Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her er strandbaronenes ulovlige triks

Rikfolk tøyer grensene i strandsonen, og tar i bruk flere og flere ulovlige triks for å hindre vanlige folk i å bruke stranda. Men ikke la deg jage - loven er på din side.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARENDAL/KRISTIANSAND/OSLO (Dagbladet): Strandsonen er fri for alle. Men selv om friluftsloven forbyr at hytteeiere setter opp stengsler som holder allmennheten borte, dukker det stadig opp flere gjerder og stengsler som hindrer fri ferdsel. Badestrender og veier som har vært tilgjengelig for allmennheten i årevis, stenges når eiere roper etter privatlivets fred.

- Kombinasjonen av mye penger og attraktive eiendommer ser ut til å bringe fram det verste i folk, sier Rune B. Hansen i Økokrim.

Han har gjennomgått samtlige anmeldte saker etter friluftsloven i perioden 1995- 2003. De aller fleste sakene hører hjemme i den såkalte strandsonen. Flere av disse gjelder sjikanøse stengsler.

- Sjikanøse stengsler er en subtil måte å begrense allmennretten på. Et eksempel er det jeg kaller for «utmarksstengene», det vil si flaggstenger som er plassert 100- 200 meter fra hytta, sier Hansen.

- Bader likevel

- Man skal ikke uten videre la seg jage. Skulle man bli forsøkt jaget av hytteeieren, bør vedkommende avkreves svar på hva han mener gjør området til innmark, sier Hansen, som også oppfordrer politiet til å ha skillet mellom innmark og utmark klart for seg.

I går skrev Dagbladet om familien Skibelid som ble jagd bort fra stranda på øya til investor John Arild Ertvaag.

Retten til fri ferdsel:

  • Friluftsloven forbyr at hytteeier setter opp stengsler som holder allmennheten borte.
  • Begrepet hustomt er begrenset til en avstand på 65 meter fra hovedhuset. Utover dette vil friluftslovens krav om allmenn ferdsel normalt gjelde.
  • Retten til fri ferdsel er knyttet til begrepet utmark. Også utmark i privat eie.
  • Utmark er alt unntatt gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite, skogplantefelt og liknende områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig trengsel for eier eller bruker.
  • Bading skal skje i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte, og uten ulempe for andre.

- Jeg kjenner jo ikke saken i detalj. Men når avstanden til hovedhuset angivelig er 150 meter og det er umulig å se stranda fra huset, skal det veldig mye til at dette er innmark og at grunneier kan nekte folk å gå i land, sier Hansen.

I forrige uke brakte Dagbladet historien om millionæren Christian Bjelland som jager vekk unger fra badeplassen i elva fordi de skremmer laksen.

Hilde Bærheim (15) og vennene hennes bader selv om millionæren har satt opp forbudsskilt.

- Jeg synes det er dumt at vi ikke skal få bade her. Vi har badet her flere somrer før, og det skremmer ikke laksen. Derfor bryr vi oss ikke om skiltet og bader likevel, sier Hilde.

Lure triks

Og kranglene i strandsonen blir det flere og flere av.

- Problemet har økt de siste åra, sier høyesterettsadvokat Ole Christian Lyngholt, som har jobbet for Direktoratet for naturforvaltning.

I tillegg til gjerder som fysisk sperrer veien, er psykiske stengsler vel så utbredt. Hagemøbler, plener og flaggstenger ved stranda øker inntrykket av at eiendommen er privat.

Dagbladet har vært i kontakt med flere kommunale saksbehandlere på Sørlandet som kan fortelle at kreativiteten er stor når det gjelder ulovlig snikprivatisering. Her er noen av de mest brukte midlene grunneierne benytter seg av:

  • Fastboltret håndkle
  • «Gjenglemte» joggesko
  • Flaggstenger
  • Ankere
  • Blomsterurner
  • Solplasser
  • Fluktstoler
  • Steinmurer
  • Heller
  • Blomsterbed
  • Plener

Loven koster

Selv om problemet er utbredt, kvier mange kommuner seg for å gå til kamp mot millionærene.

- Kranglete grunneiere oppnår ofte viljen sin fordi kommunene inntar en passiv holdning. Men dette er et samfunnsansvar. Jeg forstår at det ikke er lett for en vanlig kommune med dårlig økonomi å kjempe mot noen som gjerne betaler noen hundre tusen bare for å la saken kjøre og gå i rettssystemet, sier Hansen.

Selv om kampen mot stengsler ikke er prioritert av kommunale myndigheter, kan enhver grunneier eller bruker få kommunens vurdering av om stengsel, hindringer, skilt og kunngjøring er lovlig. Det fastslår friluftsloven.

Rune B. Hansen i Økokrim tror ikke det er mange som kjenner til denne rettigheten.

- En slik kommunal vurdering ville utvilsomt ha medført at en lang rekke privatiserende stengsler hadde stått for fall.

Han mener det hersker stor uvitenhet blant folk om hvilke rettigheter en har.

Han synes det blir patetisk når grunneiere maler «privat» på svaberg som åpenbart er del av et utmarksområde.

- Det blir som å skrive «Porsche» på en folkevogn. Det hjelper ingenting, sier Hansen.

I tillegg er det lovstridig.

BADER LIKEVEL: Christian Bjelland jager vekk unger fordi de skremmer laksen. Hilde Bærheim (15) er helt uenig, og trosser laksebaronen. Her med nevø Daniel (2) på armen.