ISFAST: Den russiske byen Nadym kan blomstre dersom sommerisen i Arktis forsvinner og åpner for nye shippingruter. Foto: Wikimedia Commons
ISFAST: Den russiske byen Nadym kan blomstre dersom sommerisen i Arktis forsvinner og åpner for nye shippingruter. Foto: Wikimedia CommonsVis mer

Her er en by som tjener på klimandringene

- Tyngdekraften i verdensøkonomien skifter mot Nadym.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nadym er ifølge Wikipedia søsterby av Tromsø. Det bor drøyt 45 000 mennesker i den russiske byen, etter at den bygde seg opp igjen på slutten av 1960-tallet.

Da ble det funnet gass i området, og det ble langt mer attraktivt å bo der.

Nadymgazprom står for 40 prosent av gassutvinningen i Russland, men byen er likevel sterkt isolert. Det kan nå endre seg i takt med at isutbredelsen minker i Arktis.

Ny shippingrute For mens store deler av verden frykter klimaendringene kan temperaturforandringene faktisk slå positivt ut for byen i Nord-Sibir. Det er mørkt der halve året, ofte 30 minusgrader og Karahavet, en del av Nordishavet, er frosset store deler av året.

Isen i Arktis blir både mindre og tynnere. I løpet av de neste 30 åra kan det bli lagt en shippingrute mellom Stille- og Atlanterhavet utenfor byen. Ruten er betydelig kortere enn dagens som går gjennom Suez-kanalen, og det vil gå 40 prosent raskere for russerne å transportere olje og gass til land som Kina og Japan, skriver The Observer.

Selv om den nordlige sjøveien bare vil være åpen om sommeren, vil det få store og positive konsekvenser for næringen på stedet. Gazprom, som er verdens største gasselskap, planlegger allerede å bygge en havn i området.

- Tyngdekraften i verdensøkonomien skifter mot Nadym, sier borgermester Stanislav Sjegurov optimistisk.

I 2013 navigerte bare 71 store skip seg gjennom isen. Russland forventer 30 ganger så mange innen 2020.

Jussprofessor Tore Henriksen, som er prosjektleder for en forskergruppe som skal se på utfordringer og muligheter med kommersiell skipstrafikk gjennom Arktis, har tidligere sagt at mye kan skje de neste åra.

- I fjor gikk det rundt 40 kommersielle skipstransporter langs den nordlige sjøruten nord for Russland. Det er en liten brøkdel av den interkontinentale trafikken som går gjennom Suez-kanalen. Men dette bildet vil kunne endre seg kraftig i årene som kommer, sier jussprofessor Tore Henriksen til NTB.

Optimistisk Stoltenberg Klimaendringene var blant temaene på plakaten da verdensledere og næringslivstopper møttes til møter i Davis i forrige uke. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg var til stede som FNs spesialutsending for klimaspørsmål.

Han ble oppløftet av diskusjonene.

- Her treffer jeg mange mennesker som er avgjørende i klimaarbeidet. Jeg diskuterer med dem hvordan vi kan få øke mulighetene for en god avtale i Paris, men også hva vi kan gjøre på enkeltområder. Vi må handle mens vi forhandler, sa Stoltenberg til Dagbladet, og varslet et gjennombrudd.

- Flere internasjonale selskaper har varslet at de ikke lenger vil kjøpe palmeolje fra avskoget land. Det er veldig gode nyheter,

Han har fire prioriterte områder der han forsøker å få det internasjonale samfunnet med på konkrete tiltak:

Regnskogbevaring, utrulling av teknologiske løsninger som elbiler og solceller, CO2-kvoter og CO2-prising og fjerning av subsidiene til fossilt brennstoff.

FRA EUROPA TIL ASIA: En shippingrute gjennom Arktis vil være betydelig kortere enn dagens som går gjennom Suez-kanalen (merket i rødt). Grafikk: Wikimedia Commons
FRA EUROPA TIL ASIA: En shippingrute gjennom Arktis vil være betydelig kortere enn dagens som går gjennom Suez-kanalen (merket i rødt). Grafikk: Wikimedia Commons Vis mer