KLAR TIL KAMP: KrF har kravene klare for budsjettforhandlingene, men vil ikke ut med hvor smertepunktet ligger. Her partileder Knut Arild Hareide sammen med sine to nestledere Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad.
Foto: OLE MARTIN WOLD / NTB scanpix
KLAR TIL KAMP: KrF har kravene klare for budsjettforhandlingene, men vil ikke ut med hvor smertepunktet ligger. Her partileder Knut Arild Hareide sammen med sine to nestledere Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad. Foto: OLE MARTIN WOLD / NTB scanpixVis mer

KrF om statsbudsjettet 2018:

Her er kravene Erna må innfri

Flere lærere, satsing på bistand og bekjempelse av fattigdom er KrFs krav til regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Sånn jeg kjenner Erna Solberg er hun opptatt av at det skal gå greit i høst, sier Kjell Ingolf Ropstad til Dagbladet.

- For statsministeren å starte med masse baluba fordi regjeringen legger fram et statsbudsjett som hun vet provoserer KrF, vil medføre en veldig krevende start på denne stortingsperioden.

- Vi må ha synlige gjennomslag med KrFs fotavtrykk, sier Ropstad.

Smertepunktet

Verken KrF-leder Knut Arild Hareide eller nestleder Ropstad vil snakke om hvor KrFs absolutte smertepunkt i budsjettforhandlingene ligger.

- Vi lærte vel i fjor at det å gå inn med absolutter ikke var særlig positivt, selv om det ikke var vi som gjorde det, sier Ropstad.

- Nei, vi går ikke inn med ultimative krav. Vi skal være tydelige på at vi er et 4,2-prosentparti og må opptre i forhold til det, supplerer Hareide.

Lærersatsing

KrF mener at politikken deres er så god at regjeringspartiene har skrytt av hva de har fått til sammen med dem.

- Vi har fått 1,3 milliarder kroner i løpet av de fire siste årene til å øke lærertallet i grunnskolen. Skolen har nå 1700-1800 flere lærere i 1.- 4.klasse. Det førte til at vi fikk litt færre lærere i 5.-10.trinn.

- Derfor kommer vi med en norm i et budsjettkrav fra oss: Maks 15 elever per lærer i 1.-4.klasse, maks 20 elever per lærer i 5.-10.klasse. Skal vi innfri den normen, må vi ha penger til lærerstillinger, sier Knut Arild Hareide.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sårbare barn

Kjell Ingolf Ropstad poengterer at denne satsingen er ekstremt viktig for sårbare barn, for dem som sliter mest.

- Derfor er det et veldig godt samfunnsøkonomisk forslag. Det vil koste opp mot en milliard, men besparelsene for samfunnet er enorme hvis vi lykkes.

- Vi ser også fram til hvilke visjoner regjeringen leverer på bekjempelse av vold og overgrep mot barn, sier Ropstad.

Fattigdom

Hareide understreker at fattigdomsbekjempelse fortsatt er et politisk kjerneområde for KrF.

- Her er det et stortingsflertall som peker på en prosent til bistand. Vi har forventning om at det kommer en prosent i statsbudsjettet. Vi vil også bruke mer penger på bekjempelse av fattigdom i vårt eget land.

- Alle barn i Norge skal ha rett på en ferie og en fritidsaktivitet, som storsamfunnet bør betale hvis ikke familien har råd, sier KrF-lederen.

Han mener budsjettprosessene totalt sett er blitt bedre og bedre år for år.

- Men det kan bli krevende i høst for Høyre og Frp, som har lovet store skattelettelser. Det tror jeg ikke det er rom for nå. For da vil det være vanskelig å snakke om et stramt budsjett, sier Knut Arild Hareide.

Erna har troen

Allerede har KrF varslet at partiet vil bruke sin vippeposisjon til å gå mot regjeringen i flere saker:

Utvide pappaperm, gjøre endringer i pleiepengeordningen og innføre en lærernorm. Likevel regner statsminister Erna Solberg fortsatt KrF som en rekkekamerat.

- Ting modnes etterhvert. Vi har et godt grunnlag for politikken vår i det arbeidet vi gjør mellom partiene, sier Erna Solberg til Dagbladet.

Liten forskjell

- Flertallet du hadde i Stortinget forsvant med valgnatta. Opposisjonen mener du ikke har tatt de nye, politiske realitetene inn over deg?

- Jo, og vi har tatt hensyn til at valget betyr at flertallet vi hadde fortsatt er tilstede. Men så har KrF sagt at de ikke ønsker samme samarbeidsform som før. Det blir noe nytt, men KrF har også sagt at denne regjeringen sitter. Dermed skal vi fortsette å få gjennomslag i enkeltsakene våre. Det er ikke vanskeligere enn det.

- Hvordan tar du hensyn til KrFs nye posisjon, mener du?

- Det gjør vi ved at vi må snakke med dem om enkeltsaker, men det er ikke så stor forskjell fra før valget. Den store forskjellen ligger i at vi ikke har en avklart plattform av saker vi er enig med KrF i, sier statsminister Erna Solberg.

- Tynn trontale

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det er veldig spesielt at regjeringen ikke legger fram en plan og en strategi for retningen for de neste fire årene.

- Da vi fikk fornyet flertall i 2009, brukte vi tiden mellom valget og trontalen til å forhandle fram en ny plattform. Det er naturlig for en regjering, etter fire år, å sette seg ned og lage en plattform for hva en vil videre, sier Vedum.

- Trontalen var den tynneste jeg har hørt. De burde fortalt hvilke lovarbeider og utredninger de vil sette i gang, det har også noe med forutsigbarhet for Stortinget å gjøre. Frp's parlamentariske leder sa at de skal lage en plattform, men Erna Solberg sier at man skal ha en del avklaringer framover. Det virker ikke som de har tenkt gjennom dette, sier han.