Her er kongens byggepalass

SLOTTET (Dagbladet): Slik ser det ut når en konge pusser opp. Det er stort, det er arbeidskrevende og det koster vanvittig mye penger. Så mye at ryktene om dronning Sonjas overstyring og Statsbyggs manglende kontroll blir ubehagelige. Nå ønsker Slottet å ta til motmæle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går ble Dagbladet invitert på en omvisning slik at folk selv kan bedømme hvorfor utgiftene er blitt så store som de er blitt.

Hoffsjef Lars Petter Forberg tar avstand fra at kongeparets personlige engasjement har ført til betydelige ekstrakostnader.
Han mener at de enorme budsjettsprekkene underveis i byggeprosessen i hovedsak kan skyldes dette:

  • Krav fra kulturminneloven ved Riksantikvaren
  • Krav til brannsikring
  • Krav til lovlig arbeidsmiljø

- Slottet har heller aldri forsøkt å holde tilbake informasjon om anskaffelser og kostnader i løpet av byggeprosessen, fastholder Forberg.

Kronene ruller

Hoffmarskalk Arne Omholt, som i går viste Dagbladet rundt på Slottet, bruker enda sterkere ord:

- Jeg er sjokkert og fortvilet over at kongeparet nå skal bli påført et personlig ansvar for budsjettsprekkene. Sakens realiteter er ganske annerledes.

NORGES FØRSTE PARKETT: Under ombyggingen ble denne parketten oppdaget. Den er trolig landets første, og ble demontert bit for bit, nummerert, restaurert, og lagt tilbake igjen.

Foto: ROBERT S. EIK

Han forteller om beslutningsvegring og endeløse diskusjoner mellom forskjellige fagorganer. Under ombyggingen av Statsrådssalen måtte håndverkerne vente i månedsvis mens fagfolkene kranglet om hvordan taket skulle se ut.

- Det varte i et halvt års tid. Og imens gikk taksameteret, sier Omholt. Nå er Statsrådssalen på det nærmeste ferdig. Når regjeringen samles til første statsråd etter sommerferien skal statsminister Kjell Magne Bondevik og hans menn møte kong Harald i den nye, utvidete og blåmalte salen.

Dyre bad

Det har lekket ut opplysninger om at dronning Sonja ikke likte flisene på gjestebaderommet, og forlangte nye. Ifølge bygningsingeniør Anne Aasen ved Slottsforvaltningen er dette feil.

FYRSTELIG BAD: Fyrsteleiligheten rommer egentlig to leiligheter. Én til det gjestende statsoverhodet og en til ektefellen, den såkalte dronningleiligheten, som ender i dette baderommet.

Foto: ROBERT S. EIK

- Da baderommet sto ferdig viste det seg at arbeidene var så dårlig utført at Riksantikvaren, Slottet og Statsbygg i fellesskap mente det måtte gjøres på nytt. I den forbindelse ble det plukket ut nye fliser som passet bedre. Flisene er for øvrig katalogvare, og ikke spesialbestilt. Alle flisene som legges på Slottet er katalogvare, sier Aasen.

- Vi snakker vel ikke om IKEA-katalogens utvalg. Dette er luksuriøse katalogvarer?

- Et luksusprosjekt? Vi har i Norge et kongelig statsoverhode som skal bo på et kongelig slott. Slottsprosjektet vi gjennomfører nå er et komplisert arbeid der man kombinerer opprinnelig arkitektur og innredning med dagens krav til funksjonalitet. Dette koster naturligvis mye penger, sier hoffmarskalk Omholt.

- Og badekar med løveføtter i gull og kostbare marmorservanter tar kongen seg også råd til?

- Det er riktig at badekaret i fyrstesuiten er utstyrt med løveføtter. De skal males med gullmaling. De skal ikke gullforgylles. Vaskeservantene er i marmor. Med unntak av servanten i fyrstesuiten er alle servantene katalogvare, sier Omholt, uten å si hvilke kataloger det er snakk om.

HANS OG HENNES? Kongeparet slipper å være trengende. De har to toaletter i sin private leilighet.

Foto: ROBERT S. EIK

Dagbladet fikk også omvisning i det som skal bli kongeparets personlige leilighet på Slottet. Etter at det ble besluttet at kongen og dronningen skal flytte til Slottet var det nødvendig å gjennomføre betydelige ombyggingsarbeider.

Store summer

Foreløpig er det om lag 1000 kvadratmeter store området en eneste stor byggeplass.

Ryktene om kostbare fasiliteter og luksuriøs innredning lar seg dermed verken bekrefte eller avkrefte.

Under alle omstendigheter er det klart at utbyggingen beløper seg til store summer.

- Bygget har i seg selv kvalitetskrav som koster. I tillegg har vi fått mange ubehagelige overraskelser underveis: Omfattende råteskader, hussopp og originale materialer som kommer fram i dagen når gulv og tapeter fjernes, sier hoffsjef Forberg.

Riksantikvaren står ubøyelig på at gamle og originale materialer skal tas vare på.

<B>SCENE FRA EN DYR OPPUSSING:</B> I dag er Slottet en stor byggeplass. På dronningens kontor er tapeten lirket forsiktig ned fra veggene og sendt til rens. Imens pusser håndverkerne gulvet.