HÅPEFULLE: Et titalls ugandiske unge menn signerer kontrakt med Dreshak International, et av de to rekrutteringsselskapene som sender leiesoldater fra Kampala til Irak. Foto: AFP/Walter ASTRADA
HÅPEFULLE: Et titalls ugandiske unge menn signerer kontrakt med Dreshak International, et av de to rekrutteringsselskapene som sender leiesoldater fra Kampala til Irak. Foto: AFP/Walter ASTRADAVis mer

Her er French og Molands leiesoldatparadis

Kongo-fangenes base i Uganda er leiesoldatselskapenes nye shoppingsenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


||| Leiesoldat, i henhold til artikkel 47 i Geneve-konvensjonen. En som:

1) Velger å delta i en konflikt
2) Deltar i den respektive konflikten
3) Drives av personlig gevinst
4) Ikke er fra det respektive området
5) Ikke er sendt fra et lands regjering
6) Ikke er medlem av de militære styrkene


«Virkelig» definisjon av 'leiesoldat', ifølge bransjens fremste lobbyist Doug Brooks, lagt fram på et seminar i Pretoria i juni i fjor:

 «Utlendinger og forretningsfolk vi ikke liker.»

Er det så enkelt?
 KAMPALA (Dagbladet): Et femtitalls unge menn samler seg i en stor ring rundt Dan Muganga, mens han kledelig skjødesløst kaster passene dit deres rettmessige eiere kanskje står. Rekruttene er ferdig trent, skal hente ut uniform og våpen og slutte seg til massene av Ugandas vektere, uniformerte sikkerhetsvakter - og leiesoldater.

Tjostolv Moland og Joshua French ville etablere sikkerhetsselskapet sitt i Kampala. Kongo-fangene var ikke alene om å skulle selge leiesoldattjenester i Ugandas hovedstad.

Moland og French ble lurt trill rundt da de trodde de hadde inngått en avtale med Kenyas president Mwai Kibaki om å utvikle presidentens private hær, slik TV2 og Dagbladet dokumenterte i fjor høst. Det var bløffmakeren Sammy Korir som lurte Kongo-fangene. Men kanskje er det forståelig at de bet på? Leiesoldater har en lang historie i Afrika.

Og nå er billig, afrikansk arbeidskraft blitt big business i Irak-krigen, der de topptrente eks-elitesoldatene som en gang gjorde Blackwater (nå XE), Triple Canopy og DynCorp rike for lengst har priset seg ut.

Hvorfor Uganda? Etter at landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1962, gikk Uganda inn i noen svært turbulente tiår. I 1965 avsatte statsminister Milton Obote presidenten, den bugandiske kongen Edward Mutesa II, og lot all makt tilfalle seg selv. Obote førte landet ut i elendighet. Daværende øverstkommandør for de militære styrkene Idi Amin benyttet derfor i 1971 anledningen til å gjennomføre et statskupp, mens den stadig mer fraværende Obote var i utlandet.

Amins regime skulle vise seg å bli enda verre. Han utviste landets tallrike og driftige asiatiske befolkning, førte landet til økonomisk ruin og ble etter flere års tyranni styrtet av ugandiske opprørere og tanzanianske hærstyrker. Obote tok igjen over makten, og borgerkrig herjet i Uganda. I 1985 ble Obote avsatt av sin egen hær, og nåværende president Youseveri Museveni tok makten. Museveni har regjert i to relativt rolige tiår. Men LRA-geriljaen har terrorisert det nordlige Uganda, og flere militsgrupper herjer i grenseområdene mot Kongo.

Stadig usikkerhet, stor tilgang på våpen og store naturrikdommer - kaffe, te og tømmer - gjorde behovet for sikkerhetsvakter stort, for de som hadde råd til det. I dag er Saracen, Mamba, Kafakis, KK og Delta bare noen av sikkerhetsselskapene som selger sine tjenester i landet.

BLIKKET OPP OG FRAM: Fred Mugisha støtter USAs invasjon av Irak, og er beredt for å gjøre det som står i hans makt. Foto: Torgeir P. Krokfjord/Dagbladet
BLIKKET OPP OG FRAM: Fred Mugisha støtter USAs invasjon av Irak, og er beredt for å gjøre det som står i hans makt. Foto: Torgeir P. Krokfjord/Dagbladet Vis mer

Ifølge en oversiktsrapport fra Institute Of Security Studies i Sør-Afrika var det i 2009 58 registrerte sikkerhetsselskaper i Uganda. Omkring 17 000 mennesker jobbet totalt for disse selskapene. Disse mottar en minstelønn på 48 dollar i måneden (50 000 ugandiske shilling).

Brorparten av selskapene tilbyr vanlige vektertjenester. Butikker, forretningsbygg og fasjonable privatboliger bevoktes av væpnede vektere.

Men enkelte, som Dreshak International og Askar Security, tar det hele et skritt videre - og eksporterer våpenkyndige ugandere til de som betaler.

Lukrativt I 2010 betyr det til USA i Irak.

Hos Askar Security møter Dagbladet operativ leder Dan Muganga - som nå er ferdig med å smile halvmacho til de håpefulle.

Under hans operative ledelse har selskapet sendt totalt 4000 leiesoldater til Irak.

- I Kenya er det ikke lov for private sikkerhetsselskaper å bruke våpen. I Sør-Afrika er det forbud mot leiesoldater. Uganda deltar i krigen mot terror, og har et godt forhold til USA, sier Muganga til Dagbladet, om hvorfor det lille, øst-afrikanske jungellandet er blitt et moderne leiesoldatparadis.

- Da sier det seg jo selv.

Askar rekrutterer til leiesoldatselskapet EODT. Selskapet oppgir at 95 prosent av driften foregår utenfor USAs grenser, og har solgt sine tjenester til den amerikanske hæren siden 1997. Det er blitt milliardbutikk. Selskapet hadde i 2007 inntekter på over 1,2 milliarder kroner, og oppgir at de opererer i 43 land på oppdrag fra USA, NATO, private selskaper og andre lands regjeringer. I september i fjor sikret EODT seg en ny avtale med den amerikanske okkupasjonsstyrken i Irak.

Kontrakten løper til utgangen av neste år, og går ut på vakthold med og uten hundepatruljer, medisinsk bistand og administrative tjenester.

Verdien? 750 millioner kroner over to år.

TRENTE I UGANDA: French og Moland skulle tilby væpnede sikkerhetstjenester fra sin base i Kampala. Foto; Privat
TRENTE I UGANDA: French og Moland skulle tilby væpnede sikkerhetstjenester fra sin base i Kampala. Foto; Privat Vis mer

Dan Muganga nekter for at Askar-rekruttene deltar i krigshandlinger. De holder vakt i militærleirer, overvåker private bygg, eskorterer diplomater og utfører andre livvaktoppdrag. Mainly, som Muganga sier, i den «grønne», i utgangspunktet trygge sonen i Bagdad.

Mainly.

Men selskapet sender også folk til harde stridssoner, med private våpen - og noen få hundre dollar i månedslønn for å risikere livet hver dag.

«Peanuts» - Vi tilbyr billig arbeidskraft. I forhold til det amerikanerne tjener for den samme jobben, får afrikanerne en lav lønn.

EODT betaler uganderne i snitt 800 dollar i måneden, for å gjøre den samme jobben Blackwaters amerikanske eks-Navy Seals fikk opptil 1000 dollar i dagslønn for. Og uganderne er også i ferd med å bli for dyre i drift. Sikkerhetsselskapet Sabre brukte tidligere ugandere, sier Muganga.

Men selskapet har nå begynt å rekruttere leiesoldater fra Sierra Leone - et av verdens aller fattigste land, med en militær historie som er blant de mest tragiske på hele det afrikanske kontinentet.
Landets regjeringshær var så dårlig ledet, utstyrt og trent at det sør-afrikanske leiesoldatselskapet Executive Outcomes måtte leies inn for å skape en kortvarig fred da borgerkrigen herjet som verst midt på 1990-tallet. Nå kles soldatene som ikke klarte å skape fred i sitt eget land opp i nye uniformer, bevæpnes på nytt, og sendes ut i en ny, privat krig mot terror.

- Dette handler om å tjene penger. Amerikanerne skal tjene mest mulig penger, sier Muganga.

Klar tale fra mannen som selv rekrutterer, trener og motiverer leiesoldatene fra Askars fasjonable lokaler en halvtimes kjøring utenfor Kampala.

- Uganda har høy arbeidsløshet og et stort antall menn som er vant til å omgås våpen. De får jo dekket kost og losji der borte - men, you know, it really is peanuts. Det er ikke rettferdig.

- Aldri stol på en iraker Med flere års operativ erfaring fra den ugandiske hæren var Fred Mugisha (30) et perfekt leiesoldatemne. I løpet av sine tre år i Irak ble han da også utnevnt til lagfører, og, selv om familien hjemme også var et kjærkommet gjensyn, erklærer Mugisha seg klar til hvilket oppdrag det måtte være.

SKULLE STARTE PRIVAT HÆR: Men French og Moland ble lurt trill rundt. Foto: Privat
SKULLE STARTE PRIVAT HÆR: Men French og Moland ble lurt trill rundt. Foto: Privat Vis mer

- Jeg er klar til å dra ut igjen, til det oppdraget som måtte kalle. Jeg tror på det jeg gjør, og tror på krigen mot terror, erklærer Mugisha stolt.

For 1000 dollar i måneden ledet han laget under bemanning av kontrollposter, veisperringer og adgangskontroll til militære områder.

- Vi bidro med intel om mistenkelige biler og personer, og amerikanerne stolte hundre prosent på oss. Forholdet mellom oss og de amerikanske styrkene var nært og godt. De satte pris på det vi gjorde, erklærer 30-åringen.

Og det viktigste han lærte fra tida i Irak kommer uprovosert, da Dagbladet møter ham i solskinnet utenfor Askars lokaler:

- Aldri stol på en iraker. Det var det viktigste jeg lærte.

- Hvorfor ikke?

- Du vet aldri hva som venter. Plutselig går det av en rakett eller veibombe. Du kan aldri stole på en iraker, sier Fred Mugisha. Som lagfører hadde han et lite tillegg i lønna. Og representanten for gutta på gulvet er ikke ubetinget enig med sin overordnede i at afrikanske leiesoldater mottar slavelønn i Irak.

LURTE KONGO-FANGENE: Bløffmakeren Sammy Korir, fotografert her i 1988. Foto;Glen Widing / SCANFOTO
LURTE KONGO-FANGENE: Bløffmakeren Sammy Korir, fotografert her i 1988. Foto;Glen Widing / SCANFOTO Vis mer

- Nei, jeg synes lønna er ok, sier han, og peker på den store enkeltårsaken til at de amerikanske gigantene kan operere med den gjeldende lønnspolicyen:

- I hæren her hjemme tjente jeg 250 dollar i måneden. I Irak fikk jeg fire ganger mer. Nå er jeg «standby» og venter på neste tur.

Neste tur kommer nok. Kanskje til Irak, kanskje andre steder. For den moderne leiesoldatbransjen dekker stadig større områder.

Olje Dyncorp og MPRI har kriget mot narkotika i Colombia for USA, MPRI har også bygget et sikkerhetsnett for det gjennomkorrupte regimet i Ekvatorial Guineas oljeleting - et regime som i 2004 selv ble forsøkt styrtet av en gruppe leiesoldater ledet av britiske Simon Mann. Dyncorp og Pacific Architects and Engineers deltar også i de fredsbevarende operasjonene i Sudan.

På et seminar om den private sikkerhetsindustrien i Pretoria 22. juni i fjor, arrangert av det sør-afrikanske Institute For Security Studies, ble akkurat dette temaet tatt opp - av en mann som er svært sentral i den moderne leiesoldatbransjens ve og vel. Doug Brooks er leder og grunnlegger av IPOA - International Peace Operations Association - bransjens svært aktive lobbyorganisasjon.

Dagbladet har fått tilgang til et referat fra møtet. Brooks gjorde det klart at flere selskaper var klare til å ta på seg fredsbevarende oppdrag. Hærstyrkene til utviklingsland har sjelden tilstrekkelige ressurser, påpekte Brooks ifølge referatet.

Der kommer de private inn i bildet.

Private hærstyrker gjør logistikken mer oversiktlig, tilbyr pålitelige, kapable og spesialiserte styrker - og minker den militære tilstedeværelsen (the military footprint), sa Brooks.

- Alle militære styrker som vil ha noen relevans utover sitt eget lands grenser, vil måtte ha med privat sektor å gjøre, slo Brooks fast i en PowerPoint-presentasjon på seminaret.

Common sense Overfor Dagbladet velger Doug Brooks å besvare spørsmålet om underbetaling med et spørsmål:

- Hvis avisa di hadde reist til Irak - hva hadde dere betalt den lokale fikseren? Like mye som de norske journalistene? Nei, det tror jeg ikke. Sikkerhetsselskapene betaler det som kreves, og det er det dobbelt av hva soldatene tjener i den hjemlige hæren. De er sivilt ansatte, og hvis de ikke trives eller mener de får den lønna de fortjener, kan de jo bare reise hjem, argumenterer Brooks.

- BILLIG ARBEIDSKRAFT: Operativt ansvarlig i Askar Security, Dan Muganga, møter Dagbladet over en flaske søt, ugandisk brus. Foto: Torgeir P. Krokfjord/Dagbladet
- BILLIG ARBEIDSKRAFT: Operativt ansvarlig i Askar Security, Dan Muganga, møter Dagbladet over en flaske søt, ugandisk brus. Foto: Torgeir P. Krokfjord/Dagbladet Vis mer

Han mener heller ikke det er uforsvarlig å sende soldater fra de skakkjørte hærstyrkene i Sierra Leone til Irak.

- Har du vært i Sierra Leone?

- Nei.

- Det har jeg. Originalt hadde Sierra Leone en god hær. Ingen selskaper ønsker RUF-medlemmer (Foday Sankohs opprørshær, journ. anm) velkommen, men den statlige hæren i Sierra Leone har god disiplin. Dette er snakk om folk som er vant til å få ei kule i året til å trene med. De har stort potensiale, mener Brooks.

- Er det forsvarlig å sende folk til Irak som, som du sier, har minimale treningsmuligheter hjemme?

- Alle blir godt trent og testet i Irak, kontrer Brooks.

Doug Brooks innrømmer at bransjen nok fikk en skrape i lakken av de nylige avsløringene om Blackwater, den moderne leiesoldatbransjens flaggskip. Selskapet har nå byttet navn til XE. Nissour Square-massakren, der en Blackwater-kortesje i september 2007 åpnet ild mot og drepte 17 sivile irakere - tilsynelatende umotivert, sjokkerte Irak.

PARAT: Her står ugandiske leiesoldater på oppstilling for EODT, vel framme i Mahmudiyah. EODT er selskapet Askar Security rekrutterer til i Irak. Foto: AFP/Scanpix
PARAT: Her står ugandiske leiesoldater på oppstilling for EODT, vel framme i Mahmudiyah. EODT er selskapet Askar Security rekrutterer til i Irak. Foto: AFP/Scanpix Vis mer

Paul Bremer, USAs øverste ansvarlige i Irak i 2003 og 2004, sørget for at reglene som gjelder for stridende ikke gjelder for private selskaper. Og i år ble det klart at tiltalene mot fem av de involverte i Nissour Square frafalt.

Afrika Det har også kommet fram at Blackwater har drevet som etterretningsagenter sammen med CIA i Afghanistan.

- Det er klart dette har hatt negativ innvirkning på bransjen. Men det som er bra her er at det fører til at bransjen må stille krav, og jeg mener dette bare viser at de resterende selskapene driver profesjonelt og effektivt, sier Brooks.

Han er overbevist om at private vil fortsette å ha en viktig rolle i Irak. Men retter også blikket tilbake til utgangspunktet - nemlig Afrika. Få timers reising fra Moland og Frenchs Kampala foregår det blodig borgerkrig.

Vi skal til Øst-Kongo - hvor regjeringsstyrkene FARDC, hutumilitsen FDLR og flere geriljagrupper kjemper om de voldsomme mineralrikdommene i bakken.

Det foregår nå samtaler mellom FN og kongolesiske myndigheter, etter at president Joseph Kabila har bedt FN-styrken om å forlate landet. FN-operasjonen i Kongo, MONUC, har vært FNs største operasjon. Mandatet går ut i mai, og MONUC har fått kritikk fra flere hold for manglende resultater - senest i en rapport fra en ekspertgruppe nedsatt av FN selv.

Brooks aner en åpning for den private sikkerhetsbransjen.

- Det er bare å se hvor treig og byråkratisk hele organisasjonen FN er. Et privat selskap kan, og det har vi sett både i Sudan og tidligere, sette inn dyktigere folk på langt kortere varsel, for mindre penger, sier Brooks.

- Det FN leverer er dyrt, treigt og dårlig.

FINT BESØK: Plakaten med bilde av en smilende Joe Biden står ved siden av resepsjonen hos Askar Security. Foto: Torgeir P. Krokfjord/Dagbladet
FINT BESØK: Plakaten med bilde av en smilende Joe Biden står ved siden av resepsjonen hos Askar Security. Foto: Torgeir P. Krokfjord/Dagbladet Vis mer

Han tar nesten en ørliten pause.

- Jeg tror ikke vi får se private selskaper delta i offensiv krigføring, som Executive Outcomes gjorde det. Men med tanke på den nedbemanningen som skjer hos flere lands hærstyrker, og den nedprioriteringen fredsbevarende oppdrag får, eksempelvis i Sudan og Øst-Kongo, er det spennende å se hva private kan bidra med.

I resepsjonen hos Askar i Kampala ligger et eksemplar av «Daily Guideposts» - bibelvers for stridende. Religion står sterkt i Uganda, som det gjør det hos den amerikanske okkupasjonsmakta i Irak. Et bilde av visepresident Joe Biden besøk hos Askar-rekrutter står pent oppstilt ved siden av resepsjonen.

Fred Mugisha vinker blidt Dagbladet av gårde.

- Never trust an Iraqi, flirer han igjen.

Dagbladet har gjort gjentatte framstøt overfor EODT, Dreshak International og Sabre for å få en kommentar. Selskapene har ikke besvart Dagbladets henvendelser.