forskerne finner agenter. Forskeren Birgitta Almgren ga nylig ut boka «Inta bara spionar...» hvor hun avslører at minst 32 spionerte for Stasi i Sverige. Men navnene og arbeidsmetodene kan hun ikke offentliggjøre, fordi Säpo ikke tillater det.

- Denne boka er en balansegang. Om jeg røper for mye risikerer jeg fengsel. Avslører jeg for lite blir boka verdiløs, sier Almgren, som presenterte sine funn på seminaret på Gotland denne uken. Hun synes det er problematisk at hun ikke får diskutere sine opplysninger med kolleger. Hun understreker at hun ikke er ute etter å slenge ut agentnavn i en polarisert debatt, men hun ønsker å kunne diskutere åpent hvordan etterretningsarbeidet påvirket det svenske samfunnet.

De fleste jobbet ikke for penger
Om informantene til Stasi virkelig var agenter har ofte vært vanskelig å fastslå fordi Stasis føringsoffiser overdrev viktigheten av sine kontakter.

Fire prosent av informantene i det vesttyske materialet Müller-Enbergs har sett på, visste ikke at de jobbet for Stasi - de trodde de samarbeidet med CIA eller fransk etterretning. Noen få ante ikke en gang at de var i kontakt med noen etterretningstjeneste. Men de fleste hadde en ide. Av dem samarbeidet 73 prosent med Stasi uten å ta penger for det, 27 prosent gjorde det for penger. Seks prosent av dem tilbød selv sine tjenester. 17 prosent gjorde det av på grunn av en kjærlighetsrelasjon, bare fire prosent var utsatt for ren utpressing.
 
Håper på åpning av arkiver
Fortsatt finnes mye informasjon forskerne ikke har tilgang til.

-  Vi har forsøkt å forhandle med CIA for å få ut mer fra Rosenholz-filene (se faktaboks), men det har ikke lykkes. Om vi hadde hatt denne informasjonen kunne vi sagt hvor mange agenter Stasi hadde i hvert land. Og på et eneste ark i denne delen av arkivet får man ut alle opplysninger om agentene. Om de norske mediene var mer på hugget, hadde vi fått den samme informasjonen - Danmark har fått den ut, sier Müller-Enbergs, som sammen sine kolleger nå oppfordrer CIA til å overgi alt sitt materiale til Stasiarkivet i Berlin.

CIA gjorde etter Murens fall et stort kupp da de på mystisk vis klarte å få fatt i de såkalte Rosenholz-filene, som var en kopi av en tapt, østtysk Stasi-database. I filene finnes mye informasjon om Stasis agenter. Noe av materialet har CIA levert videre til sine samarbeidende tjenester, og antakelig har PST deler av det norske materialet. Men etter det Dagbladet kjenner til har få eller ingen søkt om tilgang i det materialet de eventuelt har, de siste 20 årene. 

Mye informasjon er tapt 
Siden store deler av den østtyske interessen for Norge handlet om det norske militæret, er det antakelig mange opplysninger om norske informanter som vi aldri vil få.

KLARTE Å MAKULERE STORE DELER AV ARKIVET: Da muren falt klarte Stasis folk å ødelegge mye av arkivet. Rekonstruksjonsarbeidet foregår forsatt. Bildet er fra 1998, og viser deler av det ødelagte materialet. Foto: REUTERS/Fabrizio Bensch
KLARTE Å MAKULERE STORE DELER AV ARKIVET: Da muren falt klarte Stasis folk å ødelegge mye av arkivet. Rekonstruksjonsarbeidet foregår forsatt. Bildet er fra 1998, og viser deler av det ødelagte materialet. Foto: REUTERS/Fabrizio Bensch Vis mer

- Det fantes ytterligere to østtyske tjenester med agenter i utlandet. Forsvarsministeriet hadde en egen tjeneste med informanter i Vest. De hadde agenter i Skandinavia, men disse opplysningene er komplett borte. Innenriksdepartementet i DDR hadde også agenter, til slutt 15 000, størstedelen av dette arkivet finnes heller ikke, sier Müller-Enbergs.

Jobbet gjennom norske venstreorganisasjoner
Den østtyske staten ble anerkjent av Norge i 1973, etter mange års lobbyisme. DDR hadde før dette ingen offisiell representasjon i Norge, og måtte jobbe gjennom andre organisasjoner.

I Norge utnyttet Stasi særlig de DDR-vennlige organisasjonene Sambandet Norge-Folkedemokratiene og underforeningen Vennskapsforeningen Norge-DDR for å spre propaganda og få informasjon. De ble overvåket av POT fram til slutten av 1980-tallet.

Rappet norske identiteter
Østtyskerne drev på en annen måte enn sovjetrusserne i Norge. Antakelig vervet de fram til 1973 ikke på norsk jord, fordi de ikke ville skade arbeidet for diplomatisk anerkjennelse av DDR. De baserte seg blant annet på østtyske borgere som ble sendt til Norge med falsk identitet. Norsk pass kunne lages ved bruk av identiteten til de norske Lebensborn-barna som var blitt sendt til Tyskland etter krigen og som DDR fikk opplysninger om fra Røde Kors på 1950-tallet. Det er kjent at to østtyske agenter ble utplassert på denne måten i Norge.

Men også DDR vervet nordmenn, vanligvis når de var på besøk i Øst-Tyskland. Agentmøtene med føringsoffiser fortsatte på samme måte etter verving, i Øst-Tyskland eller i nøytrale land. Det var normalt ikke tillatt for føringsoffiserene å møte agentene sine i NATO-land, noe som gjorde det vanskelig for POT og andre overvåkningstjenester i Vesten å avdekke virksomheten.

Øst-Tyskland arrangerte Østersjø-uker hvert år fram til 1975, som førte til at et stort antall nordmenn årlig fikk opphold i Øst-Tyskland, hvor de kunne bli utsatt for massiv østtysk propaganda og etterretningsmessige fremstøt. POT fikk informasjon som viste at Stasi hadde et omfattende opplegg for etterretningsvirksomhet knyttet til arrangementene. Det skulle drives verving av utenlandske gjester, og det ble holdt møter med føringsoffiserer og allerede etablerte kontakter. Som Trond Bergh og Knut Einar Eriksen viste i sitt verk «Den hemmelige krigen», foregikk det forsøk på verving eller kultivering også av norske borgere under Østersjøukene.

Ble flinkere enn KGB
En av dem som ble sendt til Norge for å drive talentspeiding for Stasi, hoppet av tidlig på 1980-tallet og ga POT god innsikt i virksomheten. Han fortalte at Stasi etter hvert mistet interessen for det norske kommunistmiljøet - kanskje fordi de var overvåket og marginalisert politisk - og at de rettet oppmerksomheten mot andre miljø, særlig Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen.

En annen avhopper fortalte at han under studieopphold i Norge fikk i oppdrag å samle opplysninger om en bestemt person, finne ut hvilke egenskaper han hadde, kartlegge politisk innstilling, forhold til alkohol og kvinner. Planen var å invitere ham til Øst-Tyskland hvor han skulle behandles bra og komme i takknemlighetsgjeld til østtyskeren.
 
- Stasi var naturligvis et barn av KGB, barnet vokste og ble flinkere enn KGB. På 50 - og 60-tallet ble DDRs offiserer utdannet i Sovjet. Men Stasi utviklet spionasje til en egen teori. Da kom sovjetiske etterretningsoffiserer til Øst-Tyskland for å studere dem. Og det viser seg at det østtyske spionasje utviklet mer og bedre spionasjeteorier enn alle andre, inkludert Sovjet, avslutter Müller-Enbergs.

EN AV HUNDRE DDR-BORGERE HADDE SIN FASTE JOBB I STASI: Over 90 000 av DDRs 17 millioner var fast ansatt. I tillegg hadde Stasi hundretusenvis av uoffisielle informanter i hele Europa. Foto: REUTERS/Simon Menner/STASI
EN AV HUNDRE DDR-BORGERE HADDE SIN FASTE JOBB I STASI: Over 90 000 av DDRs 17 millioner var fast ansatt. I tillegg hadde Stasi hundretusenvis av uoffisielle informanter i hele Europa. Foto: REUTERS/Simon Menner/STASI Vis mer