Dagbladet kan i dag vise det hemmelige notatet:

KONFIDENSIELT

Notat 3. mars 2008

Fra: Anne Lise Ryel

Til: Statsministerens kontor Att.: stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 

Faktainformasjon i forbindelse med utnevnelsen av nytt barneombud i februar 2008

Jeg viser til samtaler med stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen angående utnevnelsen av nytt barneombud. Notatet oversendes for å gi informasjon om hva som var min involvering i saken.

Hensikten er å gi en oppstilling over fakta, for arkivering på statsministerens kontor. Jeg har laget en kronologisk oppstilling, hvor mine kontakter og utskrift av SMSer er gjengitt.

Første gang jeg ble kontaktet av SMK var torsdag den 14. februar, hvor jeg rundt kl 15.00 fikk en telefon fra Schjøtt-Pedersen. Jeg hadde to samtaler til med Schjøtt-Pedersen samme torsdag, samt et par samtaler på fredag den 15. februar.

Utgangspunktet for henvendelsen fra SMK var at jeg ble bedt om å redegjøre for hva som var blitt sagt under bilturen jeg hadde med statsråd Manuela Ramin-Osmundsen om kvelden den 3. januar. Spørsmålet var om det var slik at jeg hadde fortalt Ramin-Osmundsen at Ida Hjort Kraby hadde trukket søknaden til stillingen som nytt barneombud. Jeg svarte at det var helt motsatt, det var jeg som ikke visste, og at det var derfor jeg tok opp utnevnelse av nytt barneombud med statsråden den 3. januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I samtalene med Schjøtt-Pedersen den 14. og 15. februar fortalte jeg:- at Ramin-Osmundsen snakket med Ida Hjort Kraby på telefon om kvelden den 3. januar, rett etter bilturen jeg hadde med henne. En samtale hvor statsråden selv ba Hjort Kraby om å opprettholde sin søknad.

- at statsråden også hadde oppfordret Hjort Kraby til å søke stillingen før søknadsfristens utløp høsten 2007.- at Ramin-Osmundsen onsdag den 13. februar var utvetydig i sin beskjed om at jeg ikke måtte snakke med noen om bilturen/kontakten den 3. januar. Hun ba meg videreformidle denne beskjeden til Hjort Kraby. Hun ville få sin mann, Terje Osmundsen, til å ta dette opp dette med Hjort Kraby, via andre kanaler.

- at jeg hadde snakket med Ramin-Osmundsen på hennes kontor den 4. januar.

Kronologisk gjennomgang 

Min kronlogisk gjennomgangen er ment å underbygge og utdype de tingene jeg redegjorde for den 14. og 15. februar. For meg var dette et hendelsesforløp som jeg uforutsett ble involvert i. Dermed førte jeg naturligvis ingen «logg», hvor alt ble nedtegnet systematisk med tidsangivelser. Derfor kan jeg ikke utelukke at jeg her og nå har fått med absolutt alle detaljer.

November 2007: 

Ida Hjort Kraby tar kontakt med meg den 24. november og inviterer til lunsj hos seg. Foranledningen var at hun arbeidet med sin søknad til stillingen som barneombud. Årsaken til at jeg ble kontaktet var at hun ønsket refleksjoner fra meg om ombudrollen (siden jeg har vært likestillingsombud i 6 år). Vi har kjent til hverandre siden studietiden, men omgås ikke.

Hjort Kraby nevner at Ramin-Osmundsen har bedt/oppfordret henne til å søke. Vi snakket også om hennes ønske om å ha anonymitet i søknadsprosessen og forholdene på hennes arbeidsplass.

Hjort Kraby søkte påfølgende mandag.

Januar 2008:

Fra min side skjer det ingenting i saken før den 3. januar 2008 hvor middagen med jussjenter finner sted på Kunstnernes Hus kl 19.00. Dette var tidligere jusstudenter som møttes etter initiativ av en felles venninne. Flere av de øvrige tilhørte et kvinnenettverk, deriblant Hjort Kraby og Ramin-Osmundsen. Ramin-Osmundsen og Hjort Kraby kommer til forskjellig tid, og de sitter forskjellig sted, begge langt fra meg.

Samtale med statsråden 3. januar:

Siden jeg ikke hadde snakket med Ramin-Osmundsen siden statsrådutnevnelsen den 18. oktober f.å. avtaler vi å kjøre hjem sammen. Vi var innom flere temaer av felles interesse. Under kjøreturen spør jeg hvordan det går med ansettelsen av barneombud. Jeg viser til at jeg på et tidligere tidspunkt hadde snakket med Hjort Kraby.

Ramin-Osmundsen forteller meg at Hjort Kraby har trukket søknaden, noe hun mener var synd, fordi dette var en sterk søker. Jeg blir overrasket, siden dette for meg var ukjent, og jeg tilføyer at jeg kommer til å ringe Hjort Kraby for å høre nærmere om hva som hadde skjedd. Ramin-Osmundsen sier at departementet ikke har laget sin innstilling og bifaller/synes det er en god ide at jeg ringer Hjort Kraby (…)Blir derfor spurt av journalister, «off the record», om jeg visste om Ramin- Osmundsen og Hjort Kraby pratet under selve middagen den 3. januar. (Flere journalister spør om dette utover dagen. Jeg bekreftet at de ikke snakket sammen under selve middagen).

Det ligger en e-post til meg fra Terje Osmundsen av kl. 02.01. Senere, kl 12.27, mottar jeg den samme e-posten, videresendt fra Hæge Andenæs. (Det viste seg at e-posten ble sendt mange, og den ble senere gjengitt i Dagbladet).

SMSer fra Ramin-Osmundsen onsdag 13. februar:

kl 08.18:
"Hei. kan du kontakte meg. Har sovet og tenkte på noe krevende å håndtere. Manuela"

Ringer Ramin-Osmundsen etter sendingen. Hun sitter i regjeringsbilen og vil sende SMS.

Kl 08.41:
"En krevende tanke. Jeg har ikke lest pressen men det aner meg det som står der. Burde Ida trekke seg med hevet hode før hennes liv og pb på kontoret rulles opp!"
(Dette temaet ble ikke fulgt opp med Ramin-Osmundsen. Jeg anså ikke at dette var mitt anliggende).

Jeg er i P4 om Vinterlydkampanjen i 14-tiden. Blir også spurt om å kommentere for nyhetssending de prinsipielle spørsmål rundt utnevning av Ombud, om dette bør legges til Stortinget.

Terje Osmundsen ringer fra København for å høre hvordan ting synes å være. Jeg ringer for å høre hvordan det går med Hjort Kraby, om hun har folk rundt seg. Jeg reiser til Bergen kl 18.25 (til styremøte i Bergen Universitet neste dag). Om kvelden ser jeg på 21-nyhetene at det har vært en pressekonferanse, hvor Statsministeren gir Ramin-Osmundsen sin tillit.

Samtidig mottar jeg en SMS fra Ramin-Osmundsen:

kl 21.14:

"Har du en fast linje som jeg kan bruke i kveld. Takk. Manuela"

Jeg SMSer at jeg er på hotell og gir nummeret dit.

kl 21.18 (Tilbakemelding fra Ramin- Osmundsen):

"Ringer ca 22"

Rundt kl 22 ringer Merete Smith meg vedrørende behovet for å stå opp for Ramin-Osmundsen, siden medietrykket er så enormt.

kl 22.51:

"Kan du ringe til 22xxxxxx. Takk Manuela"

I samtalen med Ramin-Osmundsen konstaterer jeg at verken bilturen den 3. januar eller telefonsamtalen mellom statsråden og Hjort Kraby den 3. januar, var fortalt til SMK i forbindelse med pressekonferansen.Jeg sier at jeg ikke tror media vil slå seg til ro med det som fremkom på pressekonferansen - og skisserer hvordan jeg kunne tenke meg at kontakten den 3. januar ble formidlet til media. Dessuten vektlegger jeg at intet som hadde blitt sagt mellom oss hadde vært ulovlig, ei heller utillatelig.

Jeg sa at jeg regnet det som sannsynlig at media vil komme til å kontakte meg rundt dette temaet. Jeg sa at blir jeg spurt, så må jeg fortelle. Ramin-Osmundsen er bestemt på at det må jeg ikke gjøre. Hun ber meg om å sende en SMS til Hjort Kraby, for at hun også skal være inneforstått med dette. Dessuten vektla hun at jeg måtte få en bekreftelse på SMS fra Hjort Kraby.Jeg oppfattet det slik at det var svært viktig for statsråden selv å ha regien, herunder håndteringen av den informasjon som skulle gis internt i BLD, SMK og til Statsministeren - og den som skulle gis eksternt til media.Sender en SMS til Hjort Kraby, og ber om et bekreftende svar (men refererer ikke i selve SMSen at den sendes etter Ramin-Osmundsens ønske).

Torsdag 14. februar SMS fra Hjort Kraby:

kl 08.07:

"Ja. Ida"

SMSer fra Ramin-Osmundsen:

kl 08.15: (som svar etter å ha fått kopi av meg av SMSen jeg sendte Hjort Kraby kvelden før):

"Flott. Terje har fått bekreftet gjennom hennes tidligere mann at hun er inneforstått med det.`Skal uttale seg først i kontroll og konstitusjonskomite. Ikke i pressen. Manuela"

kl 08.16: (etter å ha fått kopi av SMSen fra Hjort Kraby av kl 08.07):

"Flott! Manuela"

kl 11.19:

"Sjåføren som kjørte meg og anne lise hjem den 3. januar husket samtalen hvor anne lise spurte om hvordan det gikk med bo. Jeg svarte at jeg var blitt informert av dep råden om at ida hadde trukket søknaden. Han oppfattet ikke at jeg ba anne lise da om å ringe ida men sa at hun var en sterk søker. Dette har jeg informert statsministeren om nå! Han tenker nå på hva vi gjør videre. Ikke ring. Det er vi som må ha regi. Jeg er uansett klar til å gå av om nødvendig. Manuela"

kl 11.21:

"Jeg også sa at jeg ikke hadde samtaler om dette med dere to. Manuela"

Jeg fikk telefonen fra SMK rundt kl. 15.00 denne torsdagen (ble hentet ut av styremøtet til Bergen Universitet). Både stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og statssekretær Rita Skjærvik var i telefonen. De ville ha min bekreftelse og verifisering av at bilturen hadde funnet sted, og en redegjørelse fra selve samtalen i bilen. Schjøtt-Pedersen spurte om det var slik at jeg hadde fortalt Ramin-Osmundsen at Hjort Kraby hadde trukket søknaden. Jeg svarte at det var helt motsatt, det var jeg som ikke visste, og at det var derfor jeg tok opp ansettelsen av nytt barneombud med statsråden.

Flyr hjem til Oslo, tidligere enn først tenkt (kl 17.40 fra Bergen, landet i Oslo like før kl. 18.00). jeg har ingen kjennskap til pressekonferanse i Regjeringskvartalet på om lag samme tid.

Da jeg går av flyet på Gardermoen er min mobiltelefon full av ubesvarte anrop og SMSer. De fleste henvendelsen er fra journalister, men også fra SMK ved Schjøtt-Pedersen, samt mine egne pressemedarbeidere i Kreftforeningen. Og en SMS er fra min datter som meddeler at hagen er full av journalister.

Kl 18.06: SMS fra min presseansvarlig i Kreftforeningen:

"På nyhetene nå hvor den avgåtte ministeren refererer til en samtale med deg som kan ha hatt betydning for saksbehandlingen av tilsettingsprosessen. Hilsen Astrid"

Fikk tak i Schjøtt-Pedersen i 18-tiden. Han sier at det har vært en pressekonferanse, og at Ramin-Osmundsen går av som statsråd. Jeg konstaterer at Ramin-Osmundsen til SMK kun har fortalt om selve bilturen og ikke om den senere telefonsamtalen hun hadde. Dessuten kommer det frem at hun hadde formulert seg på en slik måte at vinklingen ble at hun hadde feilvurdert og vært uforsiktig ved å gi meg informasjon om søkerprosessen.

Jeg får også vite at Jens Stoltenberg under pressekonferansen oppfordret journalistene til å kontakte meg.

Jeg fortalte Schjøtt-Pedersen at Ramin-Osmundsen snakket med Hjort Kraby på telefon om kvelden den 3. januar, rett etter bilturen jeg hadde med henne. En samtale hvor statsråden selv ba Hjort Kraby om å opprettholde sin søknad. Dessuten viste jeg til at statsråden også hadde oppfordret Hjort Kraby til å søke jobben før søknadsfristens utløp høsten 2007.Schjøtt-Pedersen gir uttrykk for at saken er mye verre enn han først trodde, og at denne nye informasjonen understøtter at beslutningen om avgang var riktig.

Schjøtt-Pedersen gir meg som råd å svare pressen på dens spørsmål, altså si ting som de er, fullt ut med en gang. (Jeg la dette rådet til grunn for hvordan jeg møtte den store pågangen fra pressen utover kvelden.)

Nyheten kommer om at barneombudet har trukket seg.

Helt frem til midnatt er pågangen fra media enorm. Journalister er til og med på vei til Gardermoen. I taxien ombestemmer jeg meg, drar ikke rett hjem, men velger å dra til TV2 og deretter NRK for å kunne håndtere forventningspresset om å være tilgjengelig. Jeg svarer på det jeg blir spurt om.

Jeg snakker med Schjøtt-Pedersen rundt midnatt. Han er da på en middag i Norges Bank. Snakker om mediefokuseringen og vinklingen som gis på min samtale med Ramin-Osmundsen kvelden før. Jeg viser da til at Ramin-Osmundsen meget bastant var imot at jeg skulle si noe om bilturen, og sa at jeg samtidig hadde fått vite at Terje Osmundsen ville kontakte Anders Christian Ryssdal, for å få ham til å formidle dette budskapet også til Hjort Kraby. Jeg understreket dette fordi jeg så at det var et viktig perspektiv for forståelsen av min håndtering, og det var ukjent for SMK.

Fredag 15. februar:
kl 07.30: SMS fra Ramin-Osmundsen:

"Kjære Anne lise. Jeg har så vondt av denne situasjonen og beklager overfor deg uansett årsak at det ble slik. Kan jeg be deg om å ringe en gang før kl 10. Deretter går jeg til kongen. Vil orientere deg om hvordan jeg håndterer veien videre. Klem Manuela"

kl 12.00: SMS fra Hjort Kraby:

"Dette har ikke vært lett å håndtere, men det går bra m meg. Jeg ville bare si til deg at jeg ga klar beskjed til m at hun måtte fortelle alt til sm, og at jeg vil svare sant på spm i stortinget. Det er jo en selvfølge. Ida".

Jeg snakket med Ramin-Osmundsen på telefonen kl. 12.50. Hun fortalte meg at hun kom til å dra på fjellet og ikke kom til å være tilgjengelig. Hun beklager det som hadde skjedd, og sa at det var hennes ansvar, ikke mitt. Jeg får en telefon fra statssekretær Kjell Erik Øie. Han viser til at journalister er opptatt av å få tidfestet møtet som var på statsrådens kontor.

Kl. 14.49 ringer Ramin-Osmundsen meg opp igjen. Hun viser til at journalister spør henne om hva vi snakket om på hennes kontor den 4. januar. Hun sier til meg at hun ikke klarer å huske.

Jeg tar kontakt med Schjøtt-Pedersen, for å informere SMK om hva som ble tatt opp på Ramin-Osmundsen kontor den 4. januar.

Jeg besvarer henvendelser fra Dagbladet og Nettavisen om hva jeg snakket med statsråden om den 4. januar. Jeg snakker med Schjøtt-Pedersen utpå dagen for å få råd, og for å drøfte den videre vei. Mediefokuset har vært enormt med førstesider og store oppslag, også henvendelsene denne dagen er hyppige (og lørdagsrevyen hadde gjort en avtale dagen før, med opptak denne formiddagen).

Ut fra det faktum at Ramin-Osmundsen hadde gått av, og saken sånn sett var avsluttet, var vi enige om å roe ned det hele i forhold til media. Vinterferien sto for døren. Vi anså at det ikke var behov for noe møte. Jeg antydet at jeg ville lage min logg over saksgangen, for arkivering på statsministerens kontor.

ETTERORD:

Dagene i uke 7 var kaotiske med høyt tempo og enorm pågang fra media. Saken eskalerte fra time til time. Det var mange aktører. Lovavdelingen vurderte habilitet, Stortingets kontrollkomité sendte brev til statsråden, statsråden ga tilbakemelding til komiteen, statsministeren hadde to pressekonferanser, barneombudet trakk seg, og statsråden gikk av.

Min rolle er i ettertid blitt tillagt altfor stor vekt.

Det som faktisk bevirket til at Ramin-Osmundsen gikk til statsministeren torsdag den 14. februar, var at Hjort Kraby påpekte at sannheten ville komme frem under høringen i Stortingets kontrollkomité. Videre fremkommer det at Ramin-Osmundsen ikke fortalte alt til statsministeren, i og med at hun unnlot å fortelle alt om sin egen rolle i saken - spesielt telefonsamtalen statsråden hadde med Hjort Kraby om kvelden den 3. januar.