Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her er marerittet

Hva møter redningsmannskapene når de kommer ned til ubåten «Kursk»? Og hvilket helvete gjennomlever mannskapet, om de fremdeles er i live? Vestlige og russiske ubåtoffiserer har prøvd å gi noen av svarene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bortsett fra påståtte bankelyder har ikke mannskapet kunnet kommunisere med omverdenen siden «Kursk» sank lørdag. Det man vet er at strømmen i ubåten gikk umiddelbart, og at det stadig blir mindre oksygen om bord. Har mannskapet hatt lommelykter til disposisjon, virker disse trolig ikke lenger, ifølge eksperter.

- Det er så mørkt som om du har bind for øynene. Du blir stadig mer kortpustet etter som det blir mindre oksygen. Det er så kaldt at din egen og skipskameratenes svette og tårer fryser til is på metallet inne i ubåten, sier en ubåtveteran til nyhetsbyrået AP.

Store skader

Det er stor frykt for at minst 60 av mannskapet på 118 ble drept momentant da to eksplosjoner ødela baugen på «Kursk» lørdag. En film som er tatt fra en av de russiske redningskapslene, viser omfattende ytre skader på ubåten. Alt tyder på at flere skott ble oversvømmet momentant, og at det derfor var umulig for de som befant seg der å unnslippe.

Trolig befinner de mulig gjenlevende seg i flere forskjellige skott. Faren for oversvømmelser kan gjøre at man ikke tør å åpne mellom skottene. Det kan være døde og levende om hverandre.

- Ubåten har etter alt å dømme 25 graders slagside. Ifølge ekspertene sitter eller ligger de overlevende helt stille, for ikke å bruke for mye oksygen. Temperaturen er mellom to og fire plussgrader, og lufta er ekstremt fuktig. De kan ha ulltepper til å varme seg med, men trolig ikke ekstra klær.

- Dersom noen av mannskapet ble våte da ulykken skjedde, er de under enda større risiko på grunn av kulda. Faren for senket kroppstemperatur er overhengende, sier Carol House, en britisk medisinsk ekspert, til avisa The Independent.

Kulldioksid

- Men den største faren er at det etter hvert blir for mye kulldioksid i lufta. Først får man hodepine og kvalme, deretter blir man bevisstløs, sier Carol House.

Ingen kan med sikkerhet si om det finnes radioaktive utslipp eller stråling i ubåten.

Overlevende ubåtmannskaper har ganske sikkert hørt at redningskapsler ved flere anledninger har prøvd å kople seg til ubåtens redningsluke. Man kan bare spekulere i hvordan folk som har kjempet mot døden i fem døgn kan takle en slik situasjon mentalt.

Godt trent

- Enhver som tjenestegjør på ubåt, vet at morgendagen kan være den siste, sier den tidligere russiske ubåtkapteinen Valerij Zelichonok.

Han sier at ubåtmannskap er trenet til å tåle ekstreme situasjoner.

- Ubåtmannskaper er som stål. De vet akkurat hva de skal gjøre, sier Zelichonok.

STORE SKADER: De første russiske bildene fra den havarerte ubåten viser at den forreste delen av skroget har fått store skader, og det er revet gapende hull. Eksplosjonen i baugen har trolig vært meget kraftig.