Dagbladet avslører:

Her er ordene bak bråket

I oktober gikk Miljødirektoratet hardt ut mot BBC. Nå kan Dagbladet for første gang presentere ordene som lå til grunn for konflikten.

KOMMENTARENE: Her er de norske kommentarene til FNs klimapanel, som ble omtalt av BBC. BBC-artikkelen førte til at Miljødirektoratet gikk hardt ut mot den britiske TV-kanalen. Foto: Miljødirektoratet
KOMMENTARENE: Her er de norske kommentarene til FNs klimapanel, som ble omtalt av BBC. BBC-artikkelen førte til at Miljødirektoratet gikk hardt ut mot den britiske TV-kanalen. Foto: Miljødirektoratet Vis mer
Publisert

I oktober publiserte britiske BBC en artikkel hvor de skrev at lekkede dokumenter avslørte at enkelte land har drevet lobbyvirksomhet med den hensikt å påvirke innholdet i FNs klimapanel (IPCC) sin sjette hovedrapport.

Norge ble nevnt i artikkelen, i likhet med land som Saudi-Arabia, Japan, Australia og Argentina. Kort tid etter rykket Miljødirektoratet ut mot BBC, og anklaget dem for å gi et uriktig inntrykk av Norges involveringer.

Nå har Dagbladet fått innsyn i kommentarene som lå til grunn for konflikten, og kan for første gang publisere dem i sin helhet.

TOGREISE: Gunhild Stordalen valgte alternativ transport til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, noe hun endte med å angre på. Foto: Daniel Kragset / Northstories Vis mer

Første kommentar

I den første kommentaren ber Norge klimapanelet om å vurdere å omformulere eller å fjerne følgende setning: «Det kreves større innsats for å aktivt fase ut alle fossile energikilder i energisektoren enn å lite på utskiftning av energikilder alene».

Norge foreslår at setningen kan omformuleres på følgende måte: «Det kreves mer ambisiøs innsats for å oppnå karbonnøytralitet i energisektoren enn å lite på utskiftning av fossil energi alene».

Forslagene til endring begrunnes med at Norge oppfatter den opprinnelige setningen som politisk eller rettledende, heller enn vitenskapelig og nøytral. De argumenterer med at setningen antyder at man bør fjerne utslippskilden heller enn å fjerne utslippene ved hjelp av karbonfangst- og lagring (CCS) eller andre teknologier som kan brukes til å fjerne CO₂.

CCS går ut på å fange utslipp av CO₂ og frakte det til et lagringssted. På den måten unngår man at klimagassene havner i atmosfæren og bidrar til økt drivhuseffekt.

FYLLER GATENE: Olly (17) protesterer med en gruppe mennesker mot at ingen gjør noe for å stoppe olje- og gassindustrien fra å vokse. Under klimatoppmøte i Glasgow holder flere på å demonstere i gatene. Video: Henning Lillegård Vis mer

Andre kommentar

I den andre kommentaren mener Norge at følgende setning bør omformuleres: «Fokuset på dekarbonisering i energisystemsektoren må raskt flyttes til utslippsfrie energikilder og å aktivt fase ut alle fossile energikilder, heller enn å lite på kortsiktige effekter av utskiftning av energikilder».

Også dette endringsforslaget begrunner Norge med at de oppfatter setningen som politisk eller rettledende, og ikke vitenskapelig og nøytral. Norge argumenterer med at setningen antyder at man bør fjerne utslippskilden heller enn å fjerne utslippene med CCS eller andre teknologier som kan brukes til å fjerne CO₂.

Klimapanelets sjette hovedrapport består av flere delrapporter. De aktuelle kommentarene ble gitt i forbindelse med arbeidet med et kapittel i det andre utkastet til klimapanelets tredje delrapport, som var på en såkalt kommenteringsrunde for eksperter og myndigheter i februar og mars i år.

Tredje delrapport omhandler utslippsreduksjon, opptak og virkemidler, og vil bli lansert i starten av 2022.

- Feilaktig inntrykk

Seksjonsleder Camilla Schreiner i Miljødirektoratet forklarer overfor Dagbladet hvordan hun opplever at Norges kommentarer til klimapanelet i sin helhet kan gi et annet inntrykk enn det som BBC-artikkelen ga.

- De norske innspillene ble blandet sammen med andre lands innspill på en måte som ga et feilaktig inntrykk. Vi har ikke bedt forfatterne om å slette informasjon. Vi har bare bedt dem om å vurdere å omformulere noe for å tydeliggjøre vitenskapen som ligger til grunn, sier Schreiner til Dagbladet.

- I setningen fra rapportutkastet som BBC refererer til, har BBC utelatt noen viktige ord som gir den en annen betydning – blant annet «all» foran «fossil fuels», i tillegg til den siste delen av setningen. Sammenhengen til Norges kommentarer ble derfor feil.

SYLFREKT: COP 26 er i gang i Glasgow. Utenfor sto Greta Thunberg og sang satiriske kampsanger sammen med andre klimaaktivister. Video: AP / NEWSFLARE / Agisilaos Koulouris / Peter Cassidy Vis mer

Schreiner fortsetter:

- Vi har ikke bedt klimapanelet om å gi «tillatelse» til CO₂-håndtering (CCS) som tiltak for utslippsreduksjoner, slik BBC gir inntrykk av. CCS er et av mange tiltak for å begrense klimagassutslipp. Klimapanelets oppgave er ikke å vurdere hvilke tiltak som skal «tillates». De vurderer fordeler og ulemper ved tiltak, mens politiske beslutninger om å iverksette tiltak overlates til politiske organer.

Forrige gang Miljødirektoratet kritiserte BBCs artikkel, forela Dagbladet kritikken for dem. Den gang svarte en talsperson følgende:

- Vi er trygge på at vår artikkel gir en nøyaktig beskrivelse av de faktiske forhold, og vi står ved vår journalistikk.

Omstridt artikkel

Det er et stykke ut i artikkelen at BBC gjengir setningen fra klimapanelets utkast, som Schreiner påpeker at mangler enkelte elementer. BBC skrev at Saudi-Arabia ba klimapanelet om å fjerne den aktuelle setningen.

Videre skrev BBC at også Argentina, Norge og OPEC hadde innvendinger knyttet til den aktuelle setningen.

«Norge argumenterer for at FN-forskerne bør tillate muligheten for at CCS potensielt kan brukes som et verktøy for å redusere utslipp fra fossile energikilder», skrev de i artikkelen.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) uttrykker sin støtte til Miljødirektoratet.

- FNs klimapanel sikrer verden et solid faggrunnlag om klimaendringer. Miljødirektoratet gjør en viktig jobb som knutepunkt for Norges arbeid inn mot Klimapanelet. Det er svært viktig at vi sikrer et uhildet faglig grunnlag for de beslutningene vi politikere så skal ta, sier Eide til Dagbladet.

- Så vidt jeg kan se, er det nøyaktig det de har gjort i denne saken. Miljødirektoratet svarer på de konkrete spørsmålene om innspillene de gir til arbeidet med sjette hovedrapport fra klimapanelet.

Zzzz: Under FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow, kunne det se ut som om president Joe Biden slet med å holde øynene åpne. Video: Washington Post Vis mer

Anklager om lobbyisme

I BBC sin artikkel anklages land for å ha drevet lobbyvirksomhet med sine innspill til klimapanelets utkast, men det går ikke klart fram om de mener at dette også gjelder Norge.

Schreiner i Miljødirektoratet er klar på at slike kommenteringsrunder tydelig skiller seg fra lobbyvirksomhet.

- FNs klimapanel har en prosess med kommenteringsrunder, der alle lands myndigheter innen gitte tidsfrister får anledning til å kommentere. Når en rapport er endelig publisert, offentliggjør klimapanelet alle kommentarer fra alle land, sier Schreiner og fortsetter:

- Norges kommentarer inngår altså i en formalisert prosess – hvilket skiller seg tydelig fra lobbyvirksomhet.

Schreiner understreker at spørsmålet likevel er viktig og relevant, og sier at klimapanelet har vært opptatt av å legge opp til prosesser som beskytter forfatterne mot lobbyvirksomhet.

Videre viser Schreiner til tidligere hovedforfatter Corinne le Quéré sine kommentarer til BBC. Der sier hun at hun ikke er i tvil om rapportens upartiskhet, og at det ikke foreligger noe som helst press på forskerne om å godta innspillene som sendes inn.

UVÆR: Etter å ha herjet i Tyskland i flere dager, har uværet nå kommet til Østerrike, Belgia og Nederland. Her fra Hallein i Østerrike. VIDEO: Twitter Vis mer

Innsyn

Årsaken til at Dagbladet ikke har kunnet publisere kommentarene som ble omtalt av BBC på et tidligere tidspunkt, er at Miljødirektoratet først ikke ønsket å gi innsyn i dem. Dette ble blant annet begrunnet med at de mener at det vil skade Norges utenrikspolitiske interesser.

- For å sikre åpenhet blir klimapanelets utkast og alle kommentarer til disse i sin helhet offentliggjort når rapporten er ferdig. Under prosessen skal imidlertid ikke utkastene offentliggjøres. Dette av hensyn til forfatternes arbeidsro. Det er i Norges utenrikspolitiske interesse å følge spillereglene i et slikt samarbeid under FN, sier Schreiner.

Schreiner forklarer hvorfor de nå likevel velger å gi innsyn i kommentarene.

- I dette tilfellet har vi likevel vurdert at det totalt sett, gitt BBCs gjengivelse og feilaktige omtale, er hensiktsmessig å gi dere tilgang til de to kommentarene. Vi er innforståtte med at dere vurderer om dere ønsker å offentliggjøre dem.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer