AVHØRSROMMET: I dette rommet foregår avhørene av Anders Behring Breivik. Breivik sitter i stolen til venstre, avhøreren i stolen til høyre. Forsvarer Geir Lippestad sitter i stolen ved døra. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
AVHØRSROMMET: I dette rommet foregår avhørene av Anders Behring Breivik. Breivik sitter i stolen til venstre, avhøreren i stolen til høyre. Forsvarer Geir Lippestad sitter i stolen ved døra. Foto: Benjamin A. Ward/DagbladetVis mer

Her er polititeknikkene som får Breivik til å snakke

Har lagt bort de gamle avhørstriksene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I hvert eneste politiavhør sitter Anders Behring Breivik på stolen til venstre i bildet du kan se i denne saken. Til høyre sitter en av de tre avhørerne sitter i stolen til høyre. Stolene er stilt mot hverandre, tilnærmet 45 grader fra veggen. Det er på ingen måte tilfeldig.

- Forskningen viser at det oppleves mer konfronterende og at det stimulerer mindre til kommunikasjon hvis man sitter rett overfor hverandre. Derfor er stolene plassert ved siden av hverandre på denne måten, sier Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert i Oslo-politiet, til Dagbladet.

- En japansk studie viser at pulsen og stresset til forsøkspersonen øker når de sitter ansikt til ansikt. Det er også gjort forsøk med samtaler rundt et rektangulært bord, og da flyter kommunikasjonen bedre mellom de som ikke sitter rett overfor hverandre, sier Rachlew.

- Grunnleggeren av disse metodene, Ronald Fischer, er så ekstrem at han snur stolen sin vekk under forklaringen. Det blir litt for ekstremt for oss, men det understreker poenget om at plasseringen av stolen er helt i tråd med hans tankegang.

Som hos Skavlan Forsvarer Geir Lippestad sa faktisk overfor Fredrik Skavlan, da han ble intervjuet i studio torsdag, at situasjonen i avhørene var litt som i Skavlan-studioet. Lippestad er selv plassert i en stol som er plassert lengst bort i hjørnet. Det er heller ikke tilfeldig.

Politiet bruker det de kaller minnestimulerende avhørsteknikker. Da er det svært uheldig med forstyrrelser og avbrytelser.

AVHØRSEKSPERT: Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
AVHØRSEKSPERT: Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- Han kan bryte inn hvis det oppstår misforståelser eller hvis han mener politiet stiller spørsmål som er ledende eller grunnløse. Men advokaten er definitivt ikke en del av samtalen, det følger av påtaleinstruksen, sier Rachlew.

- Avbrytelser er drepen for kommunikasjon. Det er svært uheldig for konsentrasjon og av vitnepsykologiske hensyn. Når vi får en person til å forklare seg fritt, så skal vi ikke forstyrre vedkommende.

Likhet At de to stolene er like er heller ikke tilfeldig.

- Jo likere partene er, jo bedre stimuleres kommunikasjonen. Vi er inneforstått at det aldri vil være likevekt i et politiavhør, maktforholdet vil være skjevt, men det vi gjør er å forsøke å redusere forskjellen så langt vi kan. Derfor er stolene like og vi har et så lite bord som mulig mellom oss, sier avhørseksperten.

I tillegg bruker politiet såkalte speilteknikker.

- Hvis jeg som avhører kommer inn og setter meg med armene i kors og lener meg tilbake, så er sjansene store for at den som avhøres også vil gjøre det. Hvis jeg åpner armene og har en åpen holdning, så har mennesket en tendens til å speile det og gjøre det samme, sier Rachlew.

Politiet bruker også metakommunikasjon: Å snakke om hvordan rammene for samtalen skal være, for eksempel med spørsmål til Breivik som «Hvilke forventninger har du til samtalen?» «Har du spørsmål til prosedyrene?» «Er det noe spesielt du ønsker å komme inn på i løpet av samtalen?»

- Ikke triks Politiets mål i avhør er å få så nøyaktig og pålitelig informasjon som mulig. Og de bruker vitnepsykologisk forskning for å gjøre det så effektivt som mulig. Men Rachlew sier de ikke bruker noen triks.

- Det vi holdt på med før var triks, hvor det ble brukt psykologiske manipulasjonsteknikker. Nå bruker vi teknikker vi er fullstendig åpne om.

- Politiet har misbrukt vitnepsykologisk forskning, for eksempel ved bruk av intimsoner. Hvor nærme man skal sitte personen er også en del av dette forskningsområdet, og i de amerikanske, manipulative avhørsmetodene, anbefales det å bryte intimsonene på en subtil måte. Å nærme seg ubemerket underveis i avhøret, før en til slutt er rett i ansiktet på personen. Det er utenkelig for norsk politi, sier Rachlew.