Natt til lørdag 7. april 1990 tente noen på flere branner om bord i Scandinavian Star på vei fra Oslo til Frederikshavn i Danmark. Skipet befant seg innenfor svensk territorialfarvann.

Det var 383 passasjerer og et mannskap på 99 om bord.

159 mennesker omkom, 136 av dem var nordmenn. 25 av de døde var barn under 15 år. Flere familier ble utryddet i den eksplosive og giftige hovedbrannen som startet rett etter klokka to på natta. Totalt 86 familier mistet noen.

Katastrofen markeres både i Frederikshavn og Oslo på 25 års dagen for brannen.

Brant i 38 timer Samtidig fortsetter Oslo-politiet etterforskningen, som særlig retter seg mot to hovedspor, nemlig økonomisporet og mulig forsikringsbedrageri og den såkalte hydraulikkbrannen. Dette er imidlertid bare to av mange uløste gåter - og den kanskje største gåten av alle er Heinz Steinhauser.

«Stiftelsen etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star» mener tyskeren hadde en sentral rolle i alle brannene.

Stiftelsen har gjennomgått alle dokumentene i saken og knyttet til seg høy kompetanse. Branneksperter de har jobbet med mener det ble antent seks branner og at det brant totalt i 38 timer før alt ble slukket i Lysekil. Med unntak av noen få timer, befant Steinhauser seg om bord hele tida.

Mike Axdal i den danske støtteforeningen har kommet fram til det samme i sitt årelange arbeid med saken.

Var i diskoteket Steinhauser var med på hele ferden fra Scandinavian Star forlot casinobåttilværelsen utenfor Flordias kyst til den ble satt i rute mellom Oslo og Frederikshavn i begynnelsen av april 1990. Ingen kjente skipet bedre enn ham. Maskinsjefen var ansatt i det Miami-baserte rederiet, SeaEscape, som sannsynligvis var skipets reelle eiere da det brant.

Dette bildet er tatt av en passasjer i diskoteket under en time før det begynte å brenne for første gang.

En uniformert Steinhauser satt sammen med EDB-ansvarlig på skipet, en danske som i dag er død.

Før han gikk bort hadde dansken mye kontakt med stiftelsen og han fortalte at dette var eneste gangen han så Steinhauser i uniform, attpåtil med fire striper. Noen av mannskapet har forklart det samme.

Evakuert Heinz Steinhauser forklarte til politiet at han lå og sov da han fikk melding om den første brannen. Steinhauser nevnte ikke i noen avhør at han befant seg i diskoteket.

To av mannskapet forklarte at de hadde sett tyskeren i nærheten av arnestedet for den første brannen, mens han selv hevdet at han ikke var ved dette stedet.

Flere observasjoner stemmer ikke med hans egne forklaringer.

Da hovedbrannen ble antent kort tid etterpå, forklarte Steinhauser at han ikke klarte å ta seg ned i maskinrommet grunnet røyken og flammene. Seinere undersøkelser viste at maskinrommet ikke var berørt. Det var herfra man kunne styre brann- og lensepumper.

Han ble evakuert til Stena Saga i tre-tiden på natten. Etter omkring tre timer her, ønsket han å dra tilbake til det brennende skipet for å bistå brannmannskapene.

Han ble fløyet dit med helikopter sammen med kapteinen og sjefselektrikeren. Litt senere kom førstemaskinisten.

Nye voldsomme branner Disse befant seg på skipet til det ble tauet inn til Lysekil og i tidsrommet etterpå. I løpet av denne perioden ble det antent fire nye branner, ifølge undersøkelser stiftelsen og støtteforeningene har utført.

På ettermiddagen 7. april begynte det å brenne voldsomt på ybordekk med 300-seksjonen. Heten var så voldsom at brannmannskapenes masker nesten smeltet. Det var her politiet i etterkant oppdaget det bøyde oljehydraulikkrøret.

Stiftelsen mener noen saboterte dette røret slik at olje sprutet ut og antente den voldsomme brannen.

Noen timer etter ankomst til kaia i Lysekil begynte det plutselig å brenne voldsomt på brua og i restauranten over.

Branneksperter strides om hvordan disse brannene kunne oppstå. Skipsingeniør Gisle Weddegjerde i stiftelsen kontrollerer slike skip, og påpeker at skipet var bygget med brannhemmende materialer.

- Det var separate brannsoner etter de internasjonale kravene den gangen. Det er derfor umulig for en brann å spre seg for re-antennelser flere timer senere i nye soner, slik som i Lysekil. Brannene kunne dessuten ikke ha fått en slik intensitet uten tilførsel av brennbar væske, mener Weddegjerde.

Merkelig opptreden Da skipet ankom Lysekil var det fire uavhengige vitner på kaia som plutselig så at en bunkersport nede i skroget ble åpnet og ut hoppet tre fillippinere fra mannskapet. De forsvant på kaia og siden har ingen verken hørt eller sett noe til dem. Ingen visste at de var om bord.

Hva de gjorde på skipet og hvorfor de stakk av, er også en av de uløste gåtene.

Mange av brannmannskapene og politietterforskerne reagerte på Steinhausers opptreden om bord både under og etter brannene.

Prosjektleder for vraket Da SeaEscape gikk konkurs et år etter brannen, jobbet de samme folkene videre med shipping i selskapet International Shipping Partners, som ble stiftet før brannen.

Danske Niels-Erik Lund har i alle år vært den sentrale personen — med Kenneth Engstrøm som høyrehånd. Lund sto oppført i Bahamas skipsregister som «managing owner» av Scandinavian Star da det brant.

Steinhauser fortsatte å jobbe i selskapet og ble forfremmet til prosjektleder — for vraket av Scandinavian Star.

Fire år etter brannen sto de samme folkene bak selskapet St Thomas cruises, pusset opp skipet og satte det i drift i Karibien under navnet Regal Voyager.

Avviste påstandene Steinhauser bodde i et ordinært hus i et eksklusivt nabolag i Hollywood ved Fort Lauderdale i Florida inntil han døde i fjor sommer av hjertestans, bare 58 år gammel. Steinhauser ble funnet i sitt eget hus av Kenneth Engstrøm - bare uker etter at Oslo-politiet bestemte å gjenoppta etterforskningen.

Steinhauser var taus om brannkatastrofen inntil VG oppsøkte ham i Hollywood høsten 2013. I et sjeldent intervju tilbakeviste han alle påstander om at han skulle ha vært involvert i brannstiftelsene.

- Påstandene er helt absurde. Jeg ville aldri gjøre noe sånt, og hjalp jo brannmannskapene om bord, sa han til VG.

Ikke mistanke Dagbladet kjenner innholdet i den omfattende rapporten til Oslo-politiets prosjektgruppe, som ble lagt fram i juni 2014. Politiet er kjent med alle påstandene om Steinhausers rolle i katastrofen, men fastslår i rapporten at det ikke finnes noen bevis som underbygger dette.

«Momentene som ramses opp gir ikke rimelig grunn til å mistenke at Steinhauser kan være skyldig i brannen på Scandinavian Star. Hvorvidt Steinhauser eventuelt har forklart seg feil eller uriktig, bevisst eller ubevisst, om dette i så fall skyldes hukommelse, kompetanse, eller viten og vilje, tas ikke standpunkt til her,» heter det i rapporten.

Etterforskningsleder Terje Dahl ved Oslo politidistrikt har ikke vært tilgjengelig for kommentar i påsken. Han har tidligere avvist å kommentere enkeltheter i etterforskningen.

Et av politiavhørene av Steinhauser har forsvunnet fra dokumentene hos riksarkivet. Stiftelsen har etterlyst avhøret hos politiet, men det kan tyde på at avhøret rett og slett er borte.

Strid om brannkonklusjonene De brannteknisk sakkyndige i den nye etterforskningen, de tidligere Sintef-toppene Kjell Schmidt Pedersen og Øystein Jæger Meland konkluderer i en rapport med at hydraulikkbrannen skyldtes den enorme varmen i skipets stål og at oljerøret ble bøyd av varmen.

Politiet konkluderte med det samme i sin prosjektrapport og det ligger an til å bli samme resultat i den pågående etterforskningen.

Stiftelsen og støtteforeningene aksepterer overhodet ikke dette og den danske støtteforeningen sier sågar den skal engasjere nye branneksperter i USA.

- Brannmannskapene senket akterporten på formiddagen etter hovedbrannen. Da må røret ha vært intakt, ellers ville det ikke ha vært nok trykk til å senke akterporten. Dette oljerøret ble sabotert etterpå av noen av de gjenværende på skipet. Det ble lagt tre madrasser under røret for å antenne brannen sammen med diesel og/eller fuelolje, sier skipsteknisk ansvarlig i stiftelsen, Gisle Weddegjerde.

De mange gåtene ser ut til å bli like uløste i årene som kommer.