Her er kriselista

Statsminister Jens Stoltenberg har kniven på strupen. Han må få gjort noe med skyhøye priser på matvarer, bensin og alkohol og et stigende rentenivå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare slik kan Ap-regjeringen ta opp kampen mot Carl I. Hagens frammarsj på meningsmålingene.

Skyhøye renter gjør at folk har dårlig råd. Det er ventet at Norges Bank i løpet av året vil sette opp renta én gang til.

Ekspertene i Statistisk sentralbyrå (SSB) - som kommer med sine prognoser for arbeidsmarkedet og rentenivået - forventer en rentereduksjon på 0,5 prosent til neste år.

Men rentereduksjonen vil ikke gi folk bedre råd, fordi den antatt svake prisveksten fører til at realrenta (lånerenta minus prisvekst) vil stige.

BOLIGPRISER

I 1999 var prisveksten på boliger 7,5 prosent. I år har priseksplosjonen fortsatt, og årsveksten forventes nå å bli hele 13,5 prosent. En bolig som kostet en million kroner 1. januar i år, vil altså være verdt 135000 kroner mer nyttårsaften!

MATVARER

Vi bruker stadig mindre av inntekten vår på mat - i 1998 utgjorde den 12,9 prosent - men ropene om billigere varer har økt. Stadig flere reiser over grensa og handler i Sverige.

Ta for eksempel et eple: Tollsatsen er 4,83 prosent om sommeren, men bare 0,03 prosent utenom den norske eplesesongen. I tillegg kommer forsknings- og kontrollavgift, pluss 0,82 prosent i næringsavgift.

BENSIN

Holder prisene seg, vil staten øke oljeinntektene med over 100 milliarder kroner i år. Mens staten tjener milliarder, blir bilistene flådd. Veiledende pris for bensin er nå snaue 11 kroner - som er på Europa-toppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BILEN

Sett bort ifra boligkjøp, er det ingenting vi bruker mer penger på enn bilbruk. For en bil med tolitersmotor, 115 hk og 1250 kg er avgiften 78051 kroner. I tillegg til dette kommer moms og toll.

Staten har også redusert satsene på kjøring til og fra jobb og økt bilavgiftene, resultatet er at «bil + bensin» er familiens største utgiftspost.

HYTTA

Stadig flere nordmenn har skaffet seg hytte. Nå klager mange hytteeiere over urimelig høye avgifter og skatter.

Renovasjons- og vannavgifter - som etter loven maksimalt skal dekke kommunens faktiske utgifter - stiger mange steder langt mer enn den generelle prisveksten.

Fast nettleie fører til at hytteeiere allerede i dag betaler mer pr. kilowattime strøm de benytter enn husholdningene. Og jo lavere strømforbruket er, desto høyere blir i realiteten prisen pr. kilowattime.

Høy takst betyr høyt arveavgiftsgrunnlag, noe som hindrer enkelte arvinger i å overta familiehytta av økonomiske årsaker.

UTDANNING

Norske politikere ynder å slenge ut frasen om «lik rett til utdanning». Men i dag tvinges stadig flere til å betale for god undervisning, fordi de offentlige institusjonene ikke strekker til.

Hvem våger å pådra seg en gjeld på flere hundre tusen kroner for å skaffe seg et kunnskapsprodukt som kanskje ikke holder mål? Vi er da også havnet i dumpeklassen hva angår rekruttering til høyere utdanningsinstitusjoner.

HELSE

I velferdsstaten Norge står over 300000 nordmenn på venteliste ved norske sykehus. På enkelte sykehus er det flere års ventetid for behandling av enkelte sykdommer.

Stadig flere nordmenn satser isteden på å kjøpe seg andeler i private klinikker, som gjør at de slipper lange helsekøer. Dette opprører eldre mennesker, som har betalt skatt i alle år og virkelig trodd på systemet.

AVGIFTER

Norge har et av verdens mest kompliserte systemer for statlige avgifter. Til sammen betaler vi nærmere 175 milliarder kroner i ulike avgifter. I fjor punget 3,2 millioner nordmenn over 18 år ut med 55000 kroner hver til staten.

PENSJONER

Pensjoner blir et hett tema i valgkampen i 2001. Ikke fordi det er fengende og lett begripelig. Men fordi over en million nordmenn med stemmerett lever av pensjon eller trygd.

Skrekkscenariet er forgubbing av samfunnet. I 1970 var to prosent av befolkningen over 80 år. I 2050 vil over åtte prosent av befolkningen være over 80 år. I dag er det 270000 uførepensjonister i Norge, med en prislapp på 29 milliarder kroner. Om fem år vil det være 350000 uførepensjonister. Det vil koste AS Norge 41 milliarder kroner, viser tall fra Vital Forsikring.

Studentene vil bruke. I 1964 var gjennomsnittsstudenten ferdig ved fylte 20 år. I 2010 vil de henge over bøkene til de er 25 år. Antall yrkesaktive år blir redusert med ti. I tillegg vil gjennomsnittsalderen i 2010 stige med ti år. Det koster penger!

For å illustrere skrekkeksempelet: I 1967 var det 3,7 yrkesaktive per pensjonist. I 2050 er det ventet at det er bare 1,7 yrkesaktive per pensjonist. I nasjonalbudsjettet står det at statens samlede pensjonsforpliktelser er 2663 milliarder kroner.

Hvem skal betale?