Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her er Oslos sprøyterom

Mens bilene kjører forbi og dresskledde menn på vei hjem fra jobb sender blikk fulle av forakt, setter «Konka» heroinskuddet i armen. Børsparken er hans sprøyterom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Tollbugata 3 i Oslo står et sprøyterom klart til å ta imot byens tyngste rusmisbrukere. Men politikerne holder døra låst. I mellomtida setter de narkomane skuddene sine i portrom, veikryss og parker.

- AT SPRØYTEROMMET STÅR TOMT,

er helt vanvittig. Vi blir sjuke under disse uverdige forholdene, sier Steinar til Dagbladet.

Den kreftsyke 45-åringen kommer syklende fra Oslo Børs i retning «Plata». Han er midt i Oslos uoffisielle sprøyterom - kvadraturen mellom havna, Sentralbanestasjonen, Tollbugata og Akershus festning. Her - på en gressplen eller i et portrom, under ei gangbru eller bak en trafostasjon ved E18 - stikker han heroinsprøytene inn i halsen.

- Tenk på de stakkars turistene. De burde slippe å bli dratt rett inn i dette når de kommer til Oslo. Det er helt for jævlig, sier Steinar.

SPRØYTEROMMET I TOLLBUGATA 3

er lite, bare 15 kvm. Veggene er malt oransje, golvbelegget er grått. Lysstoffrørene sprer et grelt hvitt lys. Langs veggene er det festet stålbenker. Her er det meningen at fem- seks rusmisbrukere skal sette skuddene sine, mens en offentlig ansatt sitter ved inngangsdøra og noterer kjønn og alder, leverer ut brukerutstyr og er livredder dersom noen tar overdose. Men døra er låst. I april fastslo Riksadvokaten at sprøyterom er i strid med norsk lov. Inntil regjeringen leverer et forslag til lovendring, slik Stortinget ba om i juni, slipper ingen narkomane inn.

- Jeg forstår at det er vanskelig for politikerne, men jeg skulle virkelig ønske at de var litt mer modige. De tyngste brukerne trenger livbringende helsehjelp - ikke straffetiltak, sier fungerende institusjonssjef Marta Bjørke for Felttiltakene.

Det er drøyt seks måneder siden sprøytebussen ble parkert. Siden har Feltpleien og sprøyteutleveringen holdt til i lokalene hos Felttiltakene nederst i Tollbugata. Hver dag mellom klokka 16.30 og 23 er rundt 500 narkomane innom for å hente gratis sprøyter, kondomer, glidekrem, vann og informasjonsbrosjyrer. Uten timeavtale kan de komme og få sykepleie og legehjelp.

DET ER ONSDAG ETTERMIDDAG

. Sola varmer køen av narkomane som står og venter på at luka skal åpne. De som har med seg en full puck - et rundt plastbeger som tar 20 brukte sprøytespisser - får 30 sprøyter. De som ikke har, får ti. Hver kveld deler Felttiltakene ut 5000 sprøyter.

- De fleste setter sprøytene sine i leiligheter og på hospitser, men når du har dopet klart og får sprøytene i hånda, er det fristende å gå til nærmeste portrom eller park, sier Marta Bjørke.

«Konka» kom seg ikke lenger enn til gressplenen foran Oslo Børs denne gangen. Kroppen skriker etter heroin. Han hogger sprøytespissen inn i den tatoverte venstrearmen sin, prøver febrilsk å treffe ei åre. 52-åringen merker ikke mannen i grå dress som kommer gående taktfast mot ham med stresskofferten svingende i hånda. «Konka» skyter. Hodet faller ned mellom beina hans. Sprøyta står fortsatt fast i armen.

VENNINNA TAR GREP

. Klasker ham i ansiktet, river ut sprøyta og stopper blødningen med fingeren sin. Børsmeklere på vei hjem fra jobb glaner, men bryr seg ikke.

Området er TV-overvåket, står det på skiltene, som henger på de hvitkalkede veggene på Børsen. Likevel ligger brukte sprøytespisser og blodige papirfiller strødd i søylegangene. Ved trafostasjonen et steinkast unna lukter det stramt av gammel urin. Søpla flyter.

For Marta Bjørke og de andre som jobber med rusmisbrukere, er det fortvilende at sprøyterommet står stengt mens folk skyter heroin for åpent kamera.

- Narkotikabruk er ulovlig og politiet satser hardt på å få bukt med det. Da blir det et paradoks at de daglig må overse at folk setter sprøyter på offentlige steder. Samtidig blir offentlige sprøyterom likestilt med legalisering, sier Bjørke.

PÅ «PLATA»

ved Oslo Sentralstasjon, inngangsporten til Norges hovedstad, myldrer det vanligvis av narkomane. Denne ettermiddagen har politiet aksjonert. Horden er spredt til de andre uoffisielle «sprøyterommene» i kvadraturen.

På Grev Wedels plass er et titall mennesker samlet. Fontenen spruter vått og vilt. Gresset er grønt og frodig. Blomsterbedene står i full flor.

Norges Bank, Museet for samtidskunst, Astrup Fearnley-museet, Gamle Losjen og ærverdige Engebregt café danner rammen rundt. Midt i bildet sitter Johnny (43) og Christina (40) på en benk og fyrer opp neste skudd. Mellom dem står ei rød toalettmappe med ei miniatyrflaske vann, tørkepapir, en pilleboks og en puck sprøytespisser.

- Vi er blitt kjeppjaget av politiet i hele dag. Hvorfor kan de ikke bruke offentlige midler på noe annet? De lager jo bare mer kriminalitet, for vi må ha skuddene våre uansett, sier Johnny og rører i den boblende væska. Kokekaret er bunnen av en brusboks. Røreskjea er sprøyta.

Nedenfor benken ligger hunden Nutta uberørt og slafser i seg en boks hundemat.

- Nutta er seks år gammel. I fem av dem har hun vanket på «Plata», sier Christina og smiler. Selv har hun vanket der dobbelt så lenge. Nå er blodårene så herpa at det eneste stedet hun kan skyte er i halsen. Johnny skyter i lysken.

- Å åpne ett sprøyterom er det ingen vits i. Det er altfor mange av oss, sier Johnny og fyller sprøyta med en blanding av askorbinsyre, vann, heroin og Rohypnol. Han bretter treningsbuksa ned til kjønnshårene kommer til syne, sikter og stikker.

«OBS. RYDD OPP

sprøytene etter dere. Junkie-police. To destruct and decide,» står det skrevet med svart tusj på veggen i et av portrommene i Skippergata. Norsk filminstitutt og Filmens Hus har inngang rett ved siden av. Her setter Line skuddene sine.

- Det er så nedverdigende at folk skal være nødt til å se meg slik, men hva faen skal jeg gjøre, da, spør 29-åringen. Bilene kjører sakte forbi på vei mot lyskrysset. En BMW med fire unggutter i stopper opp. «Fy faen,» sier sjåføren gjennom det åpne vinduet, rister på hodet og kjører videre. Et par med en liten gutt går sakte forbi, sender stjålne blikk mot Line. Hun har buksa på knærne. Lårene, som er delvis skjult av skjortekanten, er fulle av røde og blå merker etter nålestikk.

- Er det rart sprøyterom er blitt min kampsak? De vil gi alle narkomane som er nedverdiget til å sette skuddene sine i full offentlighet, i portrom fulle av piss og skit, økt livskvalitet. Tar vi en overdose, vil vi få hjelp før den blir fatalt dødelig. Hygienen vil også bli mye bedre. Nå går jentene på strøket med betente sår - helt inn til beinet - i lysken og oppover lårene. Men tror du kundene bryr seg om det? Nei, de legger seg oppå og gnikker i vei. Og dette drar de med seg hjem, sier Line.

TORSDAG KVELD

er det mer liv på «Plata». Alle vi prater med er provosert over at sprøyterommet står der ubrukt.

- Heroin er noe dritt. Jeg har vært narkoman i 35 år, og jeg skal love dere at jeg hater dette livet som pesten, roper en middelaldrende mann inne fra folkemengden.

Under et tre like ved vannfontenen - med Olav Thons Hotell Opera og trafikkmaskinen på E18 som bakteppe - forbereder Monica heroinskuddet.

- Hvor skal vi gjøre av oss når operaen står ferdig? Da vil de i alle fall ikke ha oss her. Jeg skjønner det for så vidt. Unger går jo forbi her, sier 33-åringen.

- Mange frykter at det bare blir køer på sprøyterommet, men jeg tror ikke det blir noe problem. Vi setter skuddene til ulike tider. Så lenge vi gjør det vi skal og går ut igjen, blir det ikke noe problem. Alt er bedre enn å sitte her på utstilling, sier Monica.

«Sprøyterom hindrer ikke overdosedødsfall.» «Sprøyterom kan forsterke kick-kulturen fordi folk til stede gir ekstra trygghet,» «Sprøyterom bidrar til å vedlikeholde avhengigheten og gatenarkomiljøet.» «Sprøyterom er formell legalisering av narkotika. »

Motstanderne har argumentert hardt - lenge. Nå begynner Marta Bjørke å bli utålmodig.

- Du blir det når du jobber med disse sjuke og slitne menneskene. Folk snakker om at de må slippe å se dem. Jeg spør om misbrukerne ikke bør slippe å stå med buksa på knærne i det offentlige rom. Vi beveger oss hele tida i grenseland mellom liv og død, hva som er lov og ulovlig. Da må vi prioritere. En død stoffmisbruker kan i alle fall aldri bli stoffri, sier Bjørke.

BØRSPARKEN: «Konka» har vært sprøytenarkoman siden han var tenåring. I en alder av 52 er han fortsatt blant Oslos tyngste heroinmisbrukere. Han setter ofte skuddene sine i parken ved Oslo Børs.
PARKLIV: Christina (40) har alltid med seg hunden Nutta. Onsdag var hun med da matmor og kompisen Johnny (43) satte skudd i parken ved Grev Wedels plass.
UVERDIG: Av mangel på sprøyterom setter den 27 år gamle kvinnen et skudd under et tre like ved Olav Thons Hotel Opera.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!