Her er kakedommen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-----DOM --- ---

Avsagt: 04.12.2006

Saksnr: 06-097920MED-OTIR/01

Rettens formann:

Tingrettsdommer

Thorleif Waaler

Meddommere:

Mads Linge

Aud Skjeppestad

Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Marit Bakkevig

mot

John Waagaard

Advokat Harald Stabell

Etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det for åpne dører avsagt slik

D O M :

John Waagaard er født 28. juli 1982 og bor i xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx. Han er ugift og har ingen barn. Han er student ved Handelshøyskolen i Kristiansand. Han har for tiden ingen inntekt og heller ingen formue. Han er tidligere ustraffet.

Ved tiltalebeslutning utferdiget 28. juni 2006 av Oslo statsadvokatembeter er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av

I Straffeloven § 99

for ved vold, trusler eller andre ulovlige midler å ha søkt å hindre et medlem av Statsrådet i sin virksomhet

Grunnlag:

Tirsdag 18. oktober 2005, ca. kl. 09.00, i inngangspartiet til G - blokken i Regjeringskvartalet, Akersgata 40 i Oslo, kastet han en bløtkake mot finansminister Kristin Halvorsen og traff henne i nakken/hodet idet hun var på vei til sitt kontor. Handlingen ble foretatt for å markere misnøye med Regjeringens, særlig finansministerens politikk, og var sådan et forsøk på å påvirke denne slik at den ble utført på en annen måte. Statsråden kunne heller ikke utføre sine oppgaver fullt ut den aktuelle dagen idet hun ble forsinket.

II Straffeloven § 228, første ledd, jf § 232

for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha fornærmet en annens person på legeme.

Grunnlag:

Til tid og sted som nevnt under post I kastet han en bløtkake som der beskrevet, og traff statsråd Kristin Halvorsen i nakken/hodet slik at hun ble tilsølt blant annet i håret.

III Straffeloven § 390a

for ved skremmende eller plagsom opptreden å ha krenket en annens fred

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt han seg som der beskrevet overfor statsråd Kristin Halvorsen. Dette medførte at hun ble mer oppmerksom på egen sikkerhet når hun ferdes ute.

Hovedforhandling ble holdt 30. november 2006. Ved rettsmøtets åpning fremla aktor en rettelse av tiltalen hvor det fremgikk at tiltalens post III var frafalt. Tiltalte møtte og avga forklaring. Han erkjente seg skyldig etter straffeloven § 228 første ledd, men erkjente ellers ingen straffeskyld. Retten mottok forklaring fra fem vitner og det ble foretatt fremvisning av et videoopptak tatt av et overvåkningskamera. Det ble ellers foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser. Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes for overtredelse av straffeloven § 99 og straffeloven § 228 første ledd jf § 232 til en straff av fengsel i 45 dager og at han i tillegg ilegges saksomkostninger etter rettens skjønn. Forsvareren nedla påstand om at tiltalte frifinnes etter tiltalens post I og også etter post II hva gjelder særdeles skjerpende omstendigheter jf straffeloven § 232, og at han ellers anses på mildeste måte.

Skyldspørsmålet

De faktiske forhold

Tiltalte forklarte i retten at han er oppvokst i Sør-Aurdal kommune og at han bodde der til han reist i det militære. Etter avtjent militærtjeneste studerte han ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Der tok han eksamen i markedsøkonomi, med unntak av en statistikkeksamen som han mangler. På tiden for hendelsen omtalt i tiltalen arbeidet han som vekter i Larvik. Tiltalte forklarte at han nå studerer ved Handelshøyskolen BI i Kristiansand. Han forklarte at han etter resultatet av Stortingsvalget høsten 2005 ble svært ergerlig da han fikk nyheten om at lederen for Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, var blitt utnevnt til finans-minister. Tiltalte mente at det var fundamentalt galt at en person fra et lite mindretallsparti på venstresiden med bare 7 % oppslutning under valget ble gitt denne viktige stillingen. Han forklarte at han hadde bestemt seg for å gjøre en type ”stunt” den dagen Kristin Halvorsen tiltrådte som finansminister for på den måten å skape en diskusjon om utnev-nelsen. Han forklarte at han hadde merket seg tidligere aksjoner med kasting av bløtkake mot politikere, blant annet at det i 2001 var blitt kastet bløtkake mot Torbjørn Jagland under et 1. mai tog, at Sylvia Brustad skal ha vært utsatt for noe tilsvarende og at Vidar Kleppe hadde fått en pils i ansiktet ved en anledning.

Tiltalte forklarte at han i midten av oktober 2005 hadde en friuke hvor han bodde på fars-gården i Begnadalen og at han 18. oktober 2005 ca kl 0500 reiste med bil til Oslo for å kaste bløtkake på finansministeren på hennes første arbeidsdag. Han forklarte at han på veien til Oslo ringte til NRK, TV2, Dagbladet og VG og fortalte hva han hadde tenkt å gjøre. Til politiet hadde tiltalte forklart at han på veien til Oslo ringte til NRK for å få høre hvor Kristin Halvorsen var den dagen. Etter å ha kommet til Oslo, gikk tiltalte litt rundt for å finne ut hvor Finansdepartementet lå. Da han fant frem til hovedinngangen mot Akers-gaten, spurte han noen personer som delte ut blomster om når statsråden var ventet å komme. Han forklarte i retten at han fikk til svar at hun ville komme på jobb ca kl 0830. Til politiet hadde han forklart at en person på trappen fortalte ham at hun var ventet litt før kl 0900. Tiltalte forklarte i retten at han deretter gikk til et konditori i VG-huset og at han der traff en mann som viste seg å være journalist fra VG. Tiltalte fortalte journalisten hva han hadde tenkt å gjøre og uttalte i retten at ”journalisten nesten ivret meg”. Tiltalte hevder at han ikke tror at han ville ha kastet kaken om han ikke hadde møtt journalisten. Journalisten sa til ham at han ville ringe etter en fotograf som kunne ta et bilde av hendelsen.

Tiltalte forklarte at han plutselig så at Kristin Halvorsen var på vei mot trappen til Finans- departementet. Han forklarte at han ropte på den nyutnevnte finansministeren da hun var i ferd med å gå inn døren og fortalte at han hadde en gave til henne. Finansministeren snudde seg etter å ha kommet innenfor døren og gikk ut igjen på trappen. Tiltalte forklarte at han sa at han kom fra Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon, SU, og at han deretter pakket opp kaken han hadde med. Tiltalte forklarte at finansministeren under utpakkingen av kaken nok fikk en mistanke og at hun derfor snudde seg og gikk inn i gangen igjen. Tiltalte var da ferdig med å pakke opp kaken og han kastet denne etter henne slik at den traff henne i nakken og hodet. Tiltalte forklarte at hensikten med å kaste kaken ikke var at dette skulle få noen politisk virkning. Men han håpet at kastingen skulle medføre en debatt som i sin tur kanskje kunne få en politisk virkning. Tiltalte forklarte at han rett etter kastingen gikk fra stedet og at han ble pågrepet av vaktmannskaper, men at han etter en tid klarte å rive seg løs og flykte. Tiltalte hadde ikke oppgitt personalia til vaktmannskapene på det tidspunkt han flyktet. Tiltalte løp ned til Torggaten med flere vakter etter seg og at han ble pågrepet på nytt omtrent ved Eldorado kino.

Retten legger til grunn tiltaltes egen beskrivelse av hendelsesforløpet i døråpningen til Finansdepartementet denne morgenen og den påfølgende kastingen av bløtkake mot finansminister Kristin Halvorsen. Dette opptrinnet i døråpningen til departementet på statsrådens første arbeidsdag ble bekreftet gjennom fremvisningen av et videoopptak fra hendelsen og ble også bekreftet av finansministeren under hennes forklaring. Retten legger videre til grunn at finansministeren etter hennes egen forklaring valgte å reise hjem umid-delbart for å dusje og skifte klær og at hun fikk et ufrivillig fravær fra kontoret på ca

1 time. Finansministeren understreket i retten at hennes sikkerhet ikke er en privatsak. Hun fremhevet videre at det er ”en utrolig viktig verdi som vi har i Norge at topp-politikere kan bevege seg fritt omkring og leve et vanlig liv i nærhet og kontakt med velgerne”. Hun tilføyde at ”det er viktig for en politiker å vite hva de koster de varene en legger i handle-kurven, og det er viktig at velgerne vet at jeg vet hva det innebærer å leve vanlig”. På spørsmål forklarte finansministeren at hun som stortingsrepresentant pleide å gå frem og tilbake til kontoret, men at hun etter kakekastingsepisoden ikke lenger kunne insistere overfor de sikkerhetsansvarlige på å fortsette å gå til og fra kontoret.

Rettsanvendelsen

Retten vil først behandle spørsmålet om den aktuelle kastingen av en bløtkake rammes av straffeloven § 99 som nevnt i tiltalens post I. Den aktuelle lovbestemmelsen er en av flere bestemmelser i straffeloven kapittel 9 som omhandler ”Forbrytelser mot Norges Stats-forfatning og Statsoverhodet”. Bestemmelsen var opprinnelig utformet med sikte på kun å verne ”Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dens avdelinger, Høyesterett eller Riksretten”, og slik at handlinger rettet mot de enkelte medlemmer av eksempelvis Statsrådet ikke var omfattet, jf Bratholm og Matningsdal: Straffeloven. Annen Del. Forbry-telser (1995) s 71. Tilsvarende gjaldt for det enkelte medlem av Stortinget og Høyesterett. Bestemmelsen ble imidlertid betydelig utvidet ved en lovendring i år 2000. For det første ble bestemmelsen omformet slik at den også rammer handlinger rettet mot de enkelte med-lemmene av Statsrådet, Stortinget eller Høyesterett. Det er riktignok bare vold, trusler eller andre rettsstridige angrep mot vedkommende myndighetsperson som sådan som omfattes av bestemmelsen. Det innebærer at angrep mot eksempelvis en statsråd i en situasjon hvor vedkommende ikke direkte er i stillingen som statsråd, for eksempel hvor vedkommende deltar på et valgmøte eller lignende, ikke omfattes, jf Ot prp nr 40 (1999-2000) s 105. For det andre ble bestemmelsen utvidet fra å verne de nevnte statsorganers (og nå også enkeltpersoners) ”fri utøvelse av sin myndighet” til å verne deres ”virksomhet” generelt. For det tredje ble bestemmelsen endret ved at forsøk ble likestilt med fullbyrdet handling, jf ordene i lovteksten ”søker å”. Endelig ble den tidligere minstestraffen på 5 år fjernet. Ved overtredelsen av straffeloven § 99 er minimumsstraffen således nå det alminnelige minimum på 14 dagers fengsel.

Retten finner det ikke tvilsomt at finansminister Halvorsen må sies å være i virksomhet som statsråd på det tidspunkt hun ble truffet av bløtkaken. Hun hadde da kommet innenfor hoveddøren i departementet. Det kan ikke hevdes at angrepet skjedde på en tid hvor hun ikke kan anses for å være i arbeide. Retten finner det videre ikke tvilsomt at kastingen av bløtkaken må omfattes av uttrykket ”andre ulovlige midler”. Å kaste bløtkake mot en persons utildekkede nakke og hode er utvilsomt en legemsfornærmelse og som sådan en rettsstridig handling. Det neste spørsmålet er om kastingen av bløtkaken var egnet til å ”hindre” statsråden i hennes virksomhet. Retten mener at dette spørsmålet må besvares bekreftende. Hvis en person forsettelig kaster bløtkake i hodet og håret på en statsråd som er i arbeid som statsråd, må det være påregnelig for gjerningspersonen at statsråden umiddelbart må dusje og kanskje også skifte klær. Dette innebærer altså at den aktuelle handlingen setter statsråden ut av funksjon for en kortere periode.

Retten har vondt for å se at straffeloven § 99 kan tolkes innskrenkende slik at ulovlige handlinger som bare i kort tid setter vedkommende organ eller myndighetsperson ut av virksomhet, ikke omfattes. Retten mener at under enhver omstendighet må en hindring på ca 1 times tid omfattes. Det forhold at det nå ikke lenger er noen minstestraff i den aktuelle bestemmelsen, taler etter rettens syn for at også relativt mindre hindringer omfattes av bestemmelsen. Retten vil tilføye at også etter den tidligere utformningen av straffeloven

§ 99 var det antatt at begrepet ”hindret” ikke avhenger av om hindringen har hatt noen bestemt varighet, jf Jon Skeie: Den norske strafferett. Annet bind. Den spesielle del

(2. utg.) s 438. Rettens konklusjon er at også relativt små forsettlige hindringer av en statsråds virksomhet må omfattes av bestemmelsen.

Etter det som har fremkommet, finner retten at tiltalte må bli å dømme for forsettelig overtredelse av straffeloven § 99 overensstemmende med tiltalens post I.

Retten vil dernest drøfte spørsmålet om det er grunnlag for å dømme tiltalte for over-tredelse av straffeloven § 228 første ledd jf § 232 som nevnt i tiltalens post II. Som allerede nevnt, er det ikke tvilsomt at det å kaste en bløtkake mot en persons nakke og hode er en legemsfornærmelse som rammes av straffeloven § 228 første ledd. Ettersom tiltalte også har erkjent at han forsettelig kastet kaken mot statsrådens nakke og hode, er det klart at han må dømmes for legemsfornærmelse. Det eneste som det kan reises spørsmål om i forhold til post II, er om bestemmelsen i straffeloven § 232 om særdeles skjerpende omstendig-heter får anvendelse. Aktor fremhevet at det å foreta en handling som øker behovet for vakthold for en bestemt politiker eller for politikere flest er en særdeles uønsket handling. Forsvareren var enig at det er sterkt å beklage at tiltalte har kastet bløtkake på en statsråd, men hevder at fornærmedes posisjon som statsråd og de problemene et øket vakthold representerer, ikke i seg selv er tilstrekkelig til å hevde at det foreligger ”særdeles skjerpende omstendigheter”. Forsvareren gjør for øvrig gjeldende at det under enhver omstendighet ikke kan være anledning til å legge sterk vekt på disse forholdene dersom det er slik at tiltalte samtidig dømmes etter post I. De særdeles skjerpende omstendighetene må nemlig etter forsvarerens oppfatning være konsumert ved bruken av straffeloven § 99.

Retten er enig med aktor i at det forhold at en legemsfornærmelse rammer en av landets statsråder er en skjerpende omstendighet ettersom slike handlinger øker behovet for at sentrale politikere i stadig større grad må ha vakthold og følge. En isolering av våre politikere fra det pulserende liv vil være et problem for demokratiet og et omfattende vakthold er også kostbart. Disse forholdene må etter rettens oppfatning kunne tillegges noe vekt ved straffeutmålingen. Straffeloven § 232 skal imidlertid brukes med forsiktighet – jf ”særdeles skjerpende”, og ikke nødvendigvis anvendes ved enhver forekomst av klare straffskjerpende omstendigheter. Retten er enig med forsvareren i at man vanskelig kan tale om ”særdeles skjerpende omstendigheter” i en situasjon hvor legemsfornærmelsen pådømmes i idealkonkurrens med straffeloven § 99.

Retten finner etter dette at tiltalte må dømmes etter post II, men uten at straffeloven § 232 gis anvendelse ved straffeutmålingen.

Når det gjelder tiltalens post III har aktor frafalt denne posten. Tiltalte blir dermed å frifinne for denne tiltaleposten, jf straffeprosessloven § 73 første ledd.

Straffeutmålingen

Retten mener at det i alminnelighet må reageres håndfast og strengt overfor personer som hindrer regjeringsmedlemmene i deres virksomhet ved å gjøre anfall mot dem. Domstolene må verne den verdien det har at politikerne kan bevege seg fritt og være i kontakt med folk uten å være beskyttet av livvakter. Som allerede nevnt, har det stor betydning for demo-kratiet at politikere kan bevege seg mest mulig fritt og være tilgjengelig for borgerne. Dertil kommer at et øket grad av vakthold også har en kostnadsmessig side. Retten kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter i saken. Tiltalte synes på flere områder å være en ressurssterk mann, selv om selve handlingen bærer preg av en sviktende vurderingsevne. Retten kan for øvrig ikke se at tiltaltes tilståelse av de faktiske forholdene kan tillegges noen særlig vekt i formildende retning.

Retten bemerker at det ikke finnes noen rettspraksis knyttet til bruken av straffeloven § 99 – verken før eller etter lovendringen i år 2000. Det kan da være naturlig å se noe hen til straffenivået for vold og trusler mot offentlige tjenestemenn, jf straffeloven §§ 127 og 128. Retten mener imidlertid at straffenivået for krenkelser av statsråder og andre som omfattes av straffeloven § 99 i deres virksomhet bør bedømmes strengere enn tilsvarende handlinger overfor offentlig tjenestemenn i sin alminnelighet. Det har, som allerede nevnt, en over-måte stor verdi for samfunnet at våre fremste politikere kan bevege seg mest mulig fritt i det offentlige rom.

Aktor har foreslått at straffen settes til fengsel i 45 dager. Retten bemerker at hvis en tilsvarende handling hadde vært begått mot en tilfeldig privatperson ville reaksjonen regelmessig vært en bot. Dersom handlingen hadde vært begått mot en polititjenestemann, ville den naturlige reaksjon vært fengsel på et nivå mellom 14 og 21 dager. Retten har vært i betydelig tvil om straffeutmålingen, men har kommet til at en straff av fengsel i 30 dager vil være tilstrekkelig til å markere alvoret i overtredelsen av også straffeloven § 99. Retten finner ikke at forholdene her ligger til rette for samfunnsstraff. Ved soningen av fengsels-straffen tilkommer tiltalte et fradrag på 1 dag for utholdt varetekt.

Saksomkostninger

Aktor har nedlagt påstand om at tiltalte ilegges saksomkostninger etter rettens skjønn. Tiltalte har opplyst at han er student og at han for tiden ikke har noe arbeide og heller ikke mottar stipend eller studielån. Etter det som er opplyst finner ikke retten grunnlag for å ilegge ham noe ansvar for saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

D o m s s l u t n i n g :

John Waagaard, født 28. juli 1982, dømmes for overtredelse av straffeloven § 99 og straffeloven § 228 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 30 – tretti – dager. Han tilkommer et fradrag på 1 – en – dag for utholdt varetekt. Han frifinnes for tiltalens post III.

Retten hevet

Thorleif Waaler

Dommen blir å forkynne gjennom politiet.