Her er Lisbeths lakseregnskap

Forbruk, produksjon og eksport av laks har økt voldsomt i Lisbeths periode - sammen med utslipp, kjemikaliebruk og fiskeriministerens formue.

FISKERIDRONNINGA: Lisbeth Berg-Hansen har fått resultater på sine fire år i regjering, viser tall og statistikker som Dagbladet har hentet inn.  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.
FISKERIDRONNINGA: Lisbeth Berg-Hansen har fått resultater på sine fire år i regjering, viser tall og statistikker som Dagbladet har hentet inn. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er dobbelt fiskeridronning - minister og eier. På jobb har hun øverste ansvar for en av Norges viktigste eksportnæringer - privat eier hun og barna 10,7 prosent av aksjene i Sinkaberg-Hansen gjennom sitt investeringsselskap JMJ Invest.

Dagbladet har hentet tall fra Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Klima- og forurensingsdirektoratet, Sjømatrådet, Fiskeri- og havbruksnæringas landsforening, Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, Riksrevisjonen og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Brønnøysundregisteret og Skatteetaten.

Her er resultatene fra Lisbeth Berg-Hansens periode som fiskeriminister.

Vi spiser mer
Norsk konsum av laks har økt fra drøye 10 000 tonn i 2010 til over 14 000 tonn i 2012, ifølge tall fra Sjømatrådet. Økningen er på 40 prosent. I 2012 gikk laks forbi torsk for første gang, og er i dag vår viktigste matfisk.

Produserer mer
I 2009 var produksjonen av laks på 863 000 tonn, i 2012 på 1 241 480 tonn, ifølge Fiskeridepartementet. Økningen er på 43,8 prosent.

Eksporterer mer
Eksporten av sjømat har økt fra rundt 44,6 milliarder kroner til 52,1 milliarder kroner i 2012, ifølge Fiskeridepartementet. Økningen er på 17 prosent. I 2009 solgte Norge laks for 23,7 milliarder kroner, i 2012 for 29,6 milliarder kroner.

Skal øke mer
Regjeringens mål er å produsere mer sjømat. 45 nye, «grønne» konsesjoner lyses ut i dag. Disse skal sørge for at mer miljørettet teknologi tas i bruk. Konsesjonene betyr ifølge departementet en kapasitetsøkning på fem prosent.

Forsker mer
Bevilgningene til marin forskning totalt, har økt fra 1 403 millioner kroner i 2009, til 1,689 millioner i 2013, ifølge departementet. Økningen er på 16 prosent.

Stortingets forutsetning er brutt
Riksrevisjonen fastslo i mars 2012 at forutsetningene for miljøtilpasset vekst i havbruksnæringa er brutt. Stortinget vedtok konklusjonen i februar i år.

Høy dødelighet
En av fem oppdrettslaks dør i fjorden før den når slakteriet, ifølge fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet og veterinær i Mattilsynet, Aud Skrudland. Det tilsvarer 50 millioner fisk i året.

Mye sykdom
Sykdom er en av de viktigste utfordringene for næringa, ifølge Veterinærinstituttet. Fem fiskesykdommer har blomstret det siste tiåret. Fra 2009 til 2012 har tilfellene av pankerassykdom (PD), hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), kardiomyopatisyndrom (CMS) økt. Infeksiøs lakseanemi (ILA) og infeksiøs pankreasnevrose (IPN) har gått ned. Lakselus har vært det største og mest alvorlige problemet, men har sunket de siste par årene på grunn av avlusing. Foreløpig tall fra Fiskeri- og havbruksnæringas landsforening, viser at nivået i år er historisk lavt.

Giftige medisiner
Antibiotikabruken er stabilt lav, på grunn av vaksinering. Totalt har medisinbruken gått opp, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Det sterke kjemikaliet kitinhemmere ble re-introdusert i 2009 fordi lusa var blitt resistent mot mildere midler. Fra 2011 til 2012 økte bruken med 223 prosent. Stoffet ødelegger skallet til krepsdyr.

Enorme utslipp Kjemikaliene godkjennes av Legemiddelverket, og slippes urenset ut i vannet sammen med næringssalter. Utslippene fra de 743 600 tonnene med laks som stod i norske oppdrettsanlegg per 31. desember i fjor, tilsvarer utslipp fra 11,9 millioner mennesker, eller nesten hele Tokyos befolkning. Økningen fra 2010 er 35 prosent. Ifølge Klif er det ikke påvist effekter i åpne vannmasser, bare lokale effekter. Riksrevisjonen og Miljøverndepartementet er tvil om målemetodene er gode nok.

Ingen arealplan
Miljøutfordringene er størst i områder med mange oppdrettsanlegg, skriver Riksrevisjonen, som har kritisert fiskeriministeren for manglende plan. Det vil ta enda noen år før en slik plan er på plass, opplyser departementet.

Færre villaks
Det samlede antall villaks er ifølge Riksrevisjonen redusert fra én million i 1983 til 480 000 fisk i 2010. Mange laksestammer er truet. Årsakene til nedgangen er mange, påvirkning fra oppdrett forklarer noe. Lakselussmitte er skyld i 15-20 prosent av dødeligheten og rømt oppdrettslaks truer villaksens genetikk, ifølge Havforskningsinstituttet. Tallene på rømt laks økt i 2009, 2010 og 2011, men ser ut i fra foreløpig tall fra Fiskeridirektoratet ut til å være i tilbakegang. I tre av 20 undersøkte elver har rømt oppdrettslaks hatt genetisk påvirkning på villaksen. I 15 av 36 undersøkte elver i perioden 2009-2011, var det så mye rømt laks at risikoen for påvirkning var høy.

Omega 3-nivået raser
Som følge av mer bruk av planteoljer i fôret. Ifølge NIFES-forsker Bente E. Torstensen er nivåene halvert på ti år. Fet fisk er fortsatt den viktigste kilden til Omega 3, fastslår fiskeforskere.

Øker formuen Samtidig med alt dette har fiskeriministeren tjent seg styrtrik. Utbyttet fra Sinkaberg-Hansen har variert mellom ti og 22 millioner kroner i året, viser selskapets årsrapporter. Lisbeth Berg-Hansen har fått i underkant av seks millioner i utbytte i sin periode som minister. Formuen hennes er økt fra 19,6 til 23,4 millioner kroner. Hun er regjeringens nest rikeste, etter Jonas Gahr Støre.

Lisbeth Berg-Hansen: - Jeg er fornøyd.