Mikroalger til folk, fisk og dyr

Her er framtidas mat

Smøreost, geitost og brød lages nå av mikroalger i Portugal. Og en panna cotta-dessert som fiskeriminister Bjørnar Skjæran har sterke meninger om.

KINDEREGG: Panna cotta laget av mikroalger var en perle av en smaksbombe, og en sunn en, konkluderer fiskeriminister Bjørnar Skjæran. Video: Line Fransson/Dagbladet Vis mer
Publisert

LISBOA (Dagbladet): En grønn gugge pleies nensomt i reagensrør, i ovner og inn i ulike matprodukter i lokalene til Universitetet i Lisboa. Det er mikroalger, som skal bli en viktig ingrediens i framtidas mat.

Et bord fullt av algeoster, algebrød, algekjeks og panna cottaer står klart for fiskeriminister Bjørnar Skjæran og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

ALGEMAT: En utfordring med å ta i bruk mikroalger i matvarer som ost, kjeks og brød, er å få bort fiskelukta og -smaken. Her er algeproduktene som fiskeriminister og utviklingsminister ga fra åtte til ti på en skala fra en til ti. Foto: Line Fransson / Dagbladet
ALGEMAT: En utfordring med å ta i bruk mikroalger i matvarer som ost, kjeks og brød, er å få bort fiskelukta og -smaken. Her er algeproduktene som fiskeriminister og utviklingsminister ga fra åtte til ti på en skala fra en til ti. Foto: Line Fransson / Dagbladet Vis mer

- Jeg er veldig glad i fisk og sjømat, men dette kan bli en utfordring. Det må ikke lukte og smake så mye fisk av et brød, sier fiskeriminister Skjæran og smiler stort og spent i forkant av prøvesmakinga.

Sunt og bærekraftig

Det var under FNs havkonferanse i Portugal at Skjæran og Tvinnereim besøkte Universitetet i Lisboas agronomi-institutt. Målet er å ta i bruk mikroalger i mat til både mennesker, dyr - og fisk.

- Økt befolkning og klimaendringene gjør at vi må hente mer mat og energi fra havet, sier fiskeriminister Skjæran.

- Og så vil vi jo gjerne at opprettsfisken til Bjørnar skal begynne å spise mer alger. Det er også en viktig del av den bærekraftige løsningen, sier Tvinnereim.

AVANSERT FORSKNING: Forskere i Norge og i verden har lenge forsket på mikroalger, som for eksempel Chlorella vulgaris (bildet). Men nå begynner alt arbeidet å gi resultater. Foto: Erling Fløistad, Nibio
AVANSERT FORSKNING: Forskere i Norge og i verden har lenge forsket på mikroalger, som for eksempel Chlorella vulgaris (bildet). Men nå begynner alt arbeidet å gi resultater. Foto: Erling Fløistad, Nibio Vis mer

Det haster. Verdens befolkning øker raskt. Vi er nå nær åtte milliarder, antas å være 9,8 milliarder i 2050 - og 11,2 milliarder i 2100, ifølge FN-prognoser. Legg klimaendringene på toppen: Endringer i matkjeden må til om hele verdens befolkning skal få næringsrik mat.

- Mikroalger er veldig sunt og inneholder blant annet proteiner, antioksidanter, fettsyrer.. Hittil har problemet vært at det har vært relativt dyrt å dyrke og produsere, sier Stig A. Borgvang, prosjektutviklingsleder ved Nibio, divisjon for bioteknologi og plantehelse, i Ås.

Smaker geit, ikke alger

Forskermiljøet i Ås og Lisboa samarbeider tett. Alle er nå spente på om portugisere flest kommer til å kjøpe mikroalge-ostene, som lanseres i Portugal i disse dager.

TERNINGKAST NI: Denne osten kommer i butikkene i Portugal i disse dager, og får terningkast ni på smak av utviklingsminister Tvinnereim. Foto: Line Fransson / Dagbladet
TERNINGKAST NI: Denne osten kommer i butikkene i Portugal i disse dager, og får terningkast ni på smak av utviklingsminister Tvinnereim. Foto: Line Fransson / Dagbladet Vis mer

- Folk har en tendens til å spise mat som ligner på og smaker som den de alltid har spist. Når noe nytt lanseres, må mange over en terskel. Men jeg har tro på at ungdommer er nysgjerrige, samtidig som mange vet vi må finne nye løsninger for å bekjempe klimakrisa, sier Borgvang.

I Lisboa er de to ministrene svært spente på hvordan alge-maten de blir servert vil smake - og kanskje enda viktigere - lukte. En grønn alge-spaghetti på et av forsøksrommene blir testet, men ikke så mye kommentert. Mer entusiasme kommer da alge-brød, -kjeks og -ost settes på matbordet.

ALGE-SPAGHETTI: På et av laboratorierommene var det algespaghetti som ble produsert. Her prøver Anne Beathe Tvinnereim og Bjørnar Skjæran hver sin bittelille bit. Uten voldsom entusiasme i etterkant. Foto: Line Fransson / Dagbladet
ALGE-SPAGHETTI: På et av laboratorierommene var det algespaghetti som ble produsert. Her prøver Anne Beathe Tvinnereim og Bjørnar Skjæran hver sin bittelille bit. Uten voldsom entusiasme i etterkant. Foto: Line Fransson / Dagbladet Vis mer

- Her gir jeg åtte og ni av ti til brød og ost. Det må jo ikke smake og lukte fisk av det. Men det har de klart her. Den algebaserte osten var helt nydelig, sier Skjæran.

GRØNN GEITOST: Den vellagrede algegeitosten falt i smak hos begge ministrene. Terningkast ni. Foto: Line Fransson / Dagbladet
GRØNN GEITOST: Den vellagrede algegeitosten falt i smak hos begge ministrene. Terningkast ni. Foto: Line Fransson / Dagbladet Vis mer

Utviklingsminister Tvinnereim er enig, og likte spesielt den lagrede geitosten. Siden stemningen for algeproduktene var så god, kom også et dessertfat fram, med alge-panna cotta.

TERNINGKAST TI: Fiskeriminister Bjørnar Skjæran ble svært glad over alge-panna cotta-smakingen. - Både sunt, bærekraftig og godt. Det kan jo ikke bli bedre enn det. Terningkast ti, er hans dom. Foto: Line Fransson / Dagbladet
TERNINGKAST TI: Fiskeriminister Bjørnar Skjæran ble svært glad over alge-panna cotta-smakingen. - Både sunt, bærekraftig og godt. Det kan jo ikke bli bedre enn det. Terningkast ti, er hans dom. Foto: Line Fransson / Dagbladet Vis mer

Den hylles av Norges fiskeriminister.

- Både sunt, bærekraftig og godt. Det kan jo ikke bli bedre enn det. Terningkast ti, sier Skjæran.

KINDEREGG: Den algebaserte panna cottaen var både sunn, bærekraftig og god. - Et kinderegg. Kan ikke bli bedre, konkluderer fiskeriminister Skjæran. Foto: Line Fransson / Dagbladet
KINDEREGG: Den algebaserte panna cottaen var både sunn, bærekraftig og god. - Et kinderegg. Kan ikke bli bedre, konkluderer fiskeriminister Skjæran. Foto: Line Fransson / Dagbladet Vis mer

Til fisk og folk

De norske ministrene besøkte algelaben fordi Portugal er kommet lengre på algeproduksjon enn Norge. Håpet, både i Norge og Portugal, er at alger kan bli viktig som næring, både for fisk og folk.

- Vi må kombinere bærekraftsmålene nummer 14 og to, om sunne hav og kampen mot sult, sier Skjæran.

Over 90 prosent av råvarene til produksjonen av fiskefôr blir i dag importert, som igjen betyr at fôr står for over 70 prosent av klimagassutslippene fra havbruksnæringen.

Utviklingsminister Tvinnereim er opptatt av at andelen mat fra havet er for liten - samtidig som verdfens befolkning øker.

- Vi må tenke kreativt for å gi næringsrik mat til flere. Mikroalger kan derfor bli en veldig god løsning, sier hun.

Dobler på et døgn

Borgvang i Nibio er optimist på mikroalgenes vegne med tanke på framtidas matbord - og som fôr til fisk og landdyr.

- Et tre bruker 40 til 50 år på å bli veldig stort. En mikroalge kan doble biomassen sin på 24 timer, så her får vi mye biomasse på kort tid fort, sier Borgvang.

Mange forskjellige forskningsmiljøer i ulike land jobber nå sammen, for å finne nye løsninger for en mer bærekraftig og klimavennlig levemåte.

- Vi må gjøre verden bedre, og forskningsmiljøene har kommet langt. Så gjenstår det å se om folk vil spise det. Heldigvis er ungdommen veldig nysgjerrige og de er villige til å bidra, sier han.

Klimakrisa er her, og vi må produsere mat, dyre- og fiskefôr på en mer bærekraftig måte.

- Det er ennå veldig mye vi ikke vet om havet, og jeg tror veldig mye av forskningen og oppdagelsene ligger i hva vi kan få ut av havet. Mikroalger er én del, og kan dyrkes både i ferskvann og i hav, sier han og fortsetter:

- Jeg sier ikke at mikroalgene skal redde verden, men de kan bidra til at vi får sunnere mat på en langt mer bærekraftig måte.

VOKSER RASKT: Fordelen med å bruke mikroalger, er at det er bærekraftig, de inneholder mye næringsstoffer og fordobler seg på et døgn. Utfordringen før mikroalger kan brukes i mat, er å få bort både fiskelukta - og smaken. Foto: Erling Fløistad
VOKSER RASKT: Fordelen med å bruke mikroalger, er at det er bærekraftig, de inneholder mye næringsstoffer og fordobler seg på et døgn. Utfordringen før mikroalger kan brukes i mat, er å få bort både fiskelukta - og smaken. Foto: Erling Fløistad Vis mer
OPTIMIST: Forsker Stig A. Borgvang ved Nibio har stor tro på at mikroalger kan gjøre verden til et mer bærekraftig og sunt sted å være. Foto: Nibio
OPTIMIST: Forsker Stig A. Borgvang ved Nibio har stor tro på at mikroalger kan gjøre verden til et mer bærekraftig og sunt sted å være. Foto: Nibio Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer