Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her er jobbene som gir mest status

Legene har Norges mest prestisjefylte jobb, mener åtte av ti nordmenn. På bunnen ligger frisører og butikkmedarbeidere.

STATUSJOBB: En fersk undersøkelse rangerer yrker etter status. Av de spurte mener 66 prosent at advokater, her representert ved Randi Gustad, har høy status.  Foto: NINA HANSEN
STATUSJOBB: En fersk undersøkelse rangerer yrker etter status. Av de spurte mener 66 prosent at advokater, her representert ved Randi Gustad, har høy status. Foto: NINA HANSEN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||I en fersk spørreundersøkelse fra bemanningsfirmaet Proffice er over 1100 bedriftsledere og 1300 ansatte bedt om å rangere yrkene de mener gir høyest status i Norge. Aller øverst på lista ligger legene, fulgt av advokatene.

Mens 80,4 prosent mener legeyrket gir aller mest prestisje, sier 66 prosent at advokatene har høy status. Status er knyttet til inntekt, makt, innflytelse og posisjon — samt hvor vellykket man er i andres øyne, mener Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi ved NTNU. Muligheten til å yte andre hjelp og støtte er også viktig.

— Legene skiller seg ut fordi yrket krever en spesiell kunnskap som vanlige folk ikke har. De representerer spørsmålet om liv og død, og har muligheten til å gjøre livet mer behagelig for oss. I tillegg har de en god fagforening, som har utnyttet det faktum at legene sitter inne med kunnskap ingen andre har. Dette har resultert i at de tjener godt, sier han.

Samfunnsnyttig
Kolstad er overrasket over at advokatene scorer høyt på lista over statusyrker.

— En betydelig del av advokatbransjen jobber med forretningsjuss. De lever av å finne huller i skatteloven, slik at rike mennesker kan lure unna skatt ved hjelp av smarte triks. At dét skal gi status, forbauser meg. Denne yrkesgruppa har neppe status av samme grunn som legene, som nyter respekt for det viktige bidraget de gjør i samfunnet. Vi hadde nok ikke fått samme rangering dersom folk ble bedt om å plukke ut yrkesgruppene de har mest respekt for, mener NTNU-professoren.

— Mange vil mene at det å forsvare personer som er høyt oppe på rangstigen og har gjort noe ulovlig, ikke er den mest samfunnsnyttige jobben du kan ha. Andre kan synes det er prisverdig å ivareta rettighetene til taperne i samfunnet — og derfor rangerer advokater høyt på status, sier Harald Stabell, leder av Advokatforeningens straffeutvalg.

At advokater er mye omtalt i den offentlige debatten og ofte figurerer i media, kan være en annen grunn til at yrkesgruppa blir vurdert som høystatusyrke, tror han. En yrkesgruppe som er minst like mye omtalt, men scorer langt dårligere, er politiet. En av tre nordmenn (29,2 prosent) synes politiyrket gir status.

Finner løsninger
Derimot har ingeniørene en høy stjerne hos nordmenn. Over halvparten av de spurte — 54,5 prosent — mener ingeniøryrket gir høy prestisje.

INGENIØR: Rundt halvparten av de spurte mener ingeniøryrket gir høy status. Her er kontrollingeniør Arne Kruhaug. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD
INGENIØR: Rundt halvparten av de spurte mener ingeniøryrket gir høy status. Her er kontrollingeniør Arne Kruhaug. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD Vis mer

— Ingeniørene har status i kraft av sin kunnskap. De bygger landet og løser praktiske problemer som vi andre stiller oss uforstående til, som f.eks. hvordan man fjerner Co2 eller lager lys av foss. Yrkesgruppa har også status fordi det i sin tid var svært vanskelig å komme inn på ingeniørstudiene i Trondheim. Fortsatt rekrutterer utdanninga forholdsvis glupe studenter, sier Arnulf Kolstad.

Marit Stykket, leder i Ingeniørenes fagorganisasjon Nito, tror sammenhengen mellom teknologi og klima bidrar til økt status for ingeniøryrket.

— Løsningen på klimautfordringene er avhengig av de gode løsningene fra ingeniørene, sier hun.

Stykket tror mange har fått øynene opp for at ingeniøryrket byr på spennende oppgaver som samfunnet trenger.

— Knapt noen yrker ligger så tett opp til utviklingen av samfunnet som ingeniøryrket. Alt i samfunnet er på en eller annen måte avhengig av teknologi og praktiske løsninger. Myten om skrivebordingeniøren er helt gal. Ingeniøryrket er også et praktisk yrke selv om det er forankret i forsknings- og utviklingsarbeid, sier hun.

Kompetanse teller
Kunnskap er mer avgjørende for statusen enn penger, mener professor Johan Olaisen ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI.

— Jo mer kompetanse du har og jo mer løsningsorientert du er, dess høyere status får du. Derfor har ofte profesjonsyrker høy status. Norge er et av de landene i den vestlige verden som gir dårligst avkastning for høyere utdanning. Likevel har advokater og leger samme status her som i land som betaler yrkesgruppene langt bedre — som Italia, Frankrike og Spania. Hvis pengene spilte en stor rolle for statusen, ville både bilmekanikere, rørleggere, elektrikere og sveisere være høystatusyrker. De tjener gode penger, men har likevel lav status i folks bevissthet, sier Olaisen.

Journalister, musikere og håndverkere havner midt på treet. En av sju — i overkant av 16 prosent — synes læreryrket gir status.

MADS GILBERT: 80,4 prosent av de spurte mener legeyrket gir aller mest prestisje.  Foto: NORWAC
MADS GILBERT: 80,4 prosent av de spurte mener legeyrket gir aller mest prestisje. Foto: NORWAC Vis mer

— Det å jobbe i skolen har lenge vært noe av det siste mange ønsker, og førskolelærere har enda lavere status. Det virker som om elevenes alder har mye å si for hvor prestisjefylt yrket er. Jo lavere alder på barna, desto mindre status har du som lærer. Motsatt øker statusen med alderen på elevene, og professorer på høyskoler og universiteter har høy status, mener BI-professoren.

Store penger
Mens 4,1 prosent mener det gir prestisje å jobbe med saksbehandling i det offentlige, synes knappe 3 prosent frisører og butikkmedarbeidere har høy status. Urettferdig, mener Ole Jørgen Lind, butikksjef ved Maxi Mat på Nordbysenteret i Svinesund.

— Jeg er klar over at butikkyrket ofte harseleres med. Det snakkes gjerne litt negativt om dem som «sitter i kassa på Rimi». Noen ganger gjøres det på fleip, mens andre bruker dårlige handleopplevelser til å skule på bransjen. I utgangspunktet er det ikke voldsomme krav til formell kompetanse i form av utdanning, og de fleste er vel klar over at det jobber mange ufaglærte i dagligvarehandelen. Men folk bør heller ikke glemme at mange bruker butikkjobber som springbrett til videre utdanning og karriere — og som en viktig kilde til å spe på en slunken lommebok i studietida, sier Lind.

Han tror butikkansatte vil få mer status i framtida.

— Fra å ha vært en cowboybransje med kjøpmannen på hjørnet som rådet over seg selv, har vi fått store konsern der det er enorme penger involvert. Det skjer noe konkurransemessig hver eneste dag — og de som klarer å ta godt vare på kundene er vinnerne. En slik bransje trenger folk med kunnskap om økonomi og markedsføring, noe som har ført til en økning av unge som søker seg til handelsfag, sier han.

Arnulf Kolstad er enig i at det kan virke urettferdig at folk som gjør en viktig innsats i samfunnet har lav status.

— Individuelle prestasjoner vurderes høyere enn arbeidsoppgaver som er nødvendige for at samfunnet skal fungere. Et godt eksempel er søppeltømmere. De tjener dårlig og blir ansett som er nødvendig onde, men er helt vesentlige for at vi andre skal kunne leve som vi gjør.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media