Hauglie med nye millioner til NAV og kommunene

Her er regjeringens svar på NAV-bråket

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) legger 105 millioner kroner på bordet og håper det løser hodepinen om arbeidsavklaringspenger.

MER PENGER: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og statsminister Erna Solberg (H) legger friske millioner på bordet i revidert nasjonalbudsjett for å bøte på problemene som endringene i AAP-ordningen har skapt. Her er de på operataket i Oslo. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
MER PENGER: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og statsminister Erna Solberg (H) legger friske millioner på bordet i revidert nasjonalbudsjett for å bøte på problemene som endringene i AAP-ordningen har skapt. Her er de på operataket i Oslo. Foto: Mariam Butt / NTB scanpixVis mer

At regjeringen endret reglene for arbeidsavklaringspenger har fått alvorlige følger for flere hundre nordmenn. Mange har stått uten penger fra det offentlige fordi perioden på AAP har utløpt, andre er skjøvet over på sosialhjelp.

Presset har vært særlig stort på det ferske regjeringspartiet KrF, men arbeidsminister Anniken Hauglie (H) nekter fortsatt å bøye av og reversere endringene.

I stedet kommer hun med avbøtende tiltak i revidert nasjonalbudsjett som legges fram på tirsdag. Dagbladet har fått innblikk i det som kommer. Stikkord: Mer til NAV og mer til kommunene.

To grep

- Noe av den sterkeste kritikken har gått ut på at mange har mistet ytelsen før NAV har fått behandlet søknaden om videreføring. Derfor gir vi 15 millioner kroner ekstra til økt saksbehandlingskapasitet i NAV i revidert nasjonalbudsjett, sier arbeidsministeren til Dagbladet.

Hun sier de 15 millionene som kommer ekstra neste halvår, vil få ned behandlingstiden betydelig og at summen er et resultat av dialogen med NAV.

- Den andre hovedkritikken har knyttet seg til at omleggingen av AAP-ordningen har ført til at flere mottar sosialhjelp. Vi kompenserer derfor kommunenes økte utgifter med en ekstrabevilgning på 90 millioner kroner, sier Hauglie.

Mer til kommunene

De 90 millionene skal ikke øremerkes, men legges på den økonomiske rammen som kommunene får gjennom kommuneproposisjonen som kommer samtidig med revidert.

- Det vil overraske meg veldig om kommunene ikke bruker disse midlene til å øke sosialhjelpsbudsjettet. De har jo bedt om mer penger nettopp fordi utgiftene til sosialhjelp har økt, sier Hauglie.

Men summen på 90 millioner kroner er om lag halvparten av det NAV selv tidligere har anslått å være behovet.

- Utgiftene til sosialhjelp totalt sett i Norge har vokst fra 2017 til 2018 med omtrent 500 millioner kroner, dersom man ikke justerer for prisveksten. Andelen av dette som kan tilskrives veksten i antall tidligere AAP-mottakere på sosialhjelp er omtrent 170 millioner, altså en tredjedel av den totale veksten, skrev statistikksjef Ulf Andersen i en kronikk i Dagsavisen i april.

Nye anslag

På spørsmål om hvordan regjeringen med 90 millioner kan sies å kompensere kommunene for 170 millioner i økte sosialhjelpsutgifter, svarer Hauglie som følger:

- Det var snakk om foreløpige tall som Arbeids- og velferdsdirektoratet nå har justert ned. Det er 90 millioner det er snakk om i økte utgifter som følge av omleggingen.

Etter det Dagbladet får opplyst var veksten på 170 millioner kroner basert på all utbetalt sosialhjelp i løpet av året til de som gikk ut av AAP samme år. Beløpet omfatter dermed ikke bare sosialhjelpen som ble utbetalt etter avgangen fra AAP, men også eventuell sosialhjelp som ble utbetalt som supplering.

Hvor mange?

Også når det gjelder hvor mange mennesker som er blitt rammet av regjeringens omlegging av AAP-ordningen, har det versert ulike tall.

- Det har blitt sagt og skrevet at det dreier seg om 5-600 mennesker, men det riktige tallet nå er om lag 200, sier Hauglie.

- Men i kronikken skriver Ulf Andersen i NAV at innstrammingen har gitt 3 100 flere personer på sosialhjelp i 2018?

- Det er to forskjellige tall. De 200 er tidligere AAP-mottakere som står uten ytelser fordi perioden på arbeidsavklaringspenger er utløpt. De 3 100 er alle som nå er over på sosialhjelp, sier Hauglie.

KrF har snudd

Opposisjonen, i utgangspunktet støttet av KrF, har kjempet for å reversere endringene i AAP-ordningen. Nyttår 2018 ble maksimal stønadsperiode redusert fra fire til tre år og vilkårene for forlengelse skjerpet.

Men da KrF trådte inn i regjering ble det klart at partiet ville akseptere omleggingen. Standpunktet ble tydeliggjort tirsdag denne uka, da KrF falt ned på regjeringspartienes side i komitébehandlingen på Stortinget av to representantforslag om AAP-endringene fra SV og Arbeiderpartiet.

- Vi støtter vår egen regjering. Det er ikke enestående at et parti taper en sak og vinner andre, sa KrFs Geir Toskedal til Dagbladet i forkant av partiets landsmøte i Stavanger.

I intervjuet medga han at endringene ikke var hva KrF ønsket i 2017 og at partiet jevnlig har tatt opp saken med Anniken Hauglie. Nå avventer Toskedal evalueringene av ordningene som NAV skal bruke resten av året på.

- Jeg skulle ønske at denne ordningen ikke hadde rammet folk, men det er for tidlig å se noe endelig resultat. Vi følger med måned for måned, poengterte Toskedal.

Kan bli «justert»

Anniken Hauglie viser også til evalueringene som er under arbeid.

- Jeg er åpen for justeringer når resultatet av evalueringene foreligger, men det er for tidlig å konkludere med slikt nå, sier arbeidsministeren.

Hun fastholder at det var riktig og nødvendig å stramme inn på ordningen med arbeidsavklaringspenger.

- Vi har dokumentasjon som viser at enkelte har stått i denne midlertidige ordningen i 10-15 år, ja endatil så lenge som 20 år. I tillegg har mange som aldri var ment å havne på en midlertidig, helserelatert ytelse mottatt arbeidsavklaringspenger, som innvandrere uten norskopplæring og unge med lette psykiske lidelser, sier hun.

Reaksjoner

Dagbladet har snakket med flere mennesker som har fått føle omleggingen på kroppen. En av dem er Elin Marie Jahren som har slitt med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter at hun i 2012 ble truet av en rusmisbruker på jobb i rustjenesten.

- De bryter ned alt jeg har bygd opp. Jeg er redd for at jeg skal måtte selge leiligheten for å leie i et dyrere leiemarked. Det eneste jeg vil er å lage en trygg base for sønnen min og meg, sa hun til Dagbladet i februar.

Etter ett års sykmelding, mottok hun arbeidsavklaringspenger i påvent av å bli frisk og komme tilbake i jobb. Men i 2018 ble det stopp i utbetalingene.

- Livet mitt har forandret seg. Alt er håpløst. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne her, sa hun.