Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her er redningsflåten

Et stort apparat av redningsfartøyer, fly og båter er satt inn i arbeidet med å redde mannskapet ombord i «Kursk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kolokolchik: Kolokolchik er en slags dykkerklokke. Den skal ikke kunne kobles direkte til rømningsventilene på «Kursk», men kan ta opp mannskap som har kommet seg ut gjennom torpedorørene. Ekstremt dårlig sikt på bunnen, vannets lave temperatur, og skadene i fronten gjør at dette sannsynligvis er umulig. Det er også høyst usikkert om det er nok dykkerdrakter til alle ombord. Kolokolchik skal være i stand til å koble strøm- og luftforsyning til «Kursk», men har ikke lykkes ennå. Den skal og ikke være spesielt godt egnet til å operere på bunnen i Barnetshavet.

Priz: Priz er en liten redningskapsel som kan ta ni personer om gangen. Det lille fartøyet har gjort gjentatte forsøk på å koble seg til Kursk, men har hatt store problemer på grunn av de sterke undervannsstrømmene i området.

Bester: Bester er et noe større og mer robust fartøy, som kan ta opptil 20 personer om gangen. Det greide tidligere i dag å lande på en av nødlukene til «Kursk», men måtte gå opp til overflaten på grunn av dårlig batterikapasitet.

Priz og Bester brukes nå om hverandre i redningsaksjonen.

India: India er en russisk 107 meter lang ubåt spesialbygd for redningsoppdrag. Den ligger nå til kai i Murmansk, men de to miniubåtene om bord som brukes til redningsoperasjoner er fraktet til Barentshavet.

LR-5: En ti meter lang britisk redningsubåt med sofistikerte manøvrerings-, kamera og opprydningssystemer. LR-5 kan operere under vann i lengre tid, og redde 16 personer om gangen. Det er usikkert hvorvidt LR-5 kan kobles til rømningsventilene på «Kursk». LR-5 opererer vanligvis fra et støttefartøy som kan sjøsette miniubåten via en egen luke i stedet for nedsenking med kran. Det gjør ubåten så og si væruavhengig. LR-5 ble fraktet til Trondheim med det et russisk fraktfly til Trondheim for å lastes ombord i det norske spesialfartøyet «Normann Pioneer». Det er ikke kjent hvor store bølgehøyder Pioneer kan sjøsette LR-5 i, og fartøyene vil ikke være fremme i Barentshavet før på lørdag.

Mystic og Avalon: Disse to amerikanske farkostene kan gå ned på ekstremt store dybder. Det som gjør de spesielt interessante er deres fleksible redningsluker som neppe trenger spesialtilpasning til russiske rømningsventiler. Båtene senker et slags skjørt over ventilens luke, og så tømmer skjørtet for vann. En av båtene er stasjonert i San Diego, men kan fraktes til Barentshavet på kort tid med transportfly. Den andre er til reparasjon. Selv om disse fartøyene kanskje er de beste til ubåt-redning i hele verden, vil neppe Russland be USA om hjelp.

Andre metoder:

Fri oppstigning: Som en siste utvei kan mannskapet svømme opp til overflaten. For å overleve dette fra så store dyp kreves spesialdrakter. Det er ikke kjent om det er slike på Kursk. En slik operasjon vil etterhvert også fylle båten med vann, og øke trykket for de gjenværende besetningsmedlemmene, noe som øker faren for dykkersyke. Verdensrekorden for fri oppstigning er på 180 meter, uten skader. I 1983 døde flere russiske tjenestemenn under en fri oppstigning fra 40 meter.

Egen rømningskapsel: Kursk skal ha en egen rømningskapsel som kunne reddet hele mannskapet, men denne skal være satt ut av funksjon.

Egen oppstigning: Det antas at fire av ubåtens ti seksjoner er oversvømmet. Ubåten har ingen strømforsyning. Disse forholdene umuliggjør en utblåsning av ballasttankene slik at ubåten kunne kommet til overflaten ved egen hjelp.

Heving: En heving av det 18 000 tonn tunge fartøyet vil neppe være realistisk med det første. En slik operasjon vil og kunne føre til alvorlige strukturelle skader på ubåten, og føre til store utslipp av radioaktivitet til luft.

LR5
ANTONOV
BESTER