Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her er grafen som viser Norges enorme utfordring

Klimaforsker: - Erna må legge en plan.

GIGANTISK JOBB: Norges utslipp er stadig høyere enn i 1990. Dersom Norge skal blir et lavutslippssamfunn i 2050, må utslippene ned veldig mye, veldig fort. Grafikk: Glen Peters
GIGANTISK JOBB: Norges utslipp er stadig høyere enn i 1990. Dersom Norge skal blir et lavutslippssamfunn i 2050, må utslippene ned veldig mye, veldig fort. Grafikk: Glen Peters Vis mer

- Det nordmenn kan legge merke til, er at utslippene har gått opp siden 1990, de gikk opp i fjor, og målet for norske utslipp i 2020 kommer ikke til å nås.

Det sier Glen Peters, forsker på Cicero senter for klimaforskning, som har laget grafen på bildet.

Grafen viser Norges utslipp av klimagasser siden 1990, fordelt på sektor (fargelagt), og utslippsbaner mot flere av Norges klimamål.

Den første milepælen for Norges innsats for utslippskutt er i 2020. Dette målet sier at Norges utslipp i 2020 ikke skal være høyere enn 47,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020.

Det er Norge, som i fjor økte utslippene til 52,9 millioner tonn, ikke på kurs mot å nå.

- Det har ikke vært noe reelt forsøk på å nå målet, så i praksis blir det et meningsløst mål. Det er bare smart retorikk, mener Peters.

Forvirret over Norges mange klimamål? Du er ikke alene. Her er en bildeserie som gir deg litt hjelp på veien (forklaring i bildetekster):

KUTTE I UTLANDET: Dette er Norges internasjonale forpliktelse til Kyotoavtalen for 2020. Målet er å redusere globale utslipp tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge slipper i dag ut mer enn i 1990, men målet kan oppfylles ved å kjøpe klimakvoter. Det forventes at Norge innfrir forpliktelsen.
KUTTE HJEMME: Stortinget har vedtatt at Norge skal kutte egne utslipp innen 2020. Målet er basert på hva man antok utslippene kom til å være, og har endret seg noe underveis. I dag er målet å redusere utslippene til mellom 45,5 og 47,5 millioner tonn. Det er ikke Norge på kurs mot å klare. Selv regjeringen innrømmer at det vil bli vanskelig. Utslippene var på 52,9 millioner tonn i 2018, som var en liten oppgang fra året før.
KLIMANØYTRALT: Stortinget har vedtatt at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Målet skal oppnås ved at Norge gjennom kvotekjøp eller andre ordninger, betaler for utslippskutt andre steder, tilsvarende det som står igjen av norske utslipp. Foreløpig er det uklart hva slags kvoter eller ordninger Norge vil bruke for å oppnå dette målet. Dette skyldes blant annet at det ennå ikke er enighet om reglene for kvotekjøp under Parisavtalen.
PARISMÅLET: Norges bidrag til Parisavtalen er å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030, men tallfester ikke hvor store utslipp Norge kan ha. Utslippene deles i to: I ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg og avfall) vil regjeringen kutte 45 prosent, men det er åpning for kvotekjøp. Kvotepliktig sektor (industri, petroleum, luftfart) er en del av EUs kvotesystem, og bidrar dermed til at kvotepliktige utslipp i EU går ned totalt sett, uavhengig av størrelsen på norske utslipp.
LAVUTSLIPPSSAMFUNNET: Dette er målet som har blitt heftig diskutert i Norge den siste tida. I Granavolden-erklæringen står det at Norge innen 2050 skal redusere utslippene med 90-95 prosent. Ola Elvestuen mener dette målet ikke åpner for kvotekjøp, og hele kuttet skal skje i Norge. Det vil i så fall være blant de strengeste klimamålene i verden. Fremskrittspartiet er uenig i at Granavolden skal tolkes på denne måten, mens Erna Solberg ikke vil låse seg så "bombastisk" som Elvestuen har gjort.
GRAFIKK: Glen Peters

I 2018 var utslippene 52,9 millioner tonn, og Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har tidligere sagt at målet blir «vanskelig å nå». I svaret han ga til Stortinget før jul, ble dette målet heller ikke omtalt som et mål, men en «ambisjon».

Elvestuen presiserte også at «gapet» mellom ambisjonen og forventede utslipp fra Norge i 2020, er langt mindre nå, enn i 2013.

Erna skylder på kvoteprisen

Dagbladet spurte statsminister Erna Solberg om 2020-målet under et intervju i midten av juni. Da forklarte Solberg at årsaken til at Norge ikke er i rute mot 2020-målet, er at kvoteprisen i EU i mange år var veldig lav.

Dermed har det for mange bedrifter lønt seg å betale for utslippskvoter, heller enn å finne måter å kutte utslipp.

- Da vi satt og laget klimaforliket i 2007, var det antatt at kvotesystemet ville gi mye større teknologiendringer. Men på grunn av det økonomiske tilbakeslaget i 2008 og 2009, har vi hatt en kvotepris som ikke har fulgt de banene i det hele tatt. Det var ikke før 2017 at kvoteprisen kom opp på et høyt nivå, sa Solberg.

- Og så har vi satt i verk forsterkede tiltak etter at vi kom i regjering. Vi laget blant annet en plan som så på hvor langt unna vi sto 2020-målet, og den planen viser at vi er betydelig nærmere nå, enn sånn det så ut da vi tok over i 2013.

Solberg presiserte at det tar tid å få ned utslippene. Hun viste blant annet til at det må utvikles teknologi, som igjen må tas i bruk, og at selv med elbilfordelene som er innført, tar det tid å skifte ut bilparken.

- Vi jobber med de store teknologiskiftene. Vi trenger grønn vekst, men den må også være lønnsom for å opprettholde bærekraften i velferdsamfunnet, sa Solberg.

- Det er et stort momentum på dette, og det betyr at utslippene vil gå gradvis ned, på grunn av alt av vedtak vi har gjort i denne perioden.

De siste ukene har regjeringen lagt fram en plan for å kutte utslippene fra skipstrafikk i Norge med 50 prosent, og regjeringen skal øremerke en milliard kroner for å hjelpe næringstransporten med overgangen til nullutslippsbiler.

Nylig ble det også inngått en avtale med landbruket om å kutte utslipp fram mot 2030.

Klimaklinsj over 2050-mål

Et annet klimamål som er blitt heftig debattert i det siste, er målet om å kutte 90-95 prosent av alle Norges utslipp innen 2050, uten kvotekjøp. Det innebærer, ifølge Ola Elvestuen, at det «stort sett bare er husdyra» som har utslipp i Norge i 2050.

Fremskrittspartiet fikk imidlertid Elvestuens utspill i vrangstrupen og sa rett ut at «dette er ikke regjeringens politikk».

Erna Solbergs reaksjon var at hun ikke ville låse seg så «bombastisk» som Elvestuen tar til orde for.

Høyres Stefan Heggelund sa til Dagbladet at fordi det i dag er vanskelig å si hvordan muligheten for kvotekjøp ser ut i 2050, må det «planlegges for» et scenario utslippskuttene gjøres i Norge.

Glen Peters ved Cicero mener en slik plan vil være en god idé, men sier han foreløpig ikke har sett noe til den.

- Det settes ambisiøse mål, men det følges ikke opp med å legge en strategi og føre politikk som tar oss dit, sier Peters.

- TRENGER EN PLAN: Dersom utslippene fra Norge skal bli så godt som borte, trengs det bedre planer enn det som finnes i dag, mener klimaforsker Glen Peters ved Cicero. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- TRENGER EN PLAN: Dersom utslippene fra Norge skal bli så godt som borte, trengs det bedre planer enn det som finnes i dag, mener klimaforsker Glen Peters ved Cicero. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg hørte intervjuet med Erna Solberg forrige uke, der hun ikke ville låse seg fordi vi ikke vet hvordan vi kan få det til. Dersom vi hadde gjort et arbeid og fant ut av hvordan det kan gjøres, kunne hun ikke sagt det, sier han.

Storbritannias «masterplan»

En rapport av nettopp den typen Peters etterlyser har de siste månedene fått enorm internasjonal oppmerksomhet. Den ble laget av det britiske klimarådet (CCC), på oppdrag fra Stortbritannias regjeringer.

Oppdraget ble gitt til CCC i etterkant av den siste alarmerende rapporten fra FNs klimapanel. Beskjeden fra myndighetene var å finne ut av hva Storbritannias langsiktige klimamål bør være, og hvordan det kan nås.

«Det er bare å brette opp ermene og begynne å jobbe» Glen Peters, forsker ved Cicero senter for klimaforskning

Rapporten konkluderte med at Storbritannia kan, og bør, nå «netto null utslipp» innen 2050. Ifølge CCC er det mulig til en overkommelig kostnad for økonomien, med kjent teknologi, og samtidig gi bedre livskvalitet for innbyggerne.

«Netto null utslipp» betyr at alle utslipp må kompenseres for med å fjerne karbon fra atmosfæren, for eksempel med treplanting eller avansert teknologi.

- CCC-rapporten viser en vei fram. Ja, de gjør antakelser, men du kan sette sammen bitene og se at «her er en mulig vei vi kan ta», sier Peters.

Netto null-målet ble vedtatt som lov i Storbritannia den siste uka i juni i år.

- Når Norge ikke har en liknende rapport, er det enkelt for politikere å si at det er usikkert om det er gjennomførbart, sier Peters.

- Det ville vært verdifullt for Norge å ha en rapport som den britiske. Så vil det sannsynligvis også kreve et juridisk rammeverk, for å sikre at rapporten ikke legges i en skuff.

- Brett opp ermene

- Hvis Norge skal bli tilnærmet utslippsfritt innen 2050, slik Elvestuen vil, hva må gjøres nå med en gang?

- Det er det vanskelige spørsmålet. Det finnes ingen magisk løsning, sier Peters.

- Det må gjøres en systematisk gjennomgang av alle sektorer, se hvor utslippene kommer fra, finne ut av hvordan de kan bli borte, og så lage en strategi og designe politikk som tar oss dit. Det er den måten de angriper det på i Storbritannia. Det er bare å brette opp ermene og begynne å jobbe.

Elvestuen: - Vi sitter ikke og venter

I Norge har regjeringen satt i gang et arbeid for å finne ut av hvordan utslippene fra transport, landbruk, byggebransjen og avfallshåndtering kan halveres innen 2030.

Arbeidet skal være klart før jul, og ifølge Ola Elvestuen er et naturlig neste steg å se på veien videre mot 2050. Å gjennomføre en slik utredning er også blant punktene i Granavolden-erklæringen.

- Men det er ikke sånn at vi sitter og venter på den før vi begynner jobben med å kutte utslipp, sier Elvestuen.

- Vi har satt i gang handlingsplaner og initiativ, og har styrka virkemidlene. Hvis du ser på transport som elbiler og elferjer, er det ingen andre land som er i nærheten av å oppnå det vi gjør.

Regjeringa planlegger også å legge fram en langtidsstrategi for utslippskutt i Norge, som skal leveres inn i forbindelse med at bidraget til Parisavtalen skal forsterkes i 2020. Den skal trolig legges fram for Stortinget høsten 2019.

Ifølge Klima- og miljødepartementet, kan det ventes at strategien blir «kort og overordnet».

Det finnes også en omfattende rapport fra Miljødirektoratet i 2014, som fant at det vil være mulig for Norge å kutte opp mot 86 prosent av utslippene innen 2050.

Rapporten forutsetter blant annet at land rundt oss også fører en ambisiøs politikk, at nye og eksisterende plattformer på sokkelen blir elektrifisert, og «utstrakt bruk» av karbonfangst- og lagring i industrien.

- Vet dere nok om hvordan vi kan avkarbonisere samfunnet, og hva som mer som eventuelt må settes i gang?

- Vi vet mer enn nok til å sette i gang, og vi vet at det er et veldig omfattende arbeid. På 31 år må det skje en total endring i hvordan vi bruker energi. Det betyr også at politikken og virkemiddelapparatet må utvikles hele tiden. Vi må følge med på teknologiutviklinga, og vi blir også nødt til å finne løsninger underveis, sier Elvestuen

- Med den forrige rapporten fra Klimapanelet vet vi hvor raskt vi må oppnå resultatene. Verden skal ha netto null utslipp i 2050, og land som Norge er nødt til å ligge i forkant av det

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling