SV med «grønn new deal»

Her er Lysbakkens klimaplan

Foran landsmøtet i SV er det kamp om vindmøller og gratis bussreiser, men en hundredagersplan for klimaet vil partileder Audun Lysbakken få flertall for.

DIREKTE: SV-leder Audun Lysbakken holder pressemøte i forkant av SVs landsmøte. Video: NTB ScanpixVis merVis merVis mer Vis mer

Landsmøtesesongen er i full gang og til helga er det SVs tur til å samle troppene på Gardermoen. Foruten valg av ny nestleder skal partiet vedta fire hovedresolusjoner, blant annet om klimapolitikk.

SV-leder Audun Lysbakken lanserer det han kaller en «grønn new deal» og viser til president Roosevelts økonomiske reformprogram fra 1930-tallet. Et sentralt punkt er å skape nye grønne arbeidsplasser.

- Norge skal bli ledende innenfor nullutslippsteknologi. Utslippene her hjemme skal ned med 60 prosent innen 2030. Regjeringen planlegger å overlate jobben med å kutte utslipp til EU. Det holder ikke. Vi må gjøre jobben her hjemme, sier Lysbakken til Dagbladet.

Hundre dager

Flertallet i SVs landsstyre har samlet seg om en klimaplan på fjorten punktersom helgas landsmøte skal ta stilling til. Selv trekker Lysbakken fram åtte konkrete tiltak i planen som SV-lederen sier skal settes i verk umiddelbart etter et regjeringsskifte.

- I løpet av de 100 første dagene i en ny regjering vil vi sette i gang satsinger som skal sikre utslippskutt, skape nye grønne arbeidsplasser og sikre at vi bruker en stor andel av oljefondet til fornybar energi, sier Lysbakken.

- Hvor mye vil du bruke av oljefondet?

- Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye uten en grundig utredning. Men vi må få til langt mer her enn vi gjør i dag. Vi trenger en kraftig satsing på å bygge ut fornybar energi og infrastruktur som er i tråd med nullutslippssamfunnet vi styrer mot, sier SV-lederen.

Dissenser

SV-planen for klimakutt har høstet to dissenser i partiets landsstyre. Et mindretall som blant annet består av avtroppende nestleder Snorre Valen vil skjerpe formuleringene som knytter seg til satsingen på kollektivtrafikk.

- På sikt må målet være å innføre gratis kollektivreiser i alle norske byer, krever Valen.

En annen uenighet knytter seg til forslaget om en egen karbonavgift som skal legges på toppen av etablerte klimatiltak. Et mindretall i landsstyret tar til orde for at avgiften skal være «jevnt stigende» og i særlig grad belaste dem med høy inntekt og forbruk. Samtidig skal de med lavt forbruk få tilbake mer penger enn de har betalt i avgift.

- En karbonavgift til fordeling sikrer dermed at det alltid vil lønne seg å velge miljøvennlig, samtidig som det sikrer omfordeling fra dem som har mest til de som har minst, argumenterer mindretallet.

Klimaplanen

Første punkt i Lysbakkens hundredagersplan for klimaet stans i all oljeleting og nye tildelinger av felt på norsk sokkel.

- Verden har allerede funnet mer fossil energi enn vi kan brenne opp om vi skal unngå de alvorligste konsekvensene av klimaendringene, argumenterer han.

De neste punktene på lista over åtte tiltak er havvind-satsing, energieffektivisering og oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

I tillegg lover SV-lederen å gjøre Norge verdensledende på nullutslippsteknologi.

- Vi vil blant annet satse på bruk av hydrogen i metallindustrien i stedet for kull og karbon- fangst og lagring fra sementindustrien, sier Lysbakken.

- Får dere til dette i løpet av 100 dager?

- Vi blir i alle fall ikke ferdig på 100 dager! Men dette er ting vi kan sette i gang arbeidet med allerede de første dagene i regjering. Klimaforandringene venter ikke på oss, sier Lysbakken.

Vindmøller

Et annet av de åtte punktene i Lysbakkens hundredagersplan er knyttet til satsingen på havvind. Ambisjonen er å bruke kompetansen fra oljeindustrien til å gjøre Norge verdensledende innen havvind.

Kravet virker å ha bred støtte i SV, men spørsmålet om vindmøller på land er mye mer omstridt og vil skape debatt på landsmøtet. Trøndelag SV er blant kritikerne og foreslår at partiet samler seg om følgende formulering:

«SV sier klart nei til vindkraftprosjekter på land som raserer naturen og kommer i konflikt med bruk av utmarka (reindrift).»

Et annet forslag tar til orde for at SV «bør stoppe alle konsesjoner der det er lokalpolitiske eller regionale vedtak mot utbygging».

- Vi har gått inn for en pause for å vurdere potensialet i utbygging av vindkraft til havs, men jeg er ikke for en endelig stans i utbygging av vindkraft på land, sa Lysbakken da han tirsdag møtte pressen foran lørdagens landsmøte.

Lyntog

En gammel SV-klassiker står også på åttepunktlista: Lyntog mellom de største norske byene samt et bedre togtilbud til Europa.

Elektrifisering av sjøtransporten og krav om nullutslipp fra cruisetrafikken også utenfor verdensarvfjordene er også del av SVs hundredagersplan.

- Vi vil vi ta i bruk elektrisitet til båtene i oppdrettsnæringen, stille krav om hydrogen bruk i oljeindustriens supplyfartøy og stimulere til bruk av strøm eller fornybart drivstoff i fiskeflåten, sier Lysbakken, som mener disse kravene vil skape arbeidsplasser i norsk verftsindustri.

- Siste punkt på lista er å trekke oljefondet ut av fossil energi. Men har ikke regjeringen allerede levert på dette området?

- Regjeringen har gjort noe, og det var en kjempeseier for SV at det endelig har skjedd ting her. Men det er ikke kommet langt nok. Vi vil nå at minst 20 prosent av investeringene i fondet skal være knyttet til fornybar energi, sier Lysbakken.

-Økende ulikhet

I tillegg til klimapolitikk, nytt prinsipprogram og nestledervalg vil landsmøtet handle mye om rettferdig fordeling. Under et pressemøte tirsdag la SV-leder Audun Lysbakken fram en egen rapport om ulikhet, slik partiet har gjort med ulike mellomrom siden 1980-tallet.

- Stor ulikhet er gift for et samfunn. Det svekker det sosiale limet og handler også om fordeling av makt. Når de rike drar ifra, får de mer makt på andres bekostning, sa Lysbakken.

Han viste også til SSB-tall fra 2016 der det framgår at 10 prosent av befolkningen eier 58 prosent av all formue i Norge.

- Tilsvarende tall fra 1995 var 45 prosent, sier Lysbakken, som kan glede seg over en medlemsvekst på 66 prosent sammenlignet med forrige lokalvalg for fire år siden.