Her er én sak som KrF og Frp er enige om

Dette mener de om rusomsorg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Rusomsorgen har vært taper i åtte år. Vi ser på budsjettene at det har gått feil vei. Derfor er jeg hundre prosent sikker på at rusomsorgen blir bedre med en ny borgerlig regjering, sier Kari Kjos (Frp).

Sammen med Hans Olav Syversen fra KrF gjestet hun i dag Dagbladets valgbod ved Stortinget til debatt om rusomsorg.

Skjønt, noen debatt ble det egentlig ikke. For til tross for at partiene er dundrende uenige om mye, finner de sammen om ruspolitikken. Begge partiene mener den sårt trenger en endring etter åtte år med rødgrønt styre.

- Fungerer ikke - Alle de fire borgerlige partiene er veldig enige om at ruspolitikken som føres i dag ikke fungerer. Den hjelper ikke folk helt inn til mål, og er ikke tilpasset enkeltmennesket. Rusomsorgen i Norge er overhodet ikke tuftet på å gi folk gode liv. Det handler bare om å bli rusfri så vi kan krysse av for det, men vi gir dem ikke muligheten til å forbli rusfrie, sier Kjos.

Hun sier partiet har bevilget én milliard ekstra til rusomsorgfeltet i sitt alternative budsjett.

Nettopp det å hjelpe brukerne til å forbli rusfrie er et område det trengs mye mer innsats på, mener de to stortingsrepresentantene.

- Brukbare plasser står tomme Mens rusomsorgen faller inn under spesialisthelsetjenesten og de regionale helseforetakene, er det kommunene som sitter med rehabiliteringsansvaret.

Syversen innrømmer at også Oslo kommune har forbedringspotensial.

Han viser til at midlene kommunene får over Statsbudsjettet ikke lenger er øremerket, og sier KrF har foreslått å sette av 50 millioner over statsbudsjettet til behandlingstjenester utenom spesialisthelsetjenesten.

- Vi kan spille på veldig mange frivillige organisasjoner. Her har vi plasser som kunne vært brukt, men som står tomme, sier han.

I stedet ble rundt 70 behandlingsplasser lagt ned på landsbasis mellom 2011 og 2012. Helseminister Jonas Gahr Støre har tidligere vært ute og avvist at det blir kuttet i behandlingsplasser i et lengre perspektiv.

- Den samlede kapasiteten og kvaliteten i tjenestene til rusavhengige har blitt betydelig styrket. Antall årsverk er steget og antall polikliniske konsultasjoner er steget betydelig fra 2008 til 2012, sa han til VG søndag.

Han forklarte at det har vært en betydelig økning i antallet døgnbehandlingsplasser siden 2008. En ny rapport fra Helsedirektoratet har registrert 1680 plasser i 2012 mot 1587 fire år tidligere.

SV: - Vil gjeninnføre øremerking SVs Karin Andersen sier partiet i framtida ønsker å gå bort fra den anbudspolitikken som er blitt brukt til nå.

- Den har gjort at gode institusjoner har mistet kontrakter. Sånn jeg oppfatter det, vil Frp og de borgerlige at vi skal bruke anbud. Da kan man aldri garantere at de gode samarbeidspartnerne beholder kontraktene sine. Selv om de har vært flinke, teller ikke det inn i en ny anbudsrunde. Noen som på papiret har et billigerer tilbud kan få anbudet, sier Andersen, som er første nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Hun sier partiet ønsker en tiårsplan for opptrapping av rusomsorgen, og at det må bevilges mer penger. Men det viktigste med tanke på rehabiliteringen av ruspasienter, er likevel kommuneøkonomien. Den mener hun vil lide under en Høyre-styrt regjering.

- Høyre vil fordele pengene annerledes, slik at de kommunene som har mye får beholde mer, mens det blir mindre til de andre kommunene, sier hun.

Andersen sier at SV også ønsker å gjeninnføre øremerkingen av pengene kommunene får til rusomsorg.

- Ellers taper de som strever mest i kampen om kronene lokalt, sier hun.