Her er en oversikt over land som støtter en militær aksjon mot Irak, og land som ikke gjør det.

Gamle USA-allierte vender supermakten ryggen, mens andre jubler over muligheten til å bli kvitt Saddam Hussein.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Australia

Vil trolig støtte en amerikansk militær aksjon mot Irak. Australias regjering har lovet å «vurdere meget nøye» en forespørsel fra USA om militær bistand i tilfelle krig i mot Irak. De siste dagene har statsminister John Howard fått sterk kritikk fra opposisjonen fordi han allerede har sendt et krigsskip med 350 soldater ombord til Gulfen.

Angola

Er medlem av sikkerhetsrådet og har signalisert at de ved en ny behandling av spørsmålet om en militær aksjon mot Irak vil stemme for i sikkerhetsrådet.

Bahrain

Bahrain er hjemmehavn for USAs 5.flåte, og en nøkkelalliert i regionen. Bahrains konge, Sheikh Hamad bin

Isa al-Khalifa har imidlertid bestemt motsatt seg et angrep mot Irak uten FN-støtte.

Belgia

Regnes for å være klar motstander av enhver militær aksjon mot Irak.

Bulgaria

Bulgaria er nå medlem av FNs sikkerhetsråd og vil stemme for en militær aksjon neste gang saken kommer opp

i sikkerhetsrådet.

Canada

Canadierne sa allerede i fjor høst at de langt fra var overbevist om at de burde slutte seg til USA og

Storbritannia i Irak-spørsmålet. Kommunikasjonsrådgiveren til statsminister Jean Chretien måtte i november gå etter at han hadde kalt president Bush for «psykisk utviklingshemmet».

Chile

Medlem av sikkerhetsrådet, og i denne saken også støttespiller for USA. Vil etter alt å dømme stemme for militær aksjon når saken neste gang kommer opp i sikkerhetsrådet.

Danmark

Statsminister Anders Fogh Rasmussen har sagt at FN-resolusjon 1441 gir grønt lys for krig hvis Irak ikke følger kravet om avvæpning. Fogh Rasmussen var også medunderskriver av støtteerklæringen til USA som ble underskrevet av åtte europeiske leder.

Egypt

President Mubarak sier at USA først må arbeide for å bilegge konflikten mellom israelerne og palestinerne. Egypt mottar hvert år 2 milliarder dollar i støtte fra USA, og har sagt til Irak at de burde gripe

muligheten for å unngå «alvorlige konsekvenser» ved å gi våpeninspektørene fritt spillerom.

Finland

Finnene er neppe særlig krigslystne, men har ikke tilkjennegitt noe klart standpunkt eller sympati for det

ene eller andre alternativ.

Frankrike

President Jacques Chirac fortsetter å presse på for å finne en diplomatisk løsning. Frankrike har vetorett i sikkerhetsrådet, og Chirac har sagt at Frankrike, sammen med Tyskland, vil bruke sin innflytelse for i hindre krig. Chirac har imidlertid varslet generalstaben om å være forberedt på krig.

Guinea

Medlem av sikkerhetsrådet som vil følge USA og stemme for en militær aksjon neste gang saken behandles i sikkerhetsrådet.

Hellas

Er motstander av USAs krigstrussel mot Irak. Hellas holder for tiden formannskapet i EU, og er svært opptatt av å få et samlet EU til ikke å støtte en eventuell krig mot Irak. EU er imidlertid sterkt splittet i spørsmålet, men vedtok forleden enstemmig at våpeninspektørene må få fristen forlenget.

Italia

Silvio Berlusconi har sagt at han vil at våpeninspektørene skal få tid til å «gjøre ferdig jobben sin». Gir likevel åpen støtte til USA, og vil støtte en amerikanskledet krig også uten FN-s godkjenning. Medunderskriver av støtteerklæringen fra de åtte europeiske lederne.

Israel

Israel gir kompromissløs støtte til USA for å få fjernet Saddam Hussein, med eller uten FNs velsignelse. Statsminister Ariel Sharon har også sagt at Israel for egen regning vil angripe Irak hvis landet blir angrepet med kjemiske eller biologiske våpen.

Iran

Vil gjerne få fjernet Saddam Hussein, men har vært svært ambivalent til en krig. Offisielt er de mot krigen fordi man ser en krig som en del av USAs strategiske ambisjon om å få økt innflytelse i regionen.

Irland

Den irske regjeringen har ikke tilkjennegitt noe klart standpunkt for eller mot krig.

Japan

Japans pasifistiske grunnlov forbyr bruk av makt for å løse internasjonale konflikter, men bidro økonomisk til den forrige gulfkrigen. Statsminister Koizumi karakteriserer en eventuell krig som absolutt siste utvei.

Jordan

Har motsatt seg en militær aksjon mot Irak. Kong Abdullah holder fast ved at første prioritet i Midt Østen

må være å bilegge konflikten mellom israelerne og palestinerne. Jordan er avhengig av Irak for å dekke hele sitt behov for olje.

Kuwait

En sterk støttespiller for USA i regionen med et brennende ønske om å få fjernet Saddam Hussein. Kuwait ble invadert av Irak i 1991, en invasjon som utløste den forrige gulfkrigen.

Kamerun

Medlem av sikkerhetsrådet, vil stille seg på USAs side når saken neste gang kommer opp i sikkerhetsrådet.

Kina

Vil gi våpeninspektørene den tiden de trenger. I likhet med Frankrike og Tyskland sier Kina at ingen av de

funn våpeninspektørene har lagt fram rettferdiggjør en militær aksjon mot Irak. Regnes til vet ikke-gruppen.

Luxembourg

Signalene fra Luxembourg gjør at landet regnes som en klar motstander av en militær aksjon.

Mexico

Medlem av sikkerhetsrådet. Regnes til vet ikke-gruppen.

Nederland

Nederlenderne anses for å ligge tett opp til det amerikansk-britiske standpunktet i konflikten. Kristeligdemokratene er fortsatt landets største parti, og partileder Jan Peter Balkenende vil ventelig styre partiet til å stille seg bak USA og Storbritannia.

Pakistan

Medlem av sikkerhetsrådet, og regnes for å tilhøre vet ikke-gruppen. President Pervez Musharraf har lovet USA «uforbeholden støtte i krigen mot terror», men har også sagt at pakistansk deltagelse i en krig mot Irak er utelukket.

Polen

Har gitt åpen støtte til USA. Medunderskriver av støtteerklæringen fra de åtte europeiske lederne.

Portugal

Stemte for å gi våpeninspektørene mer tid da EU-landene møttes i Brussel, men er også medunderskriver av støtteerklæringen fra de åtte europeiske lederne.

Qatar

Vil trolig bli åsted for USAs nest største base i regionen etter Kuwait. I likhet med andre stater i gulfen

ønsker landet at det blir funnet en diplomatisk løsning på konflikten.

Russland

Russland holder fast ved at våpeninspektørene ikke har lagt fram beviser som rettferdiggjør en krig mot Irak, og forlanger at inspektørene må få mer tid. Putin sa imidlertid tirsdag at Russland kan si ja til bruk av makt hvis Irak ikke samarbeider bedre.

Saudi Arabia

Har vinglet fra åpen støtte til USA, til et vet ikke-standpunkt. I november sa utenriksminister Prins Saud al-Feisal at de ville samarbeide i henhold til enhver FN-resolusjon, og gi USA hjelp i ethvert angrep. Seinere trakk han denne uttalelsen, og sa at hans regjering ikke hadde bestemt noe som helst.

Spania

En av USAs fremste støttespillere i Europa. Som medlem av sikkerhetsrådet vil Spania stemme ja til en resolusjon som åpner for en militær aksjon mot Irak. Vil også følge USA ved å støtte en amerikanskledet krig også uten FN-godkjenning. Medunderskriver av støtteerklæringen fra de åtte europeiske lederne.

Storbritannia

Statsminister Tony Blair har lenge vært president Bush mest lojale støttespiller. Sliter med opposisjon i

sin egen regjering, og opinionen i Storbritannia, men fastholder at han «om nødvendig» vil støtte en militær aksjon uten en ny resolusjon fra FN.

Sverige

Stemte for å gi våpeninspektørene mer tid på EU-møtet. Selv om den svenske regjeringen ikke har gitt klare signaler om sitt standpunkt er det lite trolig at svenskene vil støtte en amerikansk ledet krig uten støtte fra FN.

Syria

Syria har ikke tilkjennegitt noe klart standpunkt, men det er ikke sannsynlig at landet vil støtte en krig som Syria mener tar sikte på å sette inn et amerikansk marionettregime i Irak som i hovedsak vil tjene amerikanske og israelske interesser.

Tsjekkia

Åpen støtte til USA. Vaclav Havel er medunderskriver av støtteerklæringen fra de åtte europeiske lederne.

Tyskland

Tyskland vil ikke under noen omstendighet delta i en krig mot Irak, også selv om FNs sikkerhetsråd skulle

fatte et vedtak om en militær aksjon. Tyskland deltok heller ikke i den forrige Gulfkrigen. USA har imidlertid fått tillatelse til å bruke tyske militærbaser og luftrom i tilfelle krig.

Tyrkia

Tyrkia har hittil ikke gitt etter for USAs ønske om å bruke tyrkiske baser og luftrom for en intervensjon i Irak. I folket er det også en solid majoritet som motsetter seg de amerikanske krigsplanene. Landet tillater fortsatt at tyrkiske baser blir brukt av USA for å håndheve flyforbudsonen i Nord Irak, og vil tillate gjennomfart av 20 000 soldater.

Ungarn

Støtter USA. Medunderskriver av støtteerklæringen fra de åtte europeiske lederne.

Østerrike

Har gitt klare signaler om at de ikke støtter krig mot Irak.