BEKYMREDE INVESTORER: Flere av verdens største investorer advarer denne uka om en finanskrise mange ganger verre enn i 2008 dersom klimaendringene ikke begrenses. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
BEKYMREDE INVESTORER: Flere av verdens største investorer advarer denne uka om en finanskrise mange ganger verre enn i 2008 dersom klimaendringene ikke begrenses. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Her er grunnen til at finansfolket er blitt bekymret for klimaet

«Klimarisiko» er ordet bør du lære deg, først som sist.

- Fiks klimakrisen eller få en finanskrise som er mange ganger verre enn i 2008.

Det var, ifølge The Guardian, beskjeden fra flere av verdens største forvaltere og pensjonsfond under det pågående klimatoppmøtet i Polen denne uka.

De 415 investorene, som til sammen forvalter 32 000 milliarder dollar, krever raske og store utslippskutt, total utfasing av kull, en betydelig høyere karbonpris og slutt på subsidier til kull, olje og gass.

Utspillet fra investorene føyer seg inn i en trend som har gjort seg stadig mer gjeldende de siste åra:

Klimaendringer blir ikke lenger bare sett på som en trussel for naturen, men for verdens finansielle stabilitet – eller for å si det enkelt: Dine, mine og våre penger.

Klimarisiko

Begrepet som gjerne brukes når det er snakk om klimaendringer og økonomi, er «klimarisiko». Ordet dukker opp stadig oftere, både hos næringslivet og blant politikere.

Onsdag denne uka får finansminister Siv Jensen overlevert en rapport fra en ekspertgruppe om nettopp klimarisiko.

Klimarisikoutvalget, ledet av økonomen Martin Skancke, har brukt det siste året på å undersøke hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan komme til å påvirke Norges økonomi og finansielle stabilitet.

- Viktige aktører innen økonomi og finans har sett at både klimaendringer og klimapolitikk kan føre til store forandringer i mange deler av økonomien, sier Anders Bjartnes, redaktør for nettstedet Energi og klima.

Bjartnes tror rapporten fra klimarisikoutvalget vil bli et viktig dokument for utformingen av norsk politikk i åra som kommer.

- De økonomiske problemstillingene vil komme mer fram i lyset, og jeg tror det vil bety at klimarisiko må bli adressert i langt større grad i offentlige og private beslutningsprosesser, sier han.

- Enten du er lokalpolitiker og skal bestemme hvor et boligfelt skal ligge, med tanke på flomfare, eller du er stortingsrepresentant og skal vurdere oljeskatteregimet, så er virkningen av klimapolitikk og klimaendringene i seg selv noe du må ta hensyn til.

Tre typer risiko

Selve begrepet «klimarisiko» knyttes gjerne til den engelske sentralbanksjefen Mark Carney, og en spesialgruppe han opprettet i 2015 gjennom G20-organisasjonen Rådet for finansiell stabilitet (FSB).

Spesialgruppen, som inkluderte mediemogul og tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg, kom med en lang rekke anbefalinger til hvordan selskaper bør identifisere og rapportere om klimarisiko.

Grunntanken er at bedrifter, investorer, långivere og forsikringsselskaper bør være oppmerksomme på at klimaendringer kan komme til å påvirke den økonomiske risikoen de tar.

Klimarisiko-begrepet blir ofte delt i tre.

Fysisk risiko:

Overgangsrisiko:

Ansvarsrisiko:

  • Det er ikke til å komme utenom at en liten andel av verdens befolkning har tjent veldig gode penger på fossil energi som har gitt veldig store utslipp av klimagasser. Klimasøksmål, enten for å kreve politikkendring eller erstatning fra selskaper og stater, har allerede begynt å dukke opp.

  • Vanuatu, en lavtliggende stillehavsøy som er særlig utsatt for klimaendringer, varslet nylig at de vurderer å saksøke fossil-industrien, og krever at de hjelper til med å betale for skadene som blir påført Vanuatu.

  • Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF, sa til Dagbladet tidligere i år at Norge er et land som kan risikere å bli saksøkt for klimaendringer, da vi har tjent oss rike på fossil energi og er verdens sjuende største eksporter av klimagassutslipp.