Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her er jenta Kofi Annan vil vi skal bry oss om

KABUL I GÅR KLOKKA 13.45: Mens Kofi Annan i Oslo i går satte søkelyset på nyfødte barn i Afghanistan, kom denne lille jenta til verden på en nedslitt fødselsklinikk i krigsherjede Kabul.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FNs generalsekretær brukte nyfødte i Afghanistan som et symbol på det ansvaret verdenssamfunnet nå bør ta på seg. Hva slags framtid disse barna vil få, vil vise om verden virkelig har en felles menneskelighet, slo Annan fast i går.

Intetanende talen i Oslo fødte afghanske Amida ei jente på mødreklinikken Malalai, midt i Kabul. Bare fødselslegen, Aqila Kamal, kjente til Nobels fredspris, da Dagbladet kom på besøk.

Trøste henne

Og akkurat som Annan sa i talen, holdt Amida sin datter, trøstet henne og beskyttet henne mot den kalde vinterkulda i Kabul. Hun vil sikkert også forsøke å beskytte henne mot de utallige farene som truer alle barn i dette sønderskutte og krigstrøtte landet.

Den vesle jenta ble unnfanget under det mest kvinnefiendtlige regimet verden har sett i vårt tid. Men hun ble i det minste født etter at freden hadde kommet til Kabul - så lenge den måtte vare - og like etter at Taliban-styret hadde bukket under.

Men ennå våger ikke innbyggerne i Kabul helt å tro på fred. Og knapt noen kvinner våger ennå å kaste sin burka.

  • Med 70 prosent sannsynlighet vil hun bli feilernært.
  • Når hun blir syk, må hun dele lege med 10000 andre afghanere.
  • Hennes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjør bare 7200 kroner.
  • Trolig vil hun aldri lære å lese eller skrive, men trolig blir hun mor til seks.
  • Amidas vesle jente er likevel heldig. Hun har en mamma. Hver halvtime dør en afghansk mamma i barsel.

    I går lå to jenter sammen med fire nyfødte guttebarn og deres mødre på fødselsklinikken. Rommene er mørke og kalde, nedslitte og skitne. Utstyret er mangelfullt, og legene skulle gjerne hatt støtte fra utlandet, sier de. Mødrene er veldig skye av seg. De sier lite, men alle er tydelig stolte når de viser fram sine nyfødte. Aller mest undring vekker det på klinikken at vi er mest opptatt av jentebarn, så vi må fortelle dem om Annan, talen og fredsprisen.

    Jenter har ikke den samme verdien som gutter i Afghanistan.

    Astrid?


    Amida har født to jenter fra før, og viser oss den tredje, som skriker fra teppet hun har fått rundt seg.

    Den nyfødte har ikke fått noe navn på sin første dag, og Amida spør oss om vi har noe forslag. Hun lurer på hvordan norske navn lyder.

    - Ja, tja. Astrid er et gammelt, norsk navn. Det er sånn som dronninger og prinsesser heter hos oss.

    - Astrid. Veldig pent. Jeg håper også hun blir prinsesse eller dronning, sier Amida fra bak skautet.

    Hun bor i Char Qala, en fattig bydel i utkanten av Kabul.

    Det er ikke godt å vite om Kabul har fått sin første innbygger ved navn Astrid. Men den vesle jenta får litt å stri med. Ikke bare skal hun vokse opp i et lutfattig land ødelagt av krig. Av de unge afghanske jentene er det bare 15 av 100 som lærer seg å lese og skrive.

    Å kjempe seg opp og fram i livet er ytterst få kvinner forunt. 22. desember får landet sine to første kvinnelige statsråder. Det er jo en begynnelse.

DEN MAKTESLØSE: I morgentimene i går kom Amidas vesle jente til verden i Kabul i Afghanistan. Kofi Annans karakteristikk var «maktesløs», «trellbunden» og «vanskeligstilt».
Hele Norges coronakart